May Hansen (SV) [11:03:04]: Jeg vil få stille et spørsmål til barne- og familieministeren:

«Det er stor usikkerhet rundt omkring i landet på hvilke kriterier som skal til for å få godkjenning som privat barnevernsinstitusjon etter lov om barneverntjenester § 5-8. Noen har først fått godkjenning, som siden er trukket tilbake. Institusjoner hvor mor eller far og barn bor sammen, har fått sin godkjenning trukket tilbake på tross av at det på disse institusjonene bor foreldre under 18 år.

Mener statsråden at barn som får barn, ikke skal få et tilbud godkjent etter lov om barneverntjenester?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Laila Dåvøy [11:03:48]: Botiltak for foreldre og barn, mødrehjem, skiller seg fra barnevernsinstitusjonene ved at det er foreldrene og ikke institusjonspersonalet som ivaretar omsorgen for barnet. På barnevernsinstitusjoner plasseres barnet uten foreldre, mens botiltakene tar imot barnet og foreldrene sammen. Botiltakene, de såkalte mødrehjemmene, skal gi botrening, veiledning og opplæring i å være foreldre til foreldre både over og under myndighetsalder. På barnevernsinstitusjonene er foreldrene fraværende, og institusjonen utøver omsorgen for barnet fullt ut. Opphold i botiltak, de såkalte mødrehjemmene bl.a., er alltid basert på frivillighet, mens opphold i barnevernsinstitusjon også kan gjennomføres på grunnlag av tvangsvedtak.

Barnevernsinstitusjonene og botiltakene har ulike målgrupper og oppgaver, og det må derfor også stilles ulike krav til tiltakene. Dette er noe av bakgrunnen for at botiltak for foreldre og barn ikke er regulert på samme måte som de ordinære barnevernsinstitusjonene og heller ikke er omfattet av de godkjenningsreglene som gjelder for institusjonene. Noen regioner i BUF-etat hadde beklageligvis misforstått dette, og for noen av botiltakene ble det derfor gjennomført en godkjenningsprosedyre, noe som senere førte til at godkjenningene måtte trekkes tilbake.

Selv om godkjenningsreglene for institusjoner ikke gjelder, stilles det krav til kvaliteten og forsvarligheten av tilbudet. Botiltak for foreldre og barn er et viktig og nødvendig tilbud. Departementet har derfor presisert overfor Barne-, ungdoms- og familieetaten at slike tiltak skal utgjøre en del av regionenes tiltaksapparat. Det er videre presisert at det er viktig at regionene undersøker og følger med på at tilbudene er faglig forsvarlige. Dette er også presisert i Ot.prp. nr. 64 for 2004–2005, som nylig er fremmet for Stortinget. Botiltak for foreldre og barn er også omfattet av de betalings- og refusjonsordningene som gjelder mellom stat og kommune.

Til slutt gjør jeg for ordens skyld oppmerksom på at det i Ot.prp. nr. 64 er foreslått at barnevernslovens begrep «mødrehjem» endres til «botiltak for foreldre og barn».

May Hansen (SV) [11:06:20]: Jeg takker for svaret. Jeg var ikke helt fornøyd.

Barne- og familiedepartementet bestemte sist høst at foreldre-barn-institusjoner ikke lenger skulle defineres som barnevernsinstitusjoner. Mange av dem var definert som det fra før, til tross for at det bor svært hjelptrengende foreldre som selv er under 18 år, på disse institusjonene. Alle er henvist dit fra barnevernet. Mange kommer direkte fra andre barnevernstiltak hvor de ikke lenger kan være fordi de er blitt gravide.

Det er uforståelig at når ett barn blir til to barn, skal man ikke ha den samme rettssikkerheten som man hadde i det tiltaket man bodde i før man ble gravid og fødte et nytt barn. Dette er et omsorgstilbud rundt omkring i landet som er ekstremt viktig. Mange av disse barna får jo ikke videre omsorg av sine foreldre. Noen steder bor det også barn alene, uten foreldre, i disse institusjonene. Hvem skal ta ansvar for disse barna? Hvem mener statsråden har ansvaret?

Statsråd Laila Dåvøy [11:07:30]: Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre. At mødre som bor på mødrehjem med sine barn, selv er under 18 år, er i utgangspunktet ikke problematisk og heller ikke uvanlig. I slike tilfeller vil det være morens foreldre som har foreldreansvaret for moren, mens moren selv har foreldreansvar for sitt eget barn, selv om hun selv ikke er myndig.

Dersom mor selv er under omsorg av barnevernstjenesten, slik som representanten her antyder, kan det imidlertid oppstå et problem i forbindelse med mødrehjemsplasseringen, fordi loven nå krever at bare godkjente institusjoner kan benyttes for barn som omfattes av loven. Mor vil i disse tilfellene være et barn som omfattes av barnevernsloven. Dersom barnevernstjenesten mener at mor er i stand til å utøve omsorgen for sitt barn, noe som mødrehjemsplassering faktisk forutsetter, er det imidlertid lite naturlig at mor selv skal være under omsorg av barnevernstjenesten, og omsorgsvedtaket bør derfor i slike tilfeller kunne oppheves.

Vi i departementet har ikke mottatt noen henvendelser eller signaler fra regionene eller kommunene om at dette skaper problemer, men dersom det mot formodning skulle gjøre det, vil vi selvsagt fra departementets side, i samarbeid med etaten, se nærmere på disse spørsmålene og rydde opp i det. Men vi er som sagt ikke kjent med at dette har skapt problemer pr. i dag.

May Hansen (SV) [11:08:59]: Jeg vet positivt at det ligger en klage hos departementet på at institusjon ikke er godkjent. Men hvis foreldre-barn-institusjoner i landet ikke skal godkjennes på lik linje med barnevernsinstitusjoner, hvordan skal de da godkjennes, og hvem skal føre tilsynet med denne type institusjoner? Når disse institusjonene i dag ikke er godkjent, er de falt ut av fylkesmannens tilsynsansvar. Da lurer jeg på: Mener statsråden at dette er forsvarlig? Jeg mener at dette ikke er i tråd med det dette storting vedtok da vi omorganiserte det fylkeskommunale barnevernet. Her har det vært en godkjenningsordning fra før. Dette er barn som er henvist fra barnevernet og kommer fra barnevernstiltak. Veldig mange av dem gjør det, og mange av disse har ikke noen spesielt stor omsorgsevne. Dette er godt forebyggende barnevernstiltak, og dette er statsrådens ansvar. Hva vil hun gjøre med dette?

Statsråd Laila Dåvøy [11:10:04]: Vi må skille mellom de definerte barnevernsinstitusjonene, der man selvsagt kan være frivillig, men også være under omsorg. Disse tiltakene som de såkalte mødrehjemmene representerer, er alltid basert på frivillighet, og det er det som er den store forskjellen. Som jeg sa i mitt svar tidligere, skal det stilles krav til disse institusjonene – krav om kvalitet og forsvarlighet. Dette skal følges opp av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Men igjen, hvis det skulle vise seg at det er elementer i forbindelse med denne omleggingen som skaper problemer, vil departementet selvsagt se nærmere på dette. Da vil det også være viktig å få vite hvor man eventuelt har denne typen problemstillinger, slik at vi kan se nærmere på det.

Presidenten: Da går vi over til spørsmål 1.