Knut Storberget (A) [11:19:13]: «Soningskøen har vokst betydelig, og igjen står over 2 300 mennesker i kø for å sone. Dette skaper et betydelig press og merarbeid for politiet, domstolene og ikke minst fengslene. Effekten av soningen blir dårlig når den kommer sent, og når fengslene må bruke all energi på å få flest mulig fanger inn. Soningskøen har nå vært et vedvarende problem i flere år, og Regjeringen har hatt flere anledninger til å foreta seg noe.

Har statsråden noen strategi for når og hvordan soningskøen kan fjernes?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:19:45]: La meg først med presidentens tillatelse veldig kort få gi en liten tilleggsopplysning i tilknytning til en interpellasjon fra representanten Storberget til meg 17. februar. Da kom jeg til å si til representanten Storberget at etter min kunnskap hadde vi økoteam i politidistriktene, men jeg ville sjekke det. Jeg har foretatt en slik sjekking, og jeg synes at det er riktig å si at det er etablert slike team i alle distrikt, bortsett fra i tre. I de tre er det midlertidige ordninger, men alt skal være på plass innen 1. juli i år. Jeg synes det hører med til nøyaktigheten og hensynet til representantens engasjement. Takk president!

Presidenten: Da setter presidenten i gang klokken.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:20:19]: Jeg deler representanten Storbergets syn på de utfordringene soningskøen skaper, og Regjeringen har derfor siden 2002 igangsatt en rekke tiltak for å bøte på dette.

Sommeren 2003 var soningskøen på det høyeste siden begynnelsen av 1990-tallet; fra da og fram til høsten 2004 gikk soningskøen ned.

I fjerde kvartal i 2004 var det en relativt høy sakstilgang til kriminalomsorgen sammenliknet med sakstilgangen i tredje kvartal 2004. Dette kan ha vært noe av årsaken til at køen igjen har økt.

Det ser også ut til å ha vært en utvikling mot lengre og strengere straffer. Det er en villet utvikling at alvorlig kriminalitet straffes strengere. Kriminalstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig utmålt straff har økt i 2003 i forhold til tidligere år. I 2003 var gjennomsnittlig utmålt straff for alle ubetingede dommer ca. 170 dager, mens den i perioden 2000–2002 lå på rundt 140 dager. Dette kommer også til uttrykk i kriminalomsorgens statistikk, som viser at i perioden 2002–2004 har antall fengselsdøgn som produseres hvert år, økt med 9,1 pst., mens antall innsettelser har gått ned med 4,9 pst.

Det har samtidig vært en økning i andelen som får avslag på prøveløslatelse ved to tredjedels tid, som ikke lenger gis automatisk. Dette er en ønsket utvikling.

Regjeringen har arbeidet systematisk med ulike tiltak for å få bekjempet soningskøen:

• I perioden fra 2002 til i dag er det etablert til sammen 292 fengselsplasser.

• Det ble i 2004 gjennomført dubleringer som tilsvarer 39 fengselsplasser fullt belagt.

• Det ble i 2004 gjennomført framskutte løslatelser som tilsvarer 63 fengselsplasser fullt belagt. Jeg forventer at dette tiltaket gir større effekt i 2005 enn i 2004.

• Det har vært en økning i antall samfunnsstraffdommer fra 378 i 2002 til 2 094 i 2004.

Effekten av nye plasser, dublering og framskutt løslatelse tilsvarer et fengsel på mer enn 1,5 ganger kapasiteten i det planlagte Haldenfengselet. De nye plassene alene tilsvarer mer enn det planlagte Haldenfengselet.

Regjeringen har i hele perioden fulgt opp soningskøen kontinuerlig. Satsingen på økt fengselskapasitet har gitt resultater. Det skjer uforutsette ting, som brannen ved Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad, i januar i år, som innebar stengning i flere uker av et stort antall plasser, og sopp i Molde fengsel, som førte til stengning. Det har også vært noen tekniske forsinkelser på utvidelsene ved Nye Kongsvinger fengsel og i Bergen fengsel.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2004–2005 vedtok Stortinget følgende tiltak som det er inngangsatt arbeid med:

• Etableringen av 15 nye plasser ved Indre Østfold fengsel og en utvidelse av 14 plasser i Drammen fengsel. Sammen med allerede gjennomførte tiltak gir dette 423 nye plasser. I tillegg vil jeg vise til økt effekt av tidlig løslatelse.

• Departementet arbeider med planleggingen av et nytt fengsel i Indre Salten og et nytt fengsel i Halden.

Min linje er at det på bakgrunn av den siste utviklingen i køen nå vurderes både nye kortsiktige og langsiktige tiltak. De konkrete tiltakene vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Knut Storberget (A) [11:23:09]: Jeg takker for svaret.

