John I. Alvheim (FrP) [11:49:08]: Mitt spørsmål går til den ærede helse- og omsorgsminister:

«En fastlege i Oslo har innkalt en av sine listepasienter til en «årlig helsesjekk». I brevet med innkallingen sies følgende: «Vi minner om at dette er utenfor fastlegeordningen og koster 950 kr.» Ved spørsmål til legens kontor blir pasientens journal sjekket, og søster som besvarer henvendelsen, hevder at pasienten har inngått slik avtale med legen. Hun hevder at helsesjekken er utenfor fastlegeordningen, og at legen har et antall timer han kan disponere fritt.

Hvordan ser statsråden på en slik opptreden fra en fastlege?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:49:55]: Fastlegeavtalen mellom lege og kommune omfatter kurativ virksomhet, dvs. diagnostisering og behandling ved sykdom eller mistanke om sykdom. I sin virksomhet som fastlege er legen bundet av de honorartakstene som er avtalt mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen, og som fremgår av normaltariffen. Både normaltariffen og folketrygdens refusjonstakster er avgrenset til kurativ virksomhet og omfatter ikke rent forebyggende tjenester. Legen er bundet av disse takstene i all sin kurative praksis, uavhengig av om den ligger innenfor eller utenfor åpningstiden som er avtalt med kommunen.

Enhver fastlege utfører i tillegg legearbeid som ikke omfattes av normaltariffen, men betales av oppdragsgiver. Noe av dette er lovpålagt, som legeerklæringer for trygden, domstoler og barnevern. Kommunen kan innenfor fastsatte grenser pålegge fastlegen offentlig legearbeid ved sykehjem, helsestasjoner mv. Helseattest i forbindelse med kjørekort eller vaksinasjoner ved utenlandsreise må betales av klienten etter legens regning. I denne kategorien vil også eventuelle rutinemessige helsekontroller av rent forebyggende karakter falle.

Fastlegeordningen skal dekke innbyggernes behov for helsehjelp på allmennlegenivå. En person som er med i fastlegeordningen, har rett til å komme til hos fastlegen på vanlige vilkår når han mener å ha et helsemessig behov for det. Hvis en fastlege går ut med et generelt tilbud om årlige helsekontroller til innbyggerne på sin liste på siden av fastlegeordningen, kan det gi inntrykk av at fastlegeordningen i seg selv ikke er tilstrekkelig til å ivareta innbyggernes helsemessige behov. Det kan være et uheldig signal å sende ut til befolkningen.

John I. Alvheim (FrP) [11:51:45]: Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg oppfatter slik at helseministeren er enig med meg i at fastlegene ikke kan innkalle sine listepasienter til sin private praksis for å oppnå større økonomisk gevinst.

Min bekymring er imidlertid at dette kan være toppen av et isfjell, og at flere fastleger enn den aktuelle i denne saken driver på samme måte. Jeg spør derfor helseministeren om departementet har kjennskap til om flere fastleger har denne type dobbeltpraksis som rammer listepasientene, uten at pasientene egentlig er klar over det. I dette tilfellet var det en oppegående pasient som gjennomskuet forsøket på svindel, men jeg er redd for at ganske mange pasienter overhodet ikke ville ha reagert, men vært glad for å få en time hos sin lege.

Vil helseministeren ut fra denne konkrete saken sørge for at fastlegene får de nødvendige presiseringer av hvilket ansvar de har for sine listepasienter, og at denne type privatpraksis ikke kan aksepteres?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:52:26]: Jeg kan ikke svare representanten Alvheim om et antatt omfang, men man skal ikke se bort fra at det er flere enn dette enkeltilfellet hvor dette kan være en realitet. Det vil være en praksis på siden av det som har vært intensjonen med hele fastlegeordningen.

På bakgrunn av dette spørsmålet både kan og vil jeg ta dette opp med Legeforeningen. Og på bakgrunn av et sånt møte vil vi se om det er behov for å presisere de bestemmelsene som gjelder for hvilke aktiviteter en lege kan ha utover det som er avtalt mellom staten, Legeforeningen og den aktuelle kommune.

John I. Alvheim (FrP) [11:53:37]: Takk. Jeg er fornøyd med svaret.