Steinar Bastesen (Kp) [11:29:48]: Jeg har et spørsmål til justisministeren:

«Det har i den siste tiden vært flere tilfeller der innsatte har dødd etter overdose. Narkotikaproblemet er svært komplekst, men når man ikke makter å redusere, for ikke å snakke om hindre, omsetning av narkotika i fengslene, hvilke tiltak skal da til i det sivile samfunnet for å hindre omsetning?

Hvordan ser statsråden på dette problemet, og vil det bli satt i gang forsterkede tiltak for i alle fall å redusere dette problemet?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:30:22]: For det første vil jeg uttrykke at ethvert dødsfall som skyldes overdose, i fengsel og hvor det ellers måtte finne sted, er ett for mye.

Innsatsen mot rusmisbruk må rettes mot hele kjeden, fra dyrking og produksjon til forebyggende tiltak for å hindre nyrekruttering til misbruk, til behandling av rusmiddelmisbrukere og til gjennomføring av straffetiltak.

Politiet skal konsentrere sin innsats mot bakmennene. Opprettelsen av CATCH, som senere har gått inn i Nye Kripos, har effektivisert politiets arbeid. Dette gir seg utslag i store mengder beslaglagt narkotika.

Skadereduserende tilbud til de mest belastede rusmiddelmisbrukerne, som sprøyterom og legemiddelassistert rehabilitering i og utenfor fengslet, kan bidra til å redusere den narkotikarelaterte kriminaliteten, overdosedødsfallene og rusmisbruket innenfor og utenfor fengselsmurene.

Kontroll- og rehabiliteringsarbeidet i fengslene ble styrket i den nye straffegjennomføringsloven. Den landsomfattende undersøkelsen «Levekår blant innsatte», fra 2004, dokumenterer at ca. 60 pst. av alle innsatte kan defineres som tunge stoffmisbrukere før innsettelse i fengsel.

De senere år har man kunnet se en tendens til mindre misbruk innenfor murene. Dette skyldes økt og mer målrettet kontrollaktivitet og en styrket innsats med rehabiliterende tiltak.

Det er svært omfattende kontrolltiltak i fengslene, både overfor innsatte og besøkende. Dette gjelder f.eks. bruk av narkotikahund, besøkskontroller, ransakinger og visitasjoner. I samarbeidet mellom kriminalomsorgen og politiet vektlegges nødvendigheten av informasjonsutveksling mellom de to etatene.

Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet lager nå et felles rundskriv om ansvarsfordelingen for innsatte og domfelte rusmisbrukere, mellom kriminalomsorgen, helsetjenesten og sosialtjenesten. Samarbeidsrundskrivet skal sikre at innsatte rusmisbrukere med behov for behandling får oppfølging under fengselsoppholdet, i løslatelsesfasen og ute i samfunnet etter endt dom.

Det skal i 2005 etableres koordinerende rusteam i alle større fengsler. Rusteamene skal ha et særlig ansvar for informasjon og koordinering av rusarbeidet i fengslene og ta initiativ til kompetanseutvikling på området.

Regjeringen vil i løpet av våren fremme en odelstingsproposisjon som skal gi grunnlag for etablering av et narkotikaprogram med domstolskontroll etter «drug court-modellen» i Irland og Skottland. Målet med denne ordningen er å gi et rehabiliteringstilbud som alternativ til fengsel for tunge rusmisbrukere.

Steinar Bastesen (Kp) [11:32:38]: Jeg takker for svaret.

Det har vært antydet at advokater og annet personell innen rettspleien har medvirket til omsetning av narkotika i fengslene. Videre har det blitt hevdet at det er et problem at advokater og andre innen rettspleien og fengselsvesenet blir presset eller truet til slik medvirkning.

Dødsstraff er, som kjent, ikke tillatt i Norge.

Hvordan ser statsråden på dette problemet, og hva vil bli gjort for å hindre at trusler skal skremme personer innen rettspleien?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:33:19]: Jeg har ikke noen alminnelig kjennskap til at advokater opptrer slik som her er sagt. Men vi har, som sagt, en skjerpet besøkskontroll. Og jeg tror man kan si, hvis man skal skjære inn til beinet, at alt i alt fungerer fengslene som effektiv avrusning for veldig mange.

Men det er klart at det største problemet er før og etter. Det var derfor jeg også la vekt på det i svaret til representanten Bastesen. Det hjelper jo ikke om man blir avruset i fengslet, hvis det ikke er noen som følger en opp etterpå.

Det andre problemet, som vi har hatt noen tragiske eksempler på, er at man ikke har hatt gode nok samarbeidsrutiner mellom helsetjenesten ute som har ansvaret inne i fengslene, og de som er i fengslene. Det er derfor vi legger vekt på å få det rundskrivet som jeg nevnte, slik at det ikke skal være noen vanntette skott. For man kan ikke gi fra seg helseopplysninger uten samtykke, og jeg tror at hvis man bruker samtykkeregelen, vil en innsatt sørge for at fengselsansatte vet om et rusmisbruk, slik at man f.eks. ikke får en uheldig kombinasjon av medikamenter.

Disse tiltakene i sum skal nettopp gjøre livet bedre og bidrar til å forhindre de overdosedødsfallene som var representantens anliggende.

Steinar Bastesen (Kp) [11:34:26]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har et tilleggsspørsmål:

Flere har tatt til orde for at man får etablert besøksrom med fysiske hindre mellom de innsatte og gjester. Det er også foreslått at hvert fengsel får sin egen narkotikahund.

Hvordan ser statsråden på dette forslaget, og vil det bli etablert spesielle fysiske ordninger som hindrer direkte kontakt mellom innsatte og personer utenfor fengslet som møter de innsatte?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:34:59]: I tillegg til kontrollen har vi forskjellige soningsregimer. I de strengeste soningsregimene er det nok liten kontakt. Men folk soner under forskjellige forhold. Noen soner tungt og strengt fordi de tilhører den typen kriminelle – og da er vi dessverre nødt til å gjøre det slik. Slik må samfunnet beskytte seg.

Så er det andre som soner under helt andre forhold. Den største gruppen vi snakker om her, er mennesker som sliter tungt, og som vi må møte med en kombinasjon av tiltak i samarbeid mellom kriminalomsorg, helsemyndighet og andre.

Kontrolltiltakene våre er der. Jeg kommer selvfølgelig til å se på om de kan bli bedre, men de har blitt intensivert. Vi bruker hunder – jeg har sett hundene – og det er klart at de er ganske effektive. Hele dette kontrollregimet, som jeg tok opp i det første svaret til representanten Bastesen, er altså skjerpet.

Men jeg må understreke at skal vi ha noen som helst sjanse til å hjelpe mennesker, er vi nødt til å få til et enda bedre samarbeid mellom helsetjenesten både før soning, under soning og etter soning. Da kan vi kanskje forebygge noen tragedier. For representanten og jeg deler sorgen over det som inntreffer i slike situasjoner.