Lena Jensen (SV) [11:39:11]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I Skjervøy er det igangsatt et spennende forsøk med videregående opplæringstilbud innenfor «Kyst og fisketurisme». Forsøket tar sikte på både å by elevene tilrettelagte opplæringsløp samt å bygge kompetanse i krysningen mellom to studieretninger. Til tross for gode erfaringer har søknad om videre forsøk blitt avslått av Utdanningsdirektoratet, med begrunnelsen at det er lite hensiktsmessig med slike forsøk, da det nå lages nye læreplaner og struktur i videregående opplæring.

Støtter statsråden denne begrunnelsen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:39:44]: Dette forsøket var tenkt iverksatt fra høsten 2005 og er derfor ikke en videreføring av en eksisterende ordning. Troms fylkeskommune søkte om godkjenning for å starte opp med dette forsøket høsten 2005, og Utdanningsdirektoratet har gitt søknaden en grundig behandling. Direktoratets avslag fra 1. februar i år har sitt grunnlag i to forhold. For det første mener direktoratet at opplegget samlet sett ikke gir elevene en tilfredsstillende sluttkompetanse. For det andre mener direktoratet at det er lite hensiktsmessig med et slikt forsøk på det nåværende tidspunkt, fordi vi er inne i arbeidet med nye læreplaner og ny struktur i videregående opplæring.

Dette er fylkeskommunen innforstått med, og man har derfor ikke påklaget avgjørelsen til departementet. Jeg ønsker derfor å avvente saken for å se om det innenfor de nye programområdene for videregående opplæring vil være en mulighet for skolen på Skjærvøy til å få handlingsrom til å gi elevene et tilsvarende tilbud der sluttkompetansen er tilfredsstillende.

Lena Jensen (SV) [11:40:39]: For en uke siden hadde vi en debatt i Stortinget om skole på arbeidsplass, der Høyres skolepolitiske talsmann uttalte følgende:

«Høyre er ikke redd for at ulike modeller prøves ut og settes i system, snarere tvert imot.»

Skjærvøy skole har tatt grep for å sikre elevtallet ved å tilby studieretningen «Kyst- og fisketurisme». Det er et tilbud som er framtidsrettet, hvor man har samarbeidet med det lokale næringsliv, og et tilbud som vil sikre kysten en kompetanse som er absolutt nødvendig.

Halvårsrapporten for dette forsøket, som har vært i gang et halvt år, viser at kvaliteten på dette tilbudet er høy. Det er for meg uforståelig at man da får avslag på søknaden til det videre forsøket.

Jeg hadde i dag håpet på et mer positivt svar fra statsråden. Hvilken type grep vil statsråden ta, og vil hun følge opp dette videre?

Statsråd Kristin Clemet [11:41:46]: Vi skal fra 2006 gjennomføre en stor reform i grunnskolen og i videregående opplæring som heter Kunnskapsløftet. Den innebærer både en strukturreform og en kulturreform i videregående opplæring. Noen kommuner, noen fylker, kommer kanskje til å søke om å starte på deler av reformen fra 2005. Jeg skal ikke gå langt inn på den reformen, men det er Regjeringens viktigste svar på de skolepolitiske utfordringene vi har.

Når det gjelder forsøk i norsk skole, har vi lange tradisjoner for det. Det var viktigere jo mer skolen ble styrt sentralt og rigid fra sentralt hold, og det er det jo mindre av nå. Fortsatt har vi forsøksbestemmelser, og de forsøksbestemmelsene blir forvaltet av Utdanningsdirektoratet. Her har det altså vært en søknad inne som er blitt avslått etter en grundig behandling. Jeg har nå gitt uttrykk for hva Utdanningsdirektoratet har begrunnet det med. Man har en klageadgang til departementet som kan nyttes, men så vidt jeg har fått oppgitt, er fylkeskommunen innforstått med avslaget og ønsker ikke å påklage det. Hvis det blir påklaget, kommer det på mitt bord, og først da vil jeg eventuelt ta stilling til det.

Lena Jensen (SV) [11:43:00]: En del av denne begrunnelsen, som også statsråden refererer til, er at Utdanningsdirektoratet har sagt at det er lite hensiktsmessig med slike forsøk, da nye læreplaner og struktur i videregående skole skal opp til ny vurdering. For meg er det en argumentasjon som ikke kan holde vann i det hele tatt, når vi ser at skoler er på gang. Det finnes også flere ulike typer forsøk andre steder i landet med tilrettelagt opplæring for den enkelte elev, forsøk som er knyttet opp mot arbeidslivet og den kompetansen man i den regionen har behov for.

Jeg håper at statsråden når hun får denne saken på sitt bord, vil være positiv til det engasjementet man viser i lokale skoler både for å kunne opprettholde den lokale videregående skolen og for å sikre den kompetansen som er i lokalmiljøet.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Mener statsråden at det er viktig å legge vekt på de kriteriene som jeg nå har nevnt?

Statsråd Kristin Clemet [11:44:09]: Noe av det første Regjeringen gjorde da vi kom inn i regjeringskontorene, var å endre regelverket for å drive forsøk i norsk skole, i den forstand at vi gjorde regelverket mye mer liberalt. Vi tok også initiativ til å delegere forvaltningen av regelverket til det daværende Læringssenteret, nå Utdanningsdirektoratet. De har avgjort denne søknaden helt i henhold til reglene. Selv om vi har et liberalt regelverk, innebærer ikke det at alle søknader skal godkjennes, for da behøver man jo ikke å søke om noe – da kan man jo bare gjøre alt. Det ble gitt to begrunnelser. Den ene er den som ble nevnt av spørreren. Den andre er at opplegget ikke gir elevene tilfredsstillende sluttkompetanse.

Nå mener representanten Jensen at denne begrunnelsen ikke holder vann, men hvis søkeren er av samme oppfatning, kan altså denne avgjørelsen påklages, og hvis den kommer på mitt bord, vil jeg ta stilling til den klagen. Etter de opplysningene jeg har fått, vil den ikke komme dit, men det er opp til søker.