Arne Sortevik (FrP) [11:31:11]: La oss håpe at det blir unødvendig med en slik overgang.

Jeg har et spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Ved behandling av St.meld. nr. 30 (2003-2004) ble samarbeid mellom foreldre og skolen understreket som viktig for å nå skolens opplæringsmål. Omfang og innhold er imidlertid svært varierende blant skolene. Utvikling av samarbeid krever initiativ. Fra andre land kjenner vi ordninger der foreldre, foresatte, besteforeldre og andre på ulike måter deltar i skoletiden. Effekten er både ro i undervisningen og stimulans, spesielt til lesing og regning.

Vil statsråden ta initiativ til å etablere slike ordninger også i Norge?»

Statsråd Kristin Clemet [11:31:57]: I Norge har Foreldreutvalget for grunnskolen siden opprettelsen i 1976 arbeidet for aktiv foreldredeltakelse i grunnskolen. Gjennom en rekke prosjekter og ved ulike former for informasjon er foreldrene blitt trukket inn i skolearbeidet på mange forskjellige måter. FUG har imidlertid ikke hatt noen prosjekter spesielt beregnet på eldre mennesker.

Under et skolebesøk i Sverige i 2003 møtte jeg eldre som gjennom sitt frivillige engasjement i skolen var blitt en stor og viktig ressurs for elevene, ikke minst sosialt. I Sverige kalles dette «Farmor och Morfar i Skolan». Tiltaket ble også omtalt i norsk presse i forbindelse med besøket der.

Den 8. august samme år ble det holdt et møte i departementet der representanter for Seniorsaken Norge, Norsk Pensjonistforbund og pensjonister og rektor knyttet til Bøverbru skole i Vestre Toten kommune deltok. Denne skolen har siden 1999 hatt et prosjekt der pensjonister er knyttet til skolen, og der både disse og elevene har stort utbytte av samarbeidet. Også andre steder i Norge har pensjonister og eldre på ulike måter vært knyttet til skolen, men sjelden som et planlagt og systematisk tiltak.

Departementet gav på møtet uttrykk for at det var ønskelig å følge opp med et prosjekt for utprøving av modeller for å benytte eldre som ressurs i skolen. Det ble bestemt at det daværende Læringssenteret skulle få i oppgave å drive prosjektet som fikk navnet «Skolebesteforeldre».

Skolebesteforeldre som idé handler om å utvikle kontakt og samhandling mellom barn og eldre gjennom skolen. I de nærmeste årene vil eldre utgjøre en stor gruppe i samfunnet. Flere kan regne med mange år med god helse og overskudd. De har en variert yrkes- og erfaringsbakgrunn, og eldre utgjør en betydelig og viktig ressurs i samfunnsnyttig arbeid. De vil samtidig ha glede av meningsfylte oppgaver på tvers av generasjoner og andre skiller i samfunnet. På en naturlig måte bidrar de eldre til overføring av kultur, tradisjoner, historie, kunnskap og erfaring. Ved å knytte nærmere bånd mellom gammel og ung øker trivsel og trygghet for alle, også utenom skoletiden. Både gammel og ung skal oppleve dette som positivt, en vinn-vinn-situasjon.

Skolebesteforeldre skal ikke erstatte noen av skolens personale, men være en tilleggsressurs for skolen. Det er viktig at de kjenner ansvar og har interesse for barnas utvikling og trygghet. Ordningen baserer seg på frivillighet, og er i prinsippet ulønnet.

Hovedmålsettingen er å etablere gode modeller i skolen for utvikling av samvær og samhandling mellom generasjoner.

Pilotskoler skal prøve ut modeller for engasjement av skolebesteforeldre i grunnskolen. De rekrutterer frivillige skolebesteforeldre som ønsker å delta, og prosjektet skal sørge for gode kanaler for erfaringsutveksling og informasjon mellom pilotskolene og andre interesserte. Pilotskolene er spredt over hele Sør-Norge og Trøndelag. Skolene utveksler erfaringer underveis og har en felles samling i året. Første samling ble holdt 23. mars 2004. Prosjektet varer ut skoleåret 2005/2006.

Styringsgruppen for prosjektet ble etablert høsten 2003 og består av representanter for departementet, Utdanningsdirektoratet, Norsk Pensjonistforbund, Seniorsaken Norge, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet.

Departementet ser med spenning frem til avslutningen av prosjektet. De erfaringene som gjøres, vil være av stor betydning for det videre arbeidet med å trekke nye grupper mennesker inn i skolens hverdag.

Arne Sortevik (FrP) [11:34:56]: Jeg takker for et utfyllende svar på ett av de områdene det er pekt på, nemlig besteforeldre. I mitt spørsmål spør jeg om ordninger som omfatter både foreldre og foresatte, i tillegg til besteforeldre og andre.

Det er slik at mange foreldre og foresatte har både tid, vilje og interesse av å komme inn i skolen i skolens tid og være aktivt til stede på ulike måter. Jeg tror at vi kan utvide og forsterke medvirkningen fra foreldre og foresatte utover dagens organisering, som vi kjenner gjennom FAU-ene og skolemiljøutvalgene som etter hvert nå kommer på plass. Mange foreldre og foresatte ønsker en annen form for medvirkning uten å være organisert eller valgt inn. Like fullt ønsker de å være til stede. Dette er et potensial for skolen som skolen må åpne for. Jeg håper at det kan tas initiativ også for prosjektarbeid sammen med FUG på dette.

Statsråd Kristin Clemet [11:36:00]: For det første tror jeg det foregår mye interessant mange steder. Det er interessant å se at når skoler f.eks. skal satse mer på leseopplæring eller matematikk, som er nevnt i spørsmålet, er ofte et av tiltakene et bedre samarbeid med foreldre og foresatte og gjerne også andre pårørende.

Det er kjent at på dette ene punkt hadde Regjeringen et litt annet forslag vedrørende organiseringen av foreldresamarbeidet da vi fremmet vår melding Kultur for læring. Det er ikke viktig nå, men det som kanskje er viktig, er at jeg i hvert fall den gangen drømte om at kommunestyrene skulle bringe hjem-skole-samarbeidet på dagsordenen og rett og slett debattere: Hvordan samarbeider vi, og hvordan ønsker vi å samarbeide med foreldrene i vår skole her i denne kommunen? Det vil sikkert variere avhengig hva slags kommune det er.

Nå vet jeg at det opprettes stadig flere kommunenes foreldreutvalg også, og jeg tar gjerne initiativ til å drøfte nærmere med FUG hvordan vi kan samarbeide om å stimulere til denne typen samarbeid, og hvordan vi også kanskje kan stimulere kommunene til å sette dette på dagsordenen i kommunestyrene.

Arne Sortevik (FrP) [11:37:06]: Igjen – takk for svaret. Det høres veldig bra ut. Jeg understreker nok en gang hvor viktig det er å videreføre Foreldreutvalget for grunnskolen slik vi har hatt det og kjent det, og slik vi fortsatt har det og kjenner det.

Til slutt: Deltakelse fra foreldre på skolen i skoletiden har to andre dimensjoner som jeg gjerne vil sende med på veien. Statsråden nevnte i det foregående spørsmålet at hun var «vidåpen» for forslag, så da benytter jeg anledningen. Det ene gjelder tilsynsdimensjonen. Det at voksne, foreldre og foresatte, er til stede, kan innpasses i en tilsynsordning ved skolens virksomhet. Det kjenner vi også fra andre land. Det andre går på sikkerhets- og vaktholddimensjonen, som kan omfatte enkle forhold som trafikksikkerhet, trafikksikring. Det kan vi dra videre til tiltak for å bekjempe mobbing og til og med til regulært vakthold, om det skulle være nødvendig. Så jeg håper at statsråden også vil se på denne typen oppgaver og i samarbeid med FUG drøfte om det også kan utredes nærmere.

Statsråd Kristin Clemet [11:38:18]: Jeg tror det er ganske vanlig, spesielt i de store byene, at foreldre er involvert når det gjelder trafikksikkerhet og den typen spørsmål. Det er positivt, selv om mitt inntrykk er at foreldre også gjerne vil bli involvert i det som mer dreier seg om skolearbeid og skolens innhold.

Når det gjelder tilsyn, har vi en annen tilsynsordning. Det er riktig, så vidt jeg vet, at bl.a. Danmark har hatt en tilsynsordning basert på foreldretilsyn, men hvis jeg ikke erindrer helt feil, tror jeg man er på vei bort fra det, i den forstand at Danmark nå drøfter å skjerpe sitt tilsyn bl.a. med friskolene, og at det kanskje kommer et annet system der.

Ranveig Frøiland hadde her teke over presidentplassen.