Kenneth Svendsen (FrP) [12:05:17]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Det hersker i dag stor usikkerhet i kommunene og i Kongelig Norsk Båtforbund, som er Norges eneste landsomfattende båtorganisasjon, om en fritidsbåthavn er å anse som en havn i henhold til havne- og farvannslov. Stadig flere kommuner bruker fritidsbåthavner som inntektskilde for kommunekassen.

Har Fiskeri- og kystdepartementet vurdert om dette er i strid med § 23 i havne- og farvannsloven, som bestemmer at inntekter fra havner skal gå i egen havnekasse, som kun skal brukes til drift av havnen og havneleden?»

Statsråd Svein Ludvigsen [12:05:51]: Det er et godt spørsmål, som det ikke er enkelt å gi et enkelt svar på. Spørsmålet om kommuners adgang til å disponere avgifter eller vederlag fra brukere av fritidsbåthavner kan nemlig ikke besvares med et generelt svar som er gyldig for alle havner. Svaret vil avhenge av eierskap og organisering av havnen.

Jeg kan her trekke opp noen generelle retningslinjer, men understreker at hver enkelt sak må vurderes konkret og på bakgrunn av fakta i den aktuelle saken.

Havne- og farvannsloven har regler om organisering, styring og finansiering av kommunale havner. Dersom en fritidsbåthavn er privat, regulerer ikke havne- og farvannsloven bruken av vederlaget som kreves fra brukerne. Når det gjelder kommunale havner, må det trekkes et skille mellom fritidsbåthavner som inngår i den kommunale havneforvaltningen, og som er en del av havnekassen, og fritidsbåthavner som ikke er etablert ved bruk av havnekassemidler.

Dersom kommunen har valgt å etablere en fritidsbåthavn ved bruk av havnekassens midler, må den følge bestemmelsene i havne- og farvannsloven. Dette betyr at avgifter som kommunen krever av brukerne, bare skal benyttes til havneformål. Det er altså ikke tillatt å bruke disse avgiftsmidlene til andre kommunale formål.

Dersom kommunen ikke benytter havnekassens midler til å etablere eller drive fritidsbåthavnen, setter ikke havne- og farvannsloven krav til kommunens bruk av avgiftene fra brukerne. I dette tilfellet er det kommuneloven som regulerer kommunens bruk av midlene.

Fiskeri- og kystdepartementet har tidligere vært forelagt ulike spørsmål knyttet til havneorganisering og bruk av havnekassens midler, herunder også spørsmål knyttet til fritidsbåthavner.

I dag er myndigheten til å vurdere slike saker etter havne- og farvannsloven § 23 delegert til Kystdirektoratet. Direktoratet må, som nevnt innledningsvis, vurdere hver enkelt sak konkret på bakgrunn av de faktiske forhold og på bakgrunn av tidligere forvaltningspraksis. Men styringen når det gjelder kommunale havner, er avhengig av hvorvidt man har finansiert dette over havnekassen eller ikke, og da får man en ulik praksis og en ulik bruk av lovverket.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:08:00]: Det var jo et omfattende svar. Jeg vet ikke hvor klok jeg ble av svaret. Det skapte kanskje enda mer forvirring enn oppklaring.

Det viser seg at mange steder har dette med fritidsbåter ført til en ny eiendomsskatt for båteierne. Bare i Son har man nå hatt en økning på 35 pst. pr. båtplass. Det er i hvert fall ikke et mål for Fremskrittspartiet at dette skal kunne skje.

Vil ministeren ta initiativ til at det ryddes opp på dette området, slik at man får en ensartet holdning til småbåtene i framtiden?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:08:47]: Ja, det var et omfattende svar, og så kan selvfølgelig ikke jeg avgjøre om representanten ble klokere av det. Men jeg tror det er viktig at vi har klart for oss at når det gjelder kommunenes innkreving av avgifter fra fritidshavner, finnes det ikke et ensartet svar. Det avgjørende er hvordan man har finansiert det. Hvis det er finansiert som en del av havneaktivitetene, må også avgiftene brukes kun til det formålet. Hvis de er etablert utenom havnekassen, står kommunene friere til å disponere inntektene og prioritere hva de vil bruke dem til.

Når det så gjelder endret praksis, ser vi ikke at det er behov for det. Direktoratet behandler hver enkelt sak, men det førende er altså hvordan havnen er finansiert. Vi har nå havne- og farvannsloven under arbeid. Vi vil se på – ikke minst på bakgrunn av det spørsmålet som nå er reist – om det er behov for å gå inn i disse problemstillingene, men i utgangspunktet ser vi ikke at det er behov for det. Lovverket er klart nok, problemet er håndteringen og forståelsen av det.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:10:08]: Jeg takker for svaret. Det er bra at man vil gå inn og se på dette i forbindelse med behandlingen og revideringen av loven.

I forbindelse med at Redningsselskapet nå har overtatt frivillig registrering av båtene, har vi sett at enkelte kommuner har lagt det registeret til grunn for å innkreve avgifter på båter. Noe av meningen med å fjerne dette registeret var jo at man ikke skulle bruke et slikt register til innkreving av avgifter. Nå brukes altså dette, og det slår selvfølgelig veldig forskjellig ut, ut fra om en båt er registrert eller ikke. Vil ministeren se på denne saken?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:10:54]: Jeg er ikke sikker på om jeg helt kan forstå at kommunene skulle innkreve avgifter fra andre enn dem som er brukere av havnen. Man kan ikke bruke et hvilket om helst register og sende regninger til noen som ikke har brukt havnen.

Når det gjelder avgiftens størrelse og bruken av avgiftene, må kommunene enten legge havneloven eller kommuneloven til grunn. Men hvis man skulle skrive ut avgifter til fartøy som ikke har besøkt havnen, da vil jeg tro at fritidsbåteierne vil ha en sak de kan gå til retten med – ikke til politikerne.