Rolf Reikvam (SV) [11:42:40]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I Innst. S. nr. 268 (2003-2004) uttalte flertallet: «Dette flertallet [...] støtter departementet i at offentliggjøring ikke skal legge til rette for rangering av skoler.» Etter offentliggjøringen av resultatene av de nasjonale prøvene har flere medier laget lister der skolene er rangert. Faggruppen som analyserte og vurderte kvaliteten på prøvene og resultatene, hadde sterke innsigelser mot offentliggjøring.

På bakgrunn av medienes rangering, var det i samsvar med flertallets merknader å offentliggjøre resultatene?»

Statsråd Kristin Clemet [11:43:23]: Resultatene er offentlige.

Beslutningen om å publisere resultatene fra de nasjonale prøvene i 2004 på skoleporten.no ble tatt etter en omfattende undersøkelse av kvaliteten på prøvene og av reliabiliteten i de foreslåtte rapporteringskategoriene.

Formålet med undersøkelsen, som ble gjennomført av en faggruppe fra Universitetet i Oslo og Educational Testing Institute i Reykjavik, var todelt. Den skulle gi et grunnlag for å vurdere hvilke rapporteringskategorier som kunne forsvares å publisere i skoleporten.no. Den andre målsettingen var å få kunnskap som bidrog til innspill for å forbedre oppgaveutviklingen, prosedyrer for gjennomføring og vurdering for neste års prøver.

Fagmiljøene som utformet de nasjonale prøvene i lesing og matematikk, hadde opprinnelig lagt opp til at det skulle publiseres verdier for flere kategorier. Faggruppen som vurderte prøvene, mente imidlertid – etter en gjennomgang – at kategoriene ikke hadde god nok reliabilitet til å kunne rapporteres, og at de ikke var tilstrekkelig forskjellige til at de hver for seg inneholdt verdifull informasjon. De frarådet derfor å publisere resultatene som planlagt. I stedet foreslo de å kombinere delresultatene til et generelt resultat for matematikk- og lesekompetanse. Denne skalaen hadde ifølge faggruppen høy reliabilitet og validitet, og de mente at den derfor ville gi en meningsfull verdi både for enkeltelever og for skoler. Dette rådet ble fulgt i sin helhet.

Resultater fra de IKT-baserte leseprøvene i engelsk ble ikke publisert, fordi ca. 20 pst. av elevene ikke fikk fullført prøven på grunn av tekniske og administrative problemer på skolene eller i kommunene.

Når det gjelder skriveprøven i engelsk for 10. klasse, mente faggruppen at sensorreliabiliteten var lav, og at noen skoler systematisk overvurderte sine elever. Faggruppen anbefalte derfor å ikke publisere resultater fra engelsk. Fagmiljøet som utarbeidet prøven, støttet av språkforskere, hadde imidlertid en klart annen oppfatning, og mente at resultatene var reliable nok for publisering. De begrunnet dette med at det er svært vanskelig å oppnå høyere reliabilitet på åpne oppgaver hvor vurderingen er sensorbasert, og at resultatet var overraskende bra til å være første gang lærerne vurderte nasjonale prøver. På bakgrunn av dette anbefalte Utdanningsdirektoratet å publisere andelen elever på eller over et bestemt ferdighetsnivå.

Det er ikke lagt til rette for rangering av resultatene som er lagt ut på skoleporten.no. Det er mulig å sammenligne skoler og kommuner en og en. For å lage rangeringslister må mediene eller andre hente ut informasjon for hver enkelt skole eller kommune og selv sortere og rangere denne informasjonen. Dette kan gjøres med all informasjon som er offentlig tilgjengelig, herunder resultater fra nasjonale prøver og eksamener, og jeg kan derfor ikke se at dette er blitt enklere eller mer vanlig som følge av skoleporten.no. Jeg har hele tiden advart mot slike forenklede fremstillinger, men jeg kan ikke forhindre at det skjer. Jeg tror imidlertid at de fleste som følge av debatten etter hvert forstår – kanskje bedre, endog – at slike forenklede fremstillinger innehar liten verdi og i seg selv sier lite om den helhetlige kvaliteten på en skole. Slike fremstillinger kan dessuten nå – i motsetning til tidligere – kontrolleres av enhver, fordi alle har tilgang til samme informasjon. Jeg minner for øvrig om at skoleporten.no inneholder langt flere indikatorer enn resultater fra de nasjonale prøvene.

Rolf Reikvam (SV) [11:46:35]: Mitt spørsmål var knyttet til det stortingsflertallet uttalte, nemlig at dette flertallet «støtter departementet i at offentliggjøring ikke skal legge til rette for rangering av skoler». Det ble også vist til faggruppen, som det var en lang utlegning om, og det er bra. Men spørsmålet var rett og slett: Føler statsråden at hun har tatt på alvor stortingsflertallets merknad hvor det sies at det ikke skal legges til rette for rangering, i og med at vi har fått en landsrangering, på nettavisene? I lokal- og regionalaviser ser vi hvorledes skolene er rangert.

Mitt spørsmål blir igjen: Hvorledes vil statsråden forholde seg til merknaden fra flertallet om at det ikke skal legges til rette for rangering? Og betyr det at statsråden i neste omgang vil offentliggjøre på annen måte eller gi en annen tilbakemelding til dem som trenger tilbakemelding? Offentligheten trenger jo i utgangspunktet ikke tilbakemelding. Det er skolene og brukerne som trenger tilbakemelding. Så spørsmålet er: Hvordan forholder statsråden seg til flertallets merknad?

Statsråd Kristin Clemet [11:47:50]: Jeg er ikke helt enig i at det bare er brukerne, som det ble sagt her, altså elever, foreldre, eventuelt skoler, som har bruk for dette. Jeg mener i høy grad at også kommuner og fylker, som har ansvaret for skolene, har behov for disse resultatene. Jeg må minne om at det som innsamles av resultater fra nasjonale prøver, eksamener eller avgangskarakterer, er offentlig informasjon. Enten man henter dette ned fra nettet, eller man henter det på et ark i Utdanningsdirektoratet, kan man, hvis man ønsker det, lage sin egen rangering. Det vil også pressen kunne gjøre. Så lenge jeg har levd, har jeg sett rangeringer av skoler i avisene og i mediene. Det kan skje. Og det er jo ingen som har motsatt seg at f.eks. skoler kan rangeres på alle andre indikatorer i skoleporten.no. Vi ser ganske hyppig at det rangeres på grunnlag av økonomi i skolene, det rangeres på grunnlag av antall PC-er, antall lærere, og man kan rangere på grunnlag av elevinspektørene. Vi har ikke lagt til rette for rangering. Vi har ikke rangert. Vi har advart mot det, og vi har laget et så komplekst og nyansert system at stadig flere skjønner hvor meningsløst det er å trekke ut én indikator og lage en rangering av det. Men vi kan ikke forhindre at mediene gjør dette. Det har de alltid gjort.

Rolf Reikvam (SV) [11:49:00]: Jeg er enig med statsråden i at i det øyeblikk en har den type informasjon, den type data, skal offentligheten ha tilgang til det, for det er en del av den offentligheten vi ønsker inn mot den offentlige forvaltning.

Jeg greier ikke å slippe det som flertallet har sagt, for her har vi fått en rangering, noe flertallet sa vi ikke skulle ha. Det er poenget mitt. Da blir det grunnleggende spørsmål: Hvorledes kan vi gjøre dette annerledes? Og må vi gjøre det, hvis vi skal oppfylle flertallets merknad? Jeg sier hele tiden flertallet, for SV var ikke med på den merknaden. Vi hadde et annet forhold til det, et annet syn, et annet opplegg. Flertallet, som bestod av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i denne saken, var helt klar på at dette ikke skulle kunne brukes til rangering. Så ser vi at det blir brukt slik, og at det har kommet ut lange lister, regionalt og sentralt.

Da blir mitt spørsmål igjen til statsråden: Vil statsråden da si at en konsekvens av denne merknaden må bli at en ikke kan samle inn den type data? Blir det en konsekvens av det flertallet har sagt?

Statsråd Kristin Clemet [11:50:06]: Nei, jeg synes ikke det. Og jeg mener at flertallet ikke har sagt nøyaktig det som nå blir sagt, nemlig at det ikke skal finne sted rangeringer, eller at det ikke skal kunne brukes til rangeringer. Det man sier, er at man ikke skal legge til rette for rangering av skoler. Og jeg er glad for at representanten Reikvam her bekrefter at denne informasjonen er offentlig. Da må den logiske konsekvensen, så vidt jeg forstår, dersom man skulle etterkomme SVs syn, være å stenge skoleporten.no for så vidt gjelder elevenes læringsresultater. Da står vi igjen med en rekke indikatorer for kvaliteten i norsk skole som dreier seg om innsatsfaktorer, ressurser, penger, PC-er, kroner, lærere, og en rekke indikatorer for elevenes læringsmiljø, altså en brukerundersøkelse som egentlig er mindre preget av fakta enn av læringsresultater. Og SV vil altså, så vidt jeg forstår, synes det er helt ok at dette brukes og rangeres akkurat slik mediene vil, mens de eventuelt må henvende seg til Utdanningsdirektoratet for å få ut lister på ark med læringsresultater som de eventuelt også kan rangere. Det må bli den logiske konsekvensen. Jeg ønsker ikke å avvikle systemet med nasjonale prøver – det er altfor viktig av hensyn til elevenes læring – bare fordi vi skal holde hemmelig hvordan det står til med kvaliteten i skolene våre.