Ågot Valle (SV) [11:41:46]: Det viser jo at statsråden forvalter et viktig departement!

Jeg har følgende spørsmål:

«Ifølge en undersøkelse utført av Kulturskolerådet står 25 000 barn i kø for en kulturskoleplass. Samtidig øker forskjellene i foreldrebetalinga. 60 av de registrerte kommunene tar over 2 000 kr pr. elevplass. Enkelte kommuner tar over 3 500 kr pr. plass.

Deler statsråden bekymringa for at økende forskjeller kan true målet om at det skal være plass for alle som vil delta i kulturskolene, og at det vil bety økende forskjeller i muligheten til å oppnå kulturkompetanse, og hva vil hun gjøre for å møte denne utviklinga?»

Statsråd Kristin Clemet [11:42:31]: Øremerkingen av tilskuddet til musikk- og kulturskolene ble fjernet fra 1. januar 2004. Samtidig ble disse midlene lagt inn i rammen til kommunene. Ifølge Grunnskolens informasjonssystem, som er en statistikkdatabase som kommunene selv rapporterer inn til, har antallet barn som tar del i musikk- og kulturskoletilbudet, økt fra 103 000 i skoleåret 2003–2004 til 107 000 i skoleåret 2004–2005. Det er derfor viktig å påpeke at selv om det er ventelister for å komme inn på musikk- og kulturskolene, så har kapasiteten ved skolene økt.

Maksimalsatsen for foreldrebetaling var uendret på 1 600 kr fra 1993 til 2004. Hvis denne satsen skulle ha fulgt den generelle prisstigningen, skulle den ha vært på 2 161 kr i 2005. Ifølge Norsk Kulturskoleråd er den omtalte undersøkelsen ikke ferdigstilt, og tallene i den er heller ikke kvalitetssikret. Men statistikk fra GSI viser imidlertid at det i skoleåret 2004–2005 kun er én kommune som tar over 3 500 kr pr. elevplass, og 21 kommuner som tar over 2 000 kr. GSI viser også at den gjennomsnittlige betalingssatsen i skoleåret 2004–2005 er 1 500 kr pr. elevplass, en økning på 234 kr fra året før.

Jeg mener dette ikke viser en utvikling i retning av økende forskjeller med hensyn til norske barns kulturkompetanse, men jeg vil selvsagt følge utviklingen nøye.

Ågot Valle (SV) [11:43:58]: Kulturskolerådets undersøkelse baserer seg på en undersøkelse blant 71 pst. av landets kommuner, så vi gjør lurt i å ta dette på alvor. Den viser en utvikling mot økende forskjeller i foreldrebetalingen, og at altfor mange står i kø. Dette betyr to ting: for det første at en er langt unna målet om at det skal være kulturskoleplass til 30 pst. av grunnskoleelevene, et mål også Høyre sluttet seg til ved behandlinga av meldinga «Ei blot til Lyst», og for det andre at det vil være flere som ikke har råd til en kulturskoleplass. Det betyr mindre tilgang til kulturkompetanse. Det vil være viktig og dramatisk for framtida. For i framtida vil det bli økende etterspørsel etter kulturell kompetanse.

Er statsråden enig i betydningen av kulturkompetanse? Og dersom hun er det: For å nå de målene som Stortinget har satt, er det nødvendig med tiltak. Kan statsråden vurdere lovfesting av rett til kulturskole med tak på foreldrebetalinga?

Statsråd Kristin Clemet [11:45:06]: Jeg mener at det ikke er grunnlag for å trekke de konklusjonene som her trekkes. Tilskuddet og øremerkingen ble altså fjernet fra 1. januar 2004. Det er ca. halvannet år siden. Vi har offisiell norsk statistikk fra Grunnskolens informasjonssystem. Den har jeg vist til. Departementet har vært i kontakt med Norsk Kulturskoleråd og fått bekreftet at denne undersøkelsen ikke er ferdigstilt. Vi konstaterer da at det er flere barn i kulturskolen nå enn det var i fjor, og at den gjennomsnittlige prisen for elevplassene fortsatt ligger under det som var maksimalsatsen frem til 2004. Så jeg mener det ikke er grunnlag for å trekke disse konklusjonene.

Når det gjelder å gå til den typen tiltak som representanten her foreslår, er mitt svar at det ikke er aktuelt for denne regjeringen. Vi setter pris på lokaldemokratiet. Jeg mener at hvis vi ikke tillater å overlate noe til lokalpolitikerne, er det i virkeligheten ikke noe lokaldemokrati. Jeg har tillit til at vettet er sånn noenlunde likt fordelt, og at det finnes en masse vett i det enkelte kommunestyret til å ta seg av kulturskolen. Det tyder også utviklingen på.

Ågot Valle (SV) [11:46:14]: Jeg er enig i at kommunene har tatt sitt ansvar. Det er jo staten som ikke tok sitt ansvar før de øremerkede tilskuddene ble lagt inn i ramma.

Jeg er klar over at det var omtrent som å tro på julenissen å vente å få et positivt svar på spørsmålet mitt om tiltak. Det viser jo at det er behov for et regjeringsskifte. En rød-grønn regjering har forpliktet seg til å skaffe kulturskoleplass til dem som måtte ønske det – det som også regjeringspartiene har vært med på.

Jeg synes at statsråden bagatelliserer den undersøkelsen som Kulturskolerådet har gjort. Jeg var på en konferanse for litt siden hvor det var flere representanter for kulturskolerådene som kunne melde fra om at det var foreldre som nå hadde trukket ungene sine ut av kulturskolene fordi de ikke hadde råd til å la dem går der. Men la nå det gå.

Kulturskolerådet er jo et kompetansesenter, og Kulturskolerådet har utarbeidet forskrifter som kan bøte på situasjonen nå. Er statsråden i det hele tatt villig til å vurdere de forskriftene som Kulturskolerådet, altså det kompetansesenteret som Stortinget har sagt at Kulturskolerådet skal være, har utarbeidet?

Statsråd Kristin Clemet [11:47:42]: Jeg er i prinsippet villig til å vurdere alt, men da må det jo foreligge et grunnlag for at det er nødvendig. Så vidt jeg kan se, har kommunene tatt sitt ansvar. De har fått større frihet til å prioritere, ved at vi ikke lenger øremerker dette og detaljstyrer prisen. Det har medført at flere barn nå får tilbudet, og at gjennomsnittsprisen fortsatt er under det maksimalprisen var. Det er kommunenes prioritering når de har fått frihet.

Jeg konstaterer at en rød-grønn regjering har tenkt å gjøre noe annet. Det er for meg det samme som å svekke lokaldemokratiet. Da går et alternativ til valg på å svekke lokaldemokratiet. Det mener jeg ikke trengs i Norge. Jeg mener det allerede er for lite handlingsrom for lokale politikere til at vi på lang sikt skal kunne opprettholde respekten for lokaldemokratiet og gjøre det meningsfylt å være lokalpolitiker.

Når det gjelder holdningen til undersøkelser osv., tar jeg det som sagt alvorlig. Men det skal bli spennende å se, hvis SV noen gang kommer inn i regjeringskontorene, hvordan SV da vil forholde seg til offisiell norsk statistikk, om det betyr noe, eller om det fortsatt skal være halvferdige undersøkelser, medieoppslag og tilfeldige utsagn som skal styre politikken.