Det er jo to utfordringer når det gjelder soningskøen. Den ene handler om tall og logistikk, i den forstand at vi har et visst begrep om hvor mange fengselsdøgn vi vil trenge i framtida, og det kan for så vidt være en rimelig enkel løsning. Jeg trenger ikke et fullstendig svar på det. Det andre handler om at de menneskene som skal inn og sone, får et kvalitativt godt tilbud. Det er den viktigste oppgaven, og det er også den vanskeligste oppgaven. Bakgrunnen for at Arbeiderpartiet stadig reiser dette spørsmålet, er jo at når vi tar fokus vekk fra innholdet og stadig teller plasser og setter apparatet til bare å måle plasser, rammer det på mange måter innholdet i soningen. Jeg hadde håpet at justisministeren hadde gitt klare svar i forhold til når man har som ambisjon at denne soningskøen skal bli borte, slik at man får flyttet fokuset, som er nødvendig. Da kan det også være aktuelt å spørre: Hvilken ambisjon har Regjeringa når det gjelder igangsettingen i Halden og i Indre Salten?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:24:14]: Når det gjelder Indre Salten fengsel og Halden fengsel, har vi sagt at vi skal komme tilbake med omtale av det i revidert nasjonalbudsjett. Det er også gjort rede for arbeidet med de sakene. Men om man skulle fatte vedtak om å bygge Halden fengsel f.eks. i løpet av inneværende år, vil det ta flere år før det kommer på plass. Det vil uansett være behov for kortsiktige tiltak. Slike tiltak har jeg gjort rede for at vi har framskaffet – ved nye plasser tilsvarende Halden fengsel og vel så det. Summen av nye plasser, dublering og framskutt løslatelse tilsvarer halvannen gang Halden fengsel. Men jeg er enig med representanten Storberget i at man må tenke flere tanker. Derfor viste jeg til hvordan samfunnsstraffen har økt, som er å tenke annerledes om mennesker som kan sone overfor samfunnet på den måten. Derfor har det skjedd en styrking av innholdet i løpet av den perioden jeg har vært justisminister. Derfor skjer det også en reell styrking av alle forsøk på å bygge et best mulig forvaltningssamarbeid når det gjelder samarbeid med etater, fra Aetat til helsetjenester og sosialtjenester, fordi det handler om, som representanten er opptatt av, at man helst ikke skal vende tilbake til fengsel. Så jeg mener vi har alle de tankene. Men representanten – med respekt å melde – har jo alltid holdt trykket på tallene. Det respekterer jeg ham for. Da må han også finne seg i at jeg svarer i forhold til tallene, hver gang han spør om det.

Knut Storberget (A) [11:25:27]: Jeg er helt enig i argumentasjonen rundt Halden fengsel, at det vil ta tid før det kommer på plass, og at vi er nødt til å ha andre tiltak. Men det taler i høy grad for at man i større grad bør ha en plan i forhold til hvordan vi nå takler den økende køen som vi faktisk har sett i det siste. Det taler også for at man bør igangsette dette så raskt som mulig. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å oppfordre justisministeren til å bruke alle sine krefter innad i Regjeringa på å få det på plass, slik at spaden blir stukket i jorda både i Indre Salten og i Halden så raskt som mulig, slik Arbeiderpartiet faktisk har tatt til orde for. Jeg mener også at det er et klart flertall for det i Stortinget, så det bør være en god sak for oss alle.

Så over til innholdsbiten i soningen. Det kan ha stor betydning i forhold til presset mot soningskøen, ikke bare redusere kriminaliteten, men også redusere soningskøen, hvis vi får stoppet gjengangerne. 60–70 pst. av dem som sitter inne og soner i norske fengsler, har rusproblemer. Ville det ikke nå være på tide å forsere og få fram denne «drug court», slik at vi raskt kunne få det på plass, raskere enn det departement har tatt sikte på?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:26:38]: Jeg er tilhenger av å sette flest mulige spader i jorda. Noen spader i jorda fører til at det går lengre tid før byggene er der, men jeg har da vært ganske produktiv med hensyn til spadebruk i løpet av disse årene. Jeg har spadd fram fengselsplasser hvor ingen visste at de fantes, ved rett og slett å besøke fengslene. Det er etablert elementfengsler i et tempo som vel ikke har vært vanlig. Det er framskaffet nødvendige plasser fordi det kortsiktig har vært slik, og det vil fortsatt være slik. Det var som del av den aktiviteten at vi fant plasser, som vi kunne få til i forliket med Fremskrittspartiet, både i Eidsberg og i Drammen. Jeg vil fortsatt være opptatt av dette arbeidet, både med det langsiktige, som representanten tar opp, altså i Halden og i Indre Salten, og også det kortsiktige.

Når det gjelder soning og innhold, deler vi idealer. Det å få til et dommerledet narkotikaprogram, er et initiativ jeg har tatt. Jeg vet at representanten og jeg er enige om det positive ved det. Regjeringen har sagt at man skal komme tilbake til det senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg har selv sett steder i Norge hvor man i praksis gjør dette uten at det heter domstolsledet program, men ved å lage pilotene kan man få mer trykk på det. Representanten og jeg deler synspunktet om å øke det trykket.

Presidenten: Presidenten konstaterer at det er en økende tendens til å omtale en spade for en spade, men det er jo god skikk.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:27:51]: Er det ikke bedre at en spade er en spade framfor en gravemaskin, president?

Presidenten: Jo, ubetinget.