Svein Roald Hansen (A) [11:03:26]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ifølge Fredrikstad Blad 2. mars i år uttaler statsråden at innbyggerne i Fredrikstad «må protestere og levere inn klager. Folk må kjenne sin rett og ikke uten videre finne seg i å betale den økte eiendomsskatten». Gjennom fylkesmannen ber statsråden kommunene utnytte sine inntektsmuligheter når kommunene er i økonomisk ubalanse.

Hva mener statsråden med å oppfordre folk gjennom avisene til ikke å respektere lovlig fattede vedtak?»

Statsråd Erna Solberg [11:03:54]: Som det fremgår av avisoppslaget, fikk jeg et spørsmål fra journalisten om hvilket råd jeg hadde til dem som mener at de har fått for høy takst på boligen sin. Til det svarte jeg at de må benytte den klageretten som finnes i lovverket, og det er noe annet enn å oppfordre til ikke å respektere lovlig fattede vedtak. Det er nemlig slik at adgang til å klage på taksering følger av eiendomsskatteloven § 33.

Fredrikstad kommune er i ROBEK-registeret, dvs. at kommunen er i økonomisk ubalanse. Jeg er opptatt av at kommuner i økonomisk ubalanse skal foreta nødvendige grep for å få skikk på kommuneøkonomien. Fylkesmannen skal påse at kommunen følger en forpliktende plan for å komme i økonomisk balanse. Fylkesmannen skal ikke gi skjønnstilskudd til kommunen grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Omstillingens innhold er helt og holdent kommunens ansvar, men balansekravene er klare og faktisk fastsatt av Stortinget i lovs form i kommuneloven.

Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt. Fylkesmannen kan ikke pålegge kommunen å innføre eiendomsskatt. Retningslinjene for tildeling av skjønnstilskudd er klart endret på dette punktet. Fylkesmannen kan altså ikke kreve at inntektsmulighetene skal utnyttes. Det var et krav tidligere regjeringer stilte – denne regjeringen gjør det ikke.

Om en kommune vil innføre eiendomsskatt eller foreta tilpasninger på kostnadssiden for å komme i balanse, er opp til den enkelte kommune å avgjøre. Mitt anliggende er at innføring av eiendomsskatt lett kan bli en sovepute for kommunen mot å ta nødvendige grep på kostnadssiden. Og Fredrikstad vil med kommunestyrets vedtak få en meget høy andel av sine inntekter fra eiendomsskatten, sammenliknet med andre kommuner. En økning i inntektene med 150 pst. fra et allerede høyt nivå sier klart dette.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Roald Hansen (A) [11:05:54]: Jeg takker for svaret.

Kommunalministeren brukte begrepet «de må protestere», og det er blitt oppfattet som om det også var en generell protest mot en så sterk økning, ikke bare en selvfølgelig rett til å benytte seg av klageadgangen.

Kommunalministeren sa også i intervjuet, som hun for så vidt delvis gjentok her, at det må tas nødvendige grep for å få skikk på den kommunale økonomien i kommuner i økonomisk ubalanse. Det har Fredrikstad kommune gjort helt siden kommunesammenslutningen, altså nå i over ti år. Det burde kommunalministeren være klar over.

I fylkesmannens årsmelding for 2004 skriver fylkesmannen i Østfold:

«Kommunene opplever at det er ubalanse mellom innbyggernes forventninger og kommunenes muligheter til å innfri disse. Dette kan gå ut over innbyggernes rettmessige krav på tjenester, og det er krevende for fylkesmannen å veilede i hva som er kommunenes må-, bør- og kan-oppgaver.»

Det er de reelle problemene og bakgrunnen for at Fredrikstad kommune altså har sett det nødvendig å foreta en kraftig økning av eiendomsskatten. Det er ubalanse mellom utgiftsnivå og -behov og inntektsnivå.

Statsråd Erna Solberg [11:07:12]: Jeg vil få lov til å sitere fra det avisoppslaget som det er henvist til. Her får jeg spørsmålet:

«Hvilket råd har du til dem som mener de har fått for høy takst på boligene sine?»

Mitt svar på det er:

«De må protestere og levere inn klager. Folk må kjenne sin rett og ikke uten videre finne seg i å betale den økte eiendomsskatten.»

Det er altså det som det er henvist til. Det er i tråd med det loven faktisk sier, at det er en klageadgang knyttet til takseringen.

Jeg har lyst til å minne om at eiendomsskatteinntektene for Fredrikstad kommune, som øker med 150 pst. gjennom denne takseringen, er mer en tre ganger høyere enn den økningen i budsjettet Fredrikstad ville ha fått med Arbeiderpartiets alternative budsjett. Det er altså slik at utfordringene ville vært der med alle andre alternativer. Ikke engang Senterpartiet, som har det høyeste kommuneopplegget her i Stortinget, ville hatt penger til å forhindre at det ble en økning av eiendomsskatten, uten at det måtte bli justeringer i flertallets budsjett i Fredrikstad. Jeg registrerer at andre partier i Fredrikstad kommune mener å kunne komme i balanse med andre tiltak, uten å øke eiendomsskatten.

Svein Roald Hansen (A) [11:08:22]: Nå er det endelige eiendomsskattetakstnivået redusert med 20 pst. i forhold til de tallene kommunalministeren her opererer med, slik at økningen fortsatt er sterk, men ikke så sterk.

Jeg håper kommunalministeren er villig til å erkjenne det som fylkesmannen sier i sin årsmelding, nemlig at det for kommunene i Østfold, og også andre steder i landet, er en ubalanse mellom utgiftsnivået og det samlede inntektsnivået. Jeg håper kommunalministeren er villig til å ta dette med seg når det nå arbeides med en revidering av inntektssystemet. De to endringene som er foretatt under denne regjeringen, endringer i sosiale kriterier og tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene, har gitt reduksjon i inntektene i Fredrikstad kommune i størrelsesorden ca. 20 mill. kr.

Statsråd Erna Solberg [11:09:19]: Vi har gjort endringer i inntektssystemet som bl.a. bidrar til at de større kommunene får en forbedret mulighet til å håndtere større psykiske og sosiale problemer i sine kommuner. Vi har gjort endringer i forhold til å lage et sunnere grunnlag for at kommunen skal sitte igjen med inntekter for også å tilrettelegge for næringsvirksomhet. Samtidig har det foregått en nedtrapping av det såkalte særskilte skjønnstilskuddet som har vært igjen etter Rattsø-omleggingen, som har innebåret at Fredrikstad kommune faktisk har fått en viss opptrapping av overføringene i løpet av denne perioden.

Jeg er enig i at det er behov for å gjøre flere ting i inntektssystemet. Derfor har jeg lagt opp til at vi skal ha en revisjon av inntektssystemet som sådant. Men det store, grunnleggende spørsmålet, som kommer til å være avgjørende for alle partier, er om man skal gjøre de omstillingene som krever at de distriktspolitiske elementene som ligger i inntektssystemet, fjernes. Det har jeg ikke opplevd at Arbeiderpartiet har vært på banen for, tvert imot. De har tidligere slåss imot den type endringer, som ville ha gitt Fredrikstad et mer rettferdig inntektssystem.