Modulf Aukan (KrF) [11:57:57]: Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«I Sunnmørsposten av 1. februar i år går det fram at spanskeigde fiskefartøy driv ukontrollert og uforsvarleg fiske med garn vest i Nord-Atlanteren.

På kva måte kan Regjeringa i Noreg bidra til at dette fisket kan koma under kontroll?»

Statsråd Svein Ludvigsen [11:28:24]: Til grunn for artikkelen i Sunnmørsposten ligger en rapport utarbeidet i fellesskap mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og irske og britiske institusjoner i januar i år. Det er en foreløpig undersøkelse av praksis knyttet til garnfiske etter dypvannsarter vest i Nord-Atlanteren. Rapporten er rystende lesning. Den vitner om at noen har total mangel på respekt for det livsgrunnlaget som fiskere og fiskeriavhengige samfunn baserer seg på. Jeg nøler ikke med å karakterisere den praksis som her er avdekket, som forkastelig.

Fra norsk side har vi internasjonalt lenge vært en pådriver i arbeidet med denne problematikken i forhold til det såkalte spøkelsesfisket, altså tapte garn som fortsetter å fiske. Slike garn representerer et problem både etisk og ressursmessig. De kan også utgjøre ødeleggende hindre for annen redskap, som trål og line ved redskapskollisjoner. I forhold til EU er dette problemet tatt opp en rekke ganger, senest gjorde jeg det under fiskerikommissær Borgs besøk i Norge i forrige uke. Et samarbeid om dette problemkomplekset er nå også formalisert i fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2005. Dette følges nå opp med tekniske konsultasjoner om disse spørsmål mellom Norge og relevante medlemsland.

Dypvannsartene er på grunn av sin særegne biologi mer sårbare enn de tradisjonelle artene det fiskes på. Vi vet samtidig relativt lite om de dyptlevende artene og er derfor også dårligere rustet til å forvalte disse på en forsvarlig måte. Norge har på denne bakgrunn tatt initiativ til at Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen, NEAFC, som er samarbeidsorganisasjonen for forvaltningen av de internasjonale havområdene i Nordøst-Atlanteren, innfører vern av visse hav- og bunnområder. På det siste møtet i NEAFC i 2004 vedtok organisasjonen å stenge fem områder i internasjonalt farvann for fiske med bunntrål, garn og line. Det er et steg i riktig retning for å forhindre det som vi har fått avdekket gjennom denne rapporten. Videre har Norge også besluttet å være med på å redusere innsatsen i form av fiskedøgn etter dypvannsarter med 30 pst. for organisasjonens medlemmer.

Vi har oppnådd noe i arbeidet med å få bedre kontroll med denne typen fiske, men dette er opplagt ikke nok. Jeg vil følge opp det arbeidet som nå er gjort, for å belyse dette uforsvarlige fisket og løfte denne problematikken opp i aktuelle fora, både i EU og i NEAFC-sammenheng. Målet må være å sette i gang nye prosesser rettet mot teknisk regelverk og kontroll, og holdningsskapende arbeid. Det faktum at det er satt fokus på dette problemet i felleskap mellom flere land, som sammen har bidratt til at rapporten er blitt utarbeidet, gir meg håp om at vi kan komme videre i dette arbeidet. Det haster. Spøkelsesfisket, garnene som står igjen der, bidrar til å rive næringsgrunnlaget unna dem som skal leve av fiske. Det kan vi ikke leve med. Det har jeg også gjort helt klart for fiskerikommissær Borg, og han er enig i det.

Modulf Aukan (KrF) [12:01:30]: Eg takkar for det utfyllande og gode svaret.

Dette er miljøkriminalitet av verste sort. Dersom vi skal tru på det som står i denne artikkelen, er det snakk om at kvar båt har ca. 25 mil med garnlenkjer, og vi snakkar om ca. 30 båtar. Da er vi oppe i ei lengd på bortimot 8 000 km.

Er det eit ekstra problem at den spanskeigde flåten ofte er registert i Tyskland eller i Storbritannia?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:02:16]: Jeg har ikke grunnlag for å si at det åpner for større grad av miljøkriminalitet at flåten er registrert i et annet EU-land enn der den opprinnelig hører hjemme. Det har jeg ikke noe grunnlag for å si. Men jeg kan bekrefte at det som er beskrevet i rapporten, er troverdig. Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og britiske og irske institusjoner har i fellesskap avdekket dette. Jeg har sett billedmaterialet, som ble presentert senest i forrige uke for undertegnede og fiskerikommissær Borg, som bekrefter det rapporten sier, og det som representanten Aukan trekker fram her. Dette er skremmende lesning. Dette er så alvorlig og så betydelig ressurskriminalitet at vi akter å ha ytterligere forsterket innsats for å få has på det. Det må internasjonalt samarbeid til. Det Norge fikk gjennomslag for i fjor høst på NEAFC-møtet, var at man stenger farvann og reduserer antall fiskedøgn. Problemet er at de garnene som står der, fisker 365 dager i året, og forskere mener at de fisker i opptil ti år.

Modulf Aukan (KrF) [12:03:27]: Det er eit tilleggsproblem her, og det er at ein i Spania har subsidiar på kjøp av garn. Det betyr at ein ikkje er så nøye med å henta fangsten etter stormperiodar, osv. Vil det at det er subsidiar inne i biletet, vera eit forhandlingskort for norske styresmakter i strevet med å få hand om dette problemet?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:04:03]: Først har jeg lyst til å gi ros til representanten Aukan som tar opp dette spørsmålet. Jeg tror at økt politisk fokus på disse problemstillingene er med på at vi også får gjennomslag i internasjonale forhandlinger.

Vi tok i forrige uke opp med kommissær Borg subsidieelementet som ligger i garn, som utvilsomt bidrar til at det å ta vare på redskapene ikke er like inspirerende som hvis det hadde svidd mer på pengepungen. Det har vi tatt opp.

Problemet med dette såkalte spøkelsesfisket, at garn står igjen, er også kjent fra norskekysten. Derfor har vi brukt offentlige midler og i samarbeid med næringen foretatt opprensking, slik at man får fjernet det. Som jeg sa i mitt hovedsvar, er dette både etisk og miljømessig forkastelig. I tillegg er det til hinder for lovlig fiske med andre redskaper, fordi man får brukskollisjoner. I det hele tatt: Dette har vi stort trykk på, dette er så alvorlig at det berører oss alle.