Heikki Holmås (SV) [11:11:04]: «I Florø mister en gutt dagpengene hvis han tar karakterforbedrende eksamen for å kvalifisere seg for videre utdannelse. Fylkesarbeidssjefen uttaler at det ikke finnes rom i regelverket for å gi ordinære arbeidssøkende mulighet til å finansiere ordinær utdanning under dagpengeperioden.

Stemmer dette i alle tilfeller, og vil statsråden gi Aetat større mulighet til å innvilge ordinær utdanning som tiltak for ordinære arbeidssøkere for at flere skal komme i jobb og yrkesrettet utdanning?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:11:40]: Retten til dagpenger under utdanning er regulert i folketrygdloven. Hovedregelen er at de som er under utdanning eller opplæring, ikke har rett til dagpenger.

Begrunnelsen for dette er at de ikke anses som reelle arbeidssøkere eller disponible for arbeidslivet så lenge de er under utdanning. Å finansiere ordinær utdanning med dagpenger vil også stride mot hensikten med dagpengeordningen og føre til urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger, og personer som må finansiere utdanning selv gjennom lån eller på annen måte.

Det er noen unntak fra hovedregelen. Det er f.eks. mulig å kombinere utdanning med dