Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ågot Valle til kultur- og kirkeministeren, vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren på vegne av kultur- og kirkeministeren.

Ågot Valle (SV) [11:34:38]: Jeg har dette spørsmålet, som jeg håper jeg får et godt svar på:

«Ifølge en undersøkelse utført av Kommunenes Sentralforbund kommer 59 pst. av kommunene til å skjære i kulturbudsjettene i 2005. Dårlig kommuneøkonomi og omorganiseringer som gjør at kulturetatene som egen etat forsvinner, kan være årsaker. Konsekvensene blir dårligere kår for kulturlivet, og at færre får muligheter til deltakelse og til kunst- og kulturopplevelser.

Erkjenner statsråden at hun har et ansvar for kulturen på kommunenivå, og vil hun gjøre noe for at det skal bli mulig å snu utviklinga til det bedre?»

Statsråd Kristin Clemet [11:35:28]: Den undersøkelsen som representanten Ågot Valle viser til, er basert på en forenklet spørreundersøkelse foretatt av Kommunenes Sentralforbund i januar 2005 om kommunenes prioriteringer i budsjettet for 2005 sammenlignet med 2004. Undersøkelsen omfattet 164 kommuner og tre sektorer: undervisning, helse-, sosial-, pleie- og omsorgssektoren og kulturformål. Spørsmålene var om tilbudet innenfor hver sektor i 2005 ville bli utvidet, opprettholdt eller skåret ned. Resultatet ble at 36 pst. svarte at kulturtilbudet ville bli skåret ned – ikke 59 pst., som representanten Valle viser til. 50 pst. av de spurte kommunene ville opprettholde tilbudet, og 14 pst. ville utvide det i 2005. Kommunenes Sentralforbund har opplyst at de ikke har annen oppdatert undersøkelse av kommunenes utgifter til kulturformål for 2005 enn den det her vises til.

Den siste publiserte kulturstatistikken utarbeidet av Statistisk sentralbyrå omfatter 2003. Fra 2001 til 2003 fremgår det av denne statistikken at kommunenes netto driftsutgifter til ulike kulturformål økte med 15 pst. Statistikk med tall for 2004 vil først foreligge etter 15. mars i år.

I St.meld. nr. 48 for 2002-2003, Kulturpolitikk fram mot 2014, blir det redegjort for kommunenes kulturutgifter i tiåret 1991–2000. Regnet i faste priser var det en realøkning på ca. 26 pst. i kommunenes netto driftsutgifter i denne perioden.

I kulturmeldingen blir også omorganisering av kultursektoren i kommunene omtalt. I løpet av 1990-tallet gikk mange kommuner over fra rene hovedutvalg for kultur til utvalg med ansvar for flere saksområder, som utvalg for kultur og utdanning eller kultur og næring. Lignende endringer fant også sted på administrativt nivå. En NIBR-rapport fra 1998, Kultur i forvitring?, pekte på mulige sammenhenger mellom egne kommunale kulturetater og prioritering av dette innsatsområdet. Bildet synes imidlertid ikke å være entydig, og årsakssammenhengene er heller ikke opplagte.

Tilgjengelig statistikk viser at kommunenes netto driftsutgifter til kultur frem til og med 2003 ikke bare er stabil, men viser økning. For å trekke konklusjoner når det gjelder 2005, er det nødvendig med mer informasjon enn de resultatene som kan trekkes ut av Kommunenes Sentralforbunds spørsmål til et utvalg kommuner i januar. Utviklingen fra 2003 til 2004 vil også ha interesse for vurderingen av den seneste utviklingen for den kommunale kultursektoren, og det får vi altså vite mer om etter 15. mars i år.

Ågot Valle (SV) [11:38:04]: Jeg takker for svaret.

For de av oss som vil høre – og som bl.a. hører på radio – kommer nå signalene om konkrete kutt i kulturtilbudene rundt omkring i mange kommuner.

I lang tid har kulturlivet i kommunene vært lovløst, heimløst, på grunn av omorganiseringer – og også mer og mer pengeløst. Det er iallfall signalene vi får. Da er det selvfølgelig fristende for meg å løfte opp behovet for en allmenn kulturlov og en bedre kommuneøkonomi, men det skal jeg ikke gjøre.

Statsråden viste til en rapport som ble utarbeidet i 1998. Den var det faktisk Bondevik-regjeringa den gangen som bestilte. Mye har skjedd siden da. Så spørsmålet mitt blir: Vil Regjeringa sørge for at vi får en grundig kartlegging av kulturlivet i kommunene – grundigere enn den vi fikk i kulturmeldinga – slik at vi kan meisle ut en kulturpolitikk som styrker grunnfjellet i norsk kultur og dermed også sammenhengen mellom nasjonalt, regionalt, kommunalt og frivillig kulturliv?

Statsråd Kristin Clemet [11:39:16]: Jeg tror ikke at jeg på vegne av kulturministeren skal ta stilling til behovet for ytterligere kartlegginger av kulturlivet i kommunene.

Det spørsmålet som er reist her i dag, gjelder omfanget av investeringer i og utgifter til kulturlivet. Dette er Regjeringen selvfølgelig svært opptatt av. Norge er et land som har svært god statistikk når det gjelder kommunale tjenester av ulik art, og som Statistisk sentralbyrå og kommunenes eget rapporteringssystem forsyner oss med. Innenfor alle sektorer – og, kan jeg bekrefte, også innenfor den sektoren som til daglig er den jeg bestyrer, skole – kommer det stadig signaler om kutt, både innenfor skole og innenfor kultur. Men Regjeringen er her avhengig av å avvente de reelle tallene. Jeg har referert dem, og de viser ikke bare en stabil utvikling, men en vekst i bevilgningene til kultur, akkurat som til skole.

Det kommer altså nye tall 15. mars, og da vil vi forholde oss til dem – som et utgangspunkt for de vurderinger vi gjør når det gjelder den økonomiske siden av saken.

Ågot Valle (SV) [11:40:14]: Jeg takker for svaret.

Jeg håper at statsråden bringer videre et sterkt ønske – ikke bare fra meg, men fra store deler av kulturlivet – om en grundig kartlegging, slik at vi kan få ny kunnskap. Jeg går ut fra at utdanningsministeren er opptatt av kunnskap.

Men siden det er utdanningsministeren som står her, vil jeg nevne at en tilstandsrapport, i hvert fall signaler, viser at det også kuttes i bibliotektilbudet. Finnene har fått mye ros for stor leselyst og god leseevne. Barna i Finland kan lese godt, viser det seg. Finnene har satset stort nettopp på bibliotektilbudet. Dersom det viser seg at det kuttes i bevilgningene til bibliotekene, vil ikke utdanningsministeren være alarmert over at dette kanskje kan gå ut over leseevnen til barna og samarbeidet mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene?

Presidenten: Nå får statsråden skifte identitet.

Statsråd Kristin Clemet [11:41:23]: Som sagt må vi forholde oss til mer enn signaler. Vi må forholde oss til reelle tall.

Men jeg kan bekrefte at både kulturministeren og jeg er opptatt av bibliotektilbudet, enten det gjelder folkebibliotekene, skolebibliotekene eller samarbeidet dem imellom. Det er faktisk en veldig sentral del av den totale satsing på kunst og kultur i og i tilknytning til skolen. Den kulturelle skolesekken og Regjeringens plan «Gi rom for lesing!» skal styrke elevenes leselyst og leseferdigheter. Mitt inntrykk er at det satses mer på skolebibliotek, nettopp med tanke på elevenes leselyst og leseferdigheter. Det synes jeg er veldig positivt.

Å sammenligne direkte med Finland tror jeg er litt vanskelig. Det er helt riktig at finnene har satset mye på skolebibliotek, men hvis man ser det finske samfunnet under ett, tror jeg det bl.a. kan kjennetegnes ved at finnene i mye mindre utstrekning enn nordmenn har bøker hjemme. Derfor bruker de biblioteket på en litt annen måte enn det vi – med våre tradisjoner – kanskje har vært vant til. Men jeg støtter representanten Valle i at lesing er viktig, og at bibliotekene er svært viktige for kulturen og en kilde til større leselyst og bedre leseferdigheter.