Øystein Hedstrøm (FrP) [11:15:40]: Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«TV2 Nettavisen har avdekket prisjuks hos matvarekjedene ved at det oppgis inntil 21 pst. for lave priser på matvarene. Matvarekjedene står for 98 pst. av omsetningen i dagligvaremarkedet, og en sabotering av markedsføringslovens intensjoner kan bety negative utslag for forbrukerne.

Hva vil statsråden foreta seg slik at konsumentene sikres korrekt prisinformasjon?»

Statsråd Laila Dåvøy [11:16:15]: Saken som representanten Hedstrøm tar opp, gjelder hvilke priser matvarekjedenes hovedkontorer oppgir på ulike varer. Disse kan variere fra butikkprisen, uten at dette i seg selv er noe galt. Etter konkurranseloven skal den enkelte butikk ha mulighet til å påvirke prisene. Avisene legger imidlertid hovedkontorets priser til grunn i sine matvarebarometre.

TV2 Nettavisen har undersøkt om prisene kjedene oppgir, er de samme som gjelder ute i butikkene, og funnet til dels betydelig variasjon mellom oppgitte og faktiske priser. I enkelte tilfeller er prisene lavere i butikkene, men i de langt fleste tilfeller er de høyere.

Den vanlige forbruker vil gå ut fra at den prisen som står oppført i barometeret, vil de også finne i kjedens butikker. Dersom TV2 Nettavisens undersøkelse er riktig, gir barometrene villedende informasjon til forbrukerne. Det er beklagelig. Ideen med slike barometre er svært god, og de burde være lette å forstå. Det er synd hvis de viser seg å gi et feilaktig bilde og derfor kommer i miskreditt hos forbrukerne. Jeg går ut fra at avisene deler denne bekymringen, og at de vil iverksette tiltak for å rette opp troverdigheten i sine egne barometre.

Matvarebarometrene hører under redaktøransvaret, og presentasjonen og riktigheten av de prisene kjedene oppgir, er avisenes redaksjonelle ansvar. Markedsføringsloven gjelder ikke for avisenes redaksjonelle innhold, men det er viktig at avisene oppgir hvordan prisene er innhentet, og også sikrer at produktene er sammenlignbare. Kjedene på sin side må og bør gi de opplysningene som er relevante for at prisundersøkelsene skal bli korrekte.

Dersom matvarekjedene benytter avisenes barometre i sin egen markedsføring, gjelder imidlertid markedsføringsloven. Markedsføringsloven skal sikre at forbrukerne ikke villedes. Dette gjelder også med hensyn til pris. Hvis matvarekjedene bruker resultatene fra medienes prisundersøkelser i sin egen markedsføring, må barometrene henvise til korrekte tall. Oppgir en matvarekjede at den er billigst, må dette kunne dokumenteres. Markedsføringsloven pålegger også butikkene å merke varene med korrekt pris.

Forbrukerombudet fører tilsyn med at disse bestemmelsene overholdes.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:18:39]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det kan være liten tvil om at matvarekjedene jukser for å komme best mulig ut av medienes pristester, uavhengig av redaktøransvaret i avisene. Man kutter de prisene som er tatt med i barometrene, for å forsøke å komme godt ut. Det er for så vidt kanskje tillatelig, men man oppgir priser på helt andre produkter.

Jeg skal ta et par eksempler på det. Hvis man oppgir en kjøttpris, kan man oppgi prisen på frosset kjøtt, som naturlig nok er billigere fordi det er av forringet kvalitet. Eller når det gjelder pølser, kan man oppgi prisen på sportswiener, som kanskje har et annet fettinnhold enn vanlig wienerpølse, som det stilles strengere krav til. På den måten mister konsumentene muligheten til å fungere som prispoliti og kunne sammenligne priser. Det er helt klart villedende forretningsmetoder etter markedsføringsloven § 2, slik som jeg forstår det.

I sitt hovedsvar nevner statsråden forbrukerombudet. Er det ikke nå på tide at forbrukermyndighetene går inn og rydder opp i dette?

Statsråd Laila Dåvøy [11:20:01]: Det er egentlig et vanskelig spørsmål representanten stiller. Markedsføringsloven regulerer ikke disse barometrene i seg selv, for det er avisene som innhenter disse opplysningene. Vi vet heller ikke hvordan journalistene formulerer spørsmålene sine, og hva som gir grunnlag for svarene.

Men jeg deler representantens bekymring for at dette vil kunne være villedende mot forbrukerne, når disse barometrene står i avisene. Men det er avisene selv som må kvalitetssikre innholdet i barometrene. Jeg synes det er uakseptabelt hvis det er riktig at man spekulerer i dette fra bransjens side. Men det er ikke markedsføring, og det reguleres da ikke av markedsføringsloven, med mindre disse bedriftene selv bruker barometrene i sin markedsføring. Dette er komplisert, men slik er det altså.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:21:00]: Jeg takker statsråden for tilleggsvaret.

Dagligvareomsetningen i Norge er på ca. 160 milliarder kr i året, og den har forskjellige konkurransebegrensende faktorer – jeg rekker ikke å ta opp det. Men den reduserte matvaremomsen som Fremskrittspartiet fikk til sammen med Regjeringen, og som skulle komme forbrukerne til gode, er heller ikke fulgt opp. Det viser tallene. Det er klart at dette skaper irritasjon hos lavinntektsgruppene, for en konkurransebegrensning bare på 1 eller 2 pst. vil jo bety milliardbeløp.

Føler ikke statsråden at det er behov for at konkurransemyndighetene og forbrukermyndighetene nå går inn og ser på dette og gjør noe konkret for å forsøke å sikre forbrukernes interesser?

Statsråd Laila Dåvøy [11:21:53]: Jeg er enig med representanten i at det er viktig at forbrukerne får billigst mulig mat.

Oppfølgingsspørsmålet relaterer seg heller til matmomsen, og det er et litt annet spørsmål, på siden av hovedspørsmålet. Men jeg er helt enig i at dette bør følges opp, og det følges opp på den måten at når det gjelder det jeg har ansvaret for, nemlig markedsføringsloven, ser man at her er prisene gale, eller at en markedsfører gale priser. De prisene som oppgis, skal være korrekte fra matbutikkjedenes side.

Når det gjelder hovedspørsmålet, kan det imidlertid tenkes at jeg kan ta kontakt med avisredaksjoner for om mulig rett og slett å få dem til å skrive i disse barometrene at dette bare er veiledende priser, og at forbrukerne selv må være oppmerksom på hvordan prisene er innhentet, og at det kan være feilkilder på en eller annen måte. Hvis representanten synes det kan være en idé, er jeg villig til å gjøre det, slik at forbrukerne selv i større grad kan ta ansvar.