Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:28]: Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«En nullvisjon krever bedre opplæring, samtidig som vi vet at 72 pst. av norske bilførere mener det er greit å bryte trafikkregler og ta sjanser i trafikken. Men en nullvisjon er vel like avhengig av bedre veier og kjøretøyer.

Er statsråden enig i at den utbyggings- og utbedringshastighet vi har på våre veier, som f.eks. i Hedmark, for å bidra til en såkalt nullvisjon, er mangelfull?»

Statsråd Torild Skogsholm [11:45:55]: Innledningsvis vil jeg vise til mitt svar på spørsmål 19 i spørretimen onsdag 28. januar 2004 fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold samt spørsmål 20 i spørretimen onsdag 11. februar 2004 fra stortingsrepresentant Thore Aksel Nistad angående ulykkesbelastningen på E6 mellom Hamar og Lillehammer og andre belastede strekninger.

I perioden 2002–2005 er en stor andel av utbyggingsinnsatsen rettet mot de mest ulykkesbelastede delene av stamvegnettet, med bl.a. bygging av nye firefeltsveger på E6 i Østfold og på E18 i Vestfold. Videre er det lagt stor vekt på å bygge midtdelere på to- og trefeltsveger og på gjennomføringen av mindre sikkerhetstiltak. Erfaringene så langt viser god bedring av sikkerheten.

I St.meld. nr. 24 for 2003-2004 Nasjonal transportplan 2006-2015 er det redegjort for Regjeringens trafikksikkerhetspolitikk. Nullvisjonen skal fortsatt være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen har ført til at arbeidet med å bedre sikkerheten i vegtransporten har fått en mer målrettet karakter, med særlig sikte på å forebygge de mest alvorlige ulykkene. Det meste av dagens riksvegnett er bygd med langt lavere sikkerhetsstandard enn det som i dag legges til grunn ved bygging av nye veger.

Samferdselsdepartementet vil styrke innsatsen for å bygge sikkerhet inn i nye og eksisterende veganlegg. Dette innebærer utbygging av høytrafikkerte stamveger til fire felt, bl.a. på E6 fra Gardermoen i Akershus til Kolomoen i Hedmark, og videre mer bruk av midtrekkverk på to- og trefelts veger. Videre er det lagt til grunn en kraftig økning av bevilgningene til å gjennomføre mindre investeringstiltak eller såkalte punkttiltak, bl.a. på grunnlag av trafikksikkerhetsrevisjoner.

Det samordnede trafikksikkerhetsarbeidet, også utover rene infrastrukturforbedringer, er presentert i handlingsplanen for trafikksikkerhet på veg for perioden 2002–2011, utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Politidirektoratet og Trygg Trafikk. På bakgrunn av St.meld. nr. 24 for 2003-2004 blir denne revidert for perioden 2006-2015 i samarbeid med de samme instanser pluss Sosial- og helsedirektoratet og koordinert med trafikksikkerhetsinnsatsen i andre etater.

Videre vil Statens vegvesen i mai 2005 legge fram høringsutkast til nye normaler for vegutforming. Det er i de nye normalene lagt vekt på å bedre sikkerheten i vegsystemet. Viktige tiltak er midtrekkverk og sikre kryssløsninger. Dette innebærer bl.a. sikrere løsninger for alle trafikantgrupper, også for gående og syklende.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:49:16]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er ikke helt fornøyd med svaret på spørsmålet om statsråden er fornøyd med utbedrings- og ikke minst utbyggingshastigheten som vi har på våre veier, f.eks. i mitt hjemfylke, Hedmark.

Det er ikke tvil om at hvis vi skal ha en nullvisjon, må våre veier utbygges og utbedres. Vi har jo sett et greit eksempel på det med E18 i Vestfold. Den ble før kalt dødsveien, med mange alvorlige ulykker. Så ble den bygd ut til fire felt med midtdeler, og nå er det ikke ulykker der lenger. Det er klart at det hjelper å bygge ut våre veier. Det er ikke tvil om det. Derfor må jeg spørre statsråden en gang til om hun er fornøyd med den utbyggingshastighet og den utbyggingsmengde vi har i dag, f.eks. i Hedmark, og ellers i landet.

Statsråd Torild Skogsholm [11:50:06]: Vi har klart å få opp utbyggingshastigheten i en lang rekke prosjekter. Det er jeg veldig fornøyd med. Så vil jeg samtidig understreke at det er mange oppgaver som står igjen innenfor samferdselssektoren. Det er en av årsakene til at jeg har veldig lyst til at denne regjeringen skal fortsette, slik at vi kan følge opp de utfordringene vi har nettopp på dette området.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:50:32]: Hvis mine tall er riktige, ble 237 drept i 2004. Det var 12 096 skadde, altså skadde som ble politietterforsket. Det er klart at dette er høye tall, som har vært forholdsvis like i mange år. Samtidig vet man at vi har ca. to millioner biler i Norge. Gjennomsnittsalderen er ca. ti år. Det skyldes bl.a. avgifter. Når vi ser at veiene slites ned for mer enn vi øker investeringene for å utbedre våre veier, å bygge dem ut, må det et krafttak til. Derfor stiller jeg dette spørsmålet, for våre veier blir dårligere og dårligere ettersom bilmengden og bilbruken øker. Derfor har jeg et sterkt ønske om at statsråden presser på alt hun kan for at vi skal bruke mye mer penger og gjøre en større innsats for at våre veier blir sikrere for dem som kjører, sykler, går etc. Det er alvorlig og noe som både våre sentrale og mindre sentrale strøk trenger.

Statsråd Torild Skogsholm [11:51:42]: Jeg har lyst til å påpeke tre ting i denne sammenheng.

Det er viktig å satse på videre samferdselsutbygging og infrastrukturutbygging. Det er helt klart, av forskjellige årsaker. Samtidig har jeg lyst til å minne om at det registrerte antall drepte for 2004 var 257. Det er et nivå som vi nesten må tilbake til 1950-tallet for å finne, eller til den tid da bilen ble frigitt. På 1970-tallet hadde vi dobbelt så mange drepte på norske veier. I mellomtiden er trafikken tredoblet. Dette tilsier at vi har bygd mange flere veger. Vi har fått mer trafikk. Likevel har vi klart å gjøre en innsats i forhold til trafikksikkerhet som har redusert tallet. Men vi er ikke fornøyd. Det betyr at vi har en jobb å gjøre. Når det sies at 72 pst. av norske bilførere mener at det er greit å bryte trafikkreglene, har vi en kjempejobb å gjøre, men vi skal også gå videre med infrastrukturutbygging.