Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:23:10]: Spørsmålet mitt går til utdannings- og forskningsministeren:

«En meningsmåling nylig viste at to av tre var imot reklame i skolebøker. Organisasjoner som Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Utdanningsforbundet, Forbrukerombudet, Kreativt Forum og Framtiden i våre hender har uttalt at de ønsker reklameforbud i skolen. I Sverige benytter mange grunn- og videregående skoler seg av skolebøker sponset av næringslivet. Det finnes i dag ikke noe klart regelverk for dette i norsk skole.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å hindre kommersialisering av skolen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:23:47]: Som jeg sa tidligere i spontanspørretimen i dag, tror jeg de aller fleste vil være enige om at skolen ikke skal være en arena for reklame og kommersielt press.

En undersøkelse som ble gjennomført i 2003 av Statens institutt for forbrukerforskning, viste også at omfanget av markedsføring i skolen pr. i dag er lite. Når flere organisasjoner nå, bl.a. gjennom et felles brev til meg, ønsker et lovforbud mot reklame i skolemateriell, er det først og fremst for å forhindre reklame i fremtiden.

Jeg har, også tidligere i dag, uttrykt en viss skepsis til å innføre et lovforbud, fordi det er vanskelig å finne en fornuftig avgrensning. Det er f.eks. bred enighet om at vi skal stimulere til at skoler og lærere skal bruke varierte læremidler og ulike opplæringsarenaer. Det krever bl.a. flere læremidler enn bøker, slik som aviser, tidsskrifter og Internett, hvor det som regel også er reklame. Utstyr og produkter som brukes i skolen, kan også representere en kommersiell påvirkning, f.eks. ved bruk av logo. Videre er det et mål at skole og lokalt arbeids- og næringsliv skal etablere partnerskap, noe som bl.a. kan innebære bedriftsbesøk, prosjektarbeid for elever, hospitering for lærere, lærerdeltakelse på bedriftsinterne besøk og forelesere fra bedriftene på skolene. Dette illustrerer noen av de gråsoner som kan oppstå.

På et møte departementet hadde med de nevnte organisasjonene i forrige uke, ble spørsmålet om reklame i skolen drøftet. Det var likevel et lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen som reelt sett ble diskutert. Et slikt forbud er juridisk ikke vanskelig, men det er noen problematiske sider. Dersom vi begrenser oss til å innføre et lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen og på den måten trekker opp en markant grense, vil vi samtidig gi et sterkt signal om at lovforbudet ikke gjelder på alle andre områder i skolen. Som allerede nevnt, utgjør lærebøkene en stadig mindre andel av læremidlene skolen bruker i dag, og et eventuelt forbud mot reklame i lærebøker vil dermed nærmest kunne få symbolsk betydning.

Opplæringsloven med forskrift har i dag ikke noe forbud mot reklame, men det ligger implisitt i bestemmelsen om rett til gratis opplæring i opplæringsloven at det ikke kan stilles krav om gjenytelser når det gis gaver til skolen. Dette innebærer at det allerede er innført et forbud mot sponsing i form av motytelser. Det er opp til skoleeier og den enkelte skole å vurdere hvilke læremidler de vil bruke, og hvilke partnere de ønsker et samarbeid med.

Jeg har i utgangspunktet tillit til at skoler, foreldre og lokale politiske organer kan vurdere hvor grensen går for kommersielt press og uheldige samarbeidsrelasjoner. For å hjelpe skoleeiere og skoler i denne vurderingen vil departementet utarbeide en veileder for håndtering av reklame og kommersielt press i skolen, herunder også sponsing. De tidligere nevnte organisasjonene er invitert til å kommentere utkast til veileder før den ferdigstilles.

Jeg vil også sette i gang en utredning for å vurdere om det finnes fornuftige måter å lovregulere dette feltet på. Utredningen vil kartlegge ulike alternativer og konsekvenser, og de nevnte organisasjoner er også invitert til å komme med konkrete forslag.

Til syvende og sist er det skolene som skal håndtere konkrete situasjoner som oppstår rundt reklame og kommersielt press i skolen. Det er derfor viktig at en eventuell regulering av dette feltet er fornuftig og mulig å etterleve i praksis.

La meg bare avslutte med å si to ord om den nevnte svenske undersøkelsen. Så vidt vi har kunnet bringe i erfaring, dreier dette seg om en undersøkelse gjennomført av Lærerforbundet som viste at 60 pst. av grunnskolene i Sverige på slutten av 1990-tallet hadde blitt sponset av foretak eller organisasjoner, og at majoriteten av lærerne som svarte, kunne tenke seg å takke ja til sponsortilbud under forutsetning av at sponsorene ikke påvirket innholdet i undervisningen.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:27:21]: Jeg vil takke statsråden for et grundig svar om et tema som opptar veldig mange. Det er ikke noe rart, for dette handler om å beskytte barna våre mot et mye sterkere kjøpepress i framtiden. Vi har sett at det har vært et veldig bredt engasjement fra flere instanser, og det synes jeg er meget prisverdig.

Situasjonen er den at det er noen arenaer som vi mener skal være reklamefrie for ungene våre. Jeg synes det på mange måter blir en fallitterklæring for velferdssamfunnet vårt hvis vi med all den kunnskapen vi har i dag, ikke klarer å beskytte de minste barna våre mot reklame i skolebøkene. En kan godt si at en veileder vil være et hjelpemiddel, men allikevel vil dette være et uforpliktende verktøy for kommunene. Det er problemstillingen i dag.

Selv om jeg på et vis forstår den prinsipielle tilnærmingen som statsråden prøver å ta til det, med at det er skolen som skal ha ansvaret, er dette helt uforenelig med at vi skal ha styring. Vi vet at kommuneøkonomien er så dårlig at mange ikke har noe valg i dag.

Statsråd Kristin Clemet [11:28:33]: Jeg deler ikke helt denne virkelighetsbeskrivelsen. Jeg vil egentlig ikke si at min innfallsvinkel her er spesielt prinsipiell. Den er vel snarere ganske praktisk. Poenget er: Er det mulig å finne en lovregulering som er til å leve med for skolene, og som kan få oppslutning? Jeg har ikke sett noen slik. Jeg vil gjerne utrede det. Hvis det er noen som har noen forslag, er jeg vidåpen for å motta konkrete forslag. Jeg har ikke sett det fra noen partier i Stortinget, ikke fra noen av organisasjonene, og det er et praktisk problem. Men likevel har jeg sagt at jeg vil igangsette dette arbeidet, og, som sagt: Alle kan komme med forslag.

Jeg synes det er talende i og for seg at når alle har dette engasjementet, og det ikke er noe særlig reklame i skolen, viser det kanskje at det er mulig å mobilisere det personlige ansvaret, at folk tar ansvar. Norsk skole har jo ikke noe behov for reklamefinansiering mer enn andre. Vi har mer ressurser enn alle andre i verden, så det er ikke noen nødvendighet for å drive skole.

Jeg må legge til at det er en annen liten gråsone. Jeg har barn selv. Det som kommer i deres ransler – og skolen har brukt dem som postkontor – og som etter min vurdering er av størst kommersiell betydning, er henvendelser fra idrettsbevegelsen som ganske kort etterpå medfører krav om kjøp av utstyr som er påført reklame. Hvordan skal vi forholde oss til det?

Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:29:49]: Først har jeg lyst til å si at de konsekvenser vi har sett i en del kommuner allerede, er at kommunestyrene har ønsket å innføre reklame i skolebøkene. Det blir begrunnet med dårlig kommuneøkonomi.

Etter sterkt press fra foreldre og ansatte har det blitt stoppet en del plasser. Jeg må si at dette må vi ikke gjøre til et spørsmål om teknikk, om jus. Det er helt klart at dette er et politisk spørsmål. Hvis vi ønsker det – nå er det klart at det er statsråden som sitter på den juridiske kompetansen i departementet – er det fullt mulig å klare å komme med et slikt forslag. Jeg har stor forståelse for at statsråden ønsker å se på alle sidene ved dette, men de politiske signalene og det vi ser av meningsmålinger ute i samfunnet vårt, viser at det er sterk motstand mot et slikt forslag. Mange Høyre-politikere har gitt uttrykk for at dette er en utvikling de ønsker velkommen.

Statsråd Kristin Clemet [11:30:46]: Jeg har lovet å utrede det. Jeg skal love at den utredningen skal bli gjort så snart som mulig. Og skulle det skje så galt at regjeringsalternativet overtar etter valget, skal utredningen ligge klappet og klar, slik at de på noen få dager kan gjennomføre et slikt forbud.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:31:01]: Det er flott.