Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 2005 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 7
Arne Sortevik (FrP) [11:51:29]: Spørsmålet lyder slik:
«Elevorganisasjonen hevder å representere 140 000 medlemmer, elever og lærlinger i videregående opplæring. Organisasjonen praktiserer kollektivt medlemskap. Når en skole melder seg inn, blir alle elever på skolen medlemmer. I internasjonale undersøkelser har norske elever scoret høyt på såkalt demokratiforståelse. Kollektivt medlemskap i Elevorganisasjonen vitner om begrenset praktisering av demokrati.
Vil statsråden ta initiativ for å sikre at elever i videregående skole enkeltvis kan melde seg inn og ut av egne organisasjoner?»
Statsråd Kristin Clemet [11:52:09]: Elevorganisasjonen er den mest markerte interesseorganisasjonen for elever i videregående opplæring. For snart et år siden ble Elevenes Hovedforbund stiftet som et alternativ til Elevorganisasjonen. Disse organisasjonene reguleres ikke i opplæringsloven og mottar ikke faste driftstilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Min kjennskap til hvordan organisasjonene er organisert eller virker, er derfor begrenset.
Etter det jeg har fått opplyst, skjer inn- og utmeldinger av skoler i Elevorganisasjonen gjennom vedtak på allmøte der minst halvparten av elevene ved skolen må tiltre forslaget for at det skal være gyldig. Enkeltelever kan reservere seg mot å stå som medlem ved å gi skriftlig beskjed til sentralstyret i organisasjonen. Dette fremgår av § 4 i Elevorganisasjonens vedtekter.
Alle videregående skoler skal ha et elevråd, og representantene til rådet velges ved skriftlig avstemning. Dette følger av opplæringsloven § 11–6. Av den samme bestemmelsen fremgår det også at elevrådet er bundet av vedtak i allmøte i saker som er nevnt i innkallingen til møtet, når mer enn halvparten av elevene på skolen er til stede og stemmer. Fremgangsmåten for medlemskap i Elevorganisasjonen strider ikke mot opplæringslovens regler om brukermedvirkning.
Det kan likevel stilles kritiske spørsmål til Elevorganisasjonens bestemmelser om hvordan medlemskap tegnes i organisasjonen. Jeg har altså merket meg at det nå har kommet et alternativ til Elevorganisasjonen ved Elevenes Hovedforbund, og at denne organisasjonen følger prinsippet om individuell innmelding.
Jeg ser det ikke som en oppgave for meg å gripe inn i hvordan frivillige organisasjoner organiserer seg. I denne sammenheng vil jeg vise til det lovfestede prinsippet om organisasjonsfrihet. Elevene må selv velge hvilke organisasjoner de vil ha, og jobbe for at organisasjonene skal ha et regelverk som elevene selv ønsker. Jeg vil derfor ikke foreta meg noe for å endre Elevorganisasjonens eget regelverk.
Utdannings- og forskningsdepartementet har de senere år bidratt med prosjektstøtte og tilskudd til velferdsarbeid i Elevorganisasjonen. Størrelsen på den statlige finansieringen varierer noe fra år til år. I 2004 var prosjektstøtten på 700 000 kr, mens tilskuddet til velferdsarbeid i Elevorganisasjonen var på 1 150 000 kr. I tillegg mottok Elevorganisasjonen 470 000 kr i støtte fra Læringssenteret, primært i tilknytning til Operasjon Dagsverk.
Arne Sortevik (FrP) [11:54:18]: Jeg takker for svaret.
Jeg er selvfølgelig vel kjent med at departementet på ingen måte kan styre verken virksomheten eller vedtektene i ulike elevorganisasjoner. Likevel er jo signaler fra øverste skolemyndighet av vesentlig betydning.
Det er også slik at det i vedtektene for Elevorganisasjonen, som statsråden helt riktig viste til i sitt svar, i § 4 har bestemmelser om inn- og utmelding. Men man bruker altså som overskrift «kollektivt medlemskap», og man snakker også om retten «til å reservere seg mot å stå kollektivt tilsluttet Elevorganisasjonen».
Mitt oppfølgingsspørsmål er hvorvidt skolestatsråden mener det å bruke kollektivt medlemskap i en interesseorganisasjon for elever i videregående skoler er et godt forbilde å gi til elevene. Til forskjell fra det å være organisert som arbeidstaker er man her organisert som elev, og skolen har et forbilde å ivareta.
Statsråd Kristin Clemet [11:55:32]: Som jeg sa, må organisasjonen og de potensielle medlemmene nesten selv bestemme hva slags regelverk de vil ha i sin organisasjon. Men som jeg sa: Jeg har merket meg at det nå har kommet en alternativ organisasjon som er basert på en annen type regelverk, med individuell innmelding. Da foreligger jo det alternativet, selv om det kanskje ikke er så kjent.
Jeg vet også at Elevorganisasjonen i disse dager har startet eller skal starte det man kanskje kan kalle en demokratikampanje, som jeg ikke kjenner nærmere til. Men jeg er sikker på at de følger ganske godt med på det som skjer i Stortinget når det gjelder Elevorganisasjonen. Her har de fått synspunkter fra representanten Sortevik som gjelder deres eget demokrati, og som de kanskje synes det er nyttig å drøfte seg imellom.
Arne Sortevik (FrP) [11:56:19]: I sitt første svar berørte også statsråden bevilgningene til Elevorganisasjonen. Så vidt jeg kjenner til, var de i 2004 samlet opp mot 3 mill. kr, inklusiv Operasjon Dagsverk. Jeg må minne om at bevilgningene til interesseorganisasjonen for de 600 000 elevene i grunnutdanningen er på i underkant av 6 mill. kr.
Mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden se nærmere på basis for tildelingen, slik at den baseres på antall medlemmer som er aktivt og enkeltvis innmeldt i organisasjonen, og ikke blir en fellesbevilgning eller en totalbevilgning til en enkelt organisasjon som praktiserer kollektivt medlemskap?
Statsråd Kristin Clemet [11:57:07]: Uten å ta stilling til konklusjonen kan jeg bekrefte at jeg vil gå gjennom måten vi tildeler midler på til Elevorganisasjonen, for det har vært en viss tradisjon for at noe har gått fra departementet, noe har gått fra Læringssenteret, nå direktoratet. Oversikten har kanskje ikke vært helt komplett og dialogen ikke tilstrekkelig god med Elevorganisasjonen. Vi forsøker derfor å rydde i disse forholdene gjennom en dialog med Elevorganisasjonen som kanskje kan klargjøre noen prinsipper for tildeling av denne type støtte.