Stortinget - Møte onsdag den 6. april 2005 kl. 10
President: Jørgen Kosmo
Spørsmål 3
Trond Giske (A) [11:18:35]: Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:
«I ski-VM i Oberstdorf gjorde det norske laget stor suksess med hele 19 medaljer, hvorav sju gull. Mange av utøverne har en bakgrunn fra landslinjer ved de videregående skolene. Regjeringen foreslo å fjerne tilskuddet til disse linjene i budsjettet for 2005. Flertallet på Stortinget sikret imidlertid drift av linjene første halvår i år, men tilbudet står fortsatt i fare for å bli lagt ned til høsten.
Vil statsråden endre syn og gå inn for at landslinjene får tilskudd også til høsten?»
Statsråd Kristin Clemet [11:19:10]: Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en bevilgningsøkning slik at ordningen med landslinjer kan videreføres med det omfanget den har i dag. Dette er en oppfølging bl.a. av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Samtidig arbeider vi videre med varige løsninger som på en bedre måte kan ivareta det behovet landslinjene i dag dekker, og som kan skape større forutsigbarhet. Jeg minner i den forbindelse om at det ikke er første gang det er blitt foreslått kutt i landslinjene. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002 ble tilskuddet, som var på om lag 140 mill. kr, foreslått avviklet helt.
Trond Giske (A) [11:19:50]: Jeg takker for svaret.
Nå ble det sagt av statsråden at hun skulle se på varige løsninger, dvs. muligens endringer også i framtiden. Problemet for disse linjene er jo at man lever nærmest fra halvår til halvår. Nå er det første gang vi i Stortinget får høre fra Regjeringen at man ønsker å revurdere sitt syn på å kutte tilskuddet fra høsten. Vi kjenner det fra media også, etter at dette spørsmålet var fremmet. Men søknadsfristen for disse skolene gikk ut 1. mars for veldig mange elever, og da søknadsfristen gikk ut, var man i fylkene usikre på om dette tilbudet i det hele tatt kom til å stå ved lag. Og den type usikkerhet skaper problemer og vansker ikke bare for dem som skal planlegge hvilket skoletilbud man skal ha, men ikke minst for elevene som skal planlegge hvilket studietilbud de skal søke på. Så mitt spørsmål er: På hvilken måte vil statsråden sørge for at man får den nødvendige tryggheten, slik at man kan ha en langsiktig planlegging innenfor dette området?
Statsråd Kristin Clemet [11:20:54]: Jeg er enig i at det er uheldig med den uforutsigbarheten, og der har vi jo et felles ansvar, ettersom tidligere utdanningsminister Giske selv har bidratt til det før han gikk av, ved å foreslå et totalt kutt på landslinjene. Jeg mener at vi nå må skape denne forutsigbarheten ved at vi opprettholder denne ordningen, men at vi samtidig arbeider frem bedre ordninger, og jeg tror det er bred enighet om at det finnes bedre ordninger.
Jeg vil peke på noen muligheter – for det første systemet med landsdekkende linjer, som er et utmerket system, hvor fylkene samarbeider om små og sjeldne tilbud som man ikke kan ha i hvert enkelt fylke. Man kan tenke seg forpliktende gjesteelevsoppgjør. Man kan også tenke seg friere skolevalg over fylkesgrensene, hvor det er avtaler mellom fylkene. I den forbindelse tillater jeg meg å vise til en odelstingsproposisjon som Regjeringen nylig har fremmet for Stortinget, og som nettopp omhandler en hjemmel bl.a. for friere skolevalg.
Trond Giske (A) [11:21:51]: Da takker jeg for svaret, men jeg ble nesten litt mindre beroliget nå enn jeg var etter det første svaret, så jeg angrer meg egentlig litt for at jeg stilte oppfølgingsspørsmål. For nå snakker man igjen om landsdekkende linjer, man snakker om fylkesoppgjør osv. Altså er man igjen inne på tankegangen om at det øremerkede statstilskuddet til landslinjene skal avvikles og inn i en fylkeskommunal regi. Jeg skulle gjerne ha det bekreftet fra statsråden, hvis det er riktig forstått.
Dette er ganske smale linjer, det er ikke så veldig mange toppidrettsutøvere vi har i Norge. Det er ikke mulig for hvert enkelt fylke å gi dette tilbudet, og det er en veldig praktisk ordning. Det har også tilknytning til den fylkeskommunale økonomien, som mange steder oppleves som veldig trang. Vi vet f.eks. at de private toppidrettsgymnasene har en solid og sikker inntektskilde direkte fra staten. Og jeg har lyst til å spørre statsråden om hun synes det er rimelig at det offentlige tilbudet, som skal være gratis og tilgjengelig for alle, skal være så mye dårligere finansiert enn det private toppidrettsgymnastilbudet.
Statsråd Kristin Clemet [11:22:54]: Regjeringen har ikke foreslått å avvikle dette tilskuddet til landslinjene. Det er det tidligere utdanningsminister Trond Giske og Stoltenberg-regjeringen som har gjort. Vi foreslo en reduksjon, men dette ble delvis reversert av Stortinget, samtidig som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble enige om at vi skulle komme tilbake til saken, og det gjør vi nå. Jeg bekrefter at vi skal reversere resten av dette kuttet i revidert for å skape forutsigbarhet.
Så sier jeg at vi tar sikte på å opprettholde denne ordningen. Men jeg mener at ordningen som system betraktet ikke er så god for å ivareta formålet, nemlig små og sjeldne tilbud som ikke hvert fylke kan dekke opp. Der mener jeg det finnes andre ordninger som fungerer bedre, og vi kan også arbeide oss frem til ordninger som ikke har sett dagens lys til nå. Jeg har en god dialog med fylkeskommunene, bl.a. representert ved fylkesråd Roger Ingebrigtsen, om hvordan fylkene seg imellom kan drøfte seg frem til varige ordninger som på varig basis skaper større forutsigbarhet. Men inntil vi har kommet dit, sier jeg altså at vi ønsker å reversere det kuttet som gjenstår, som er betydelig mindre enn det tidligere utdanningsminister Giske selv foreslo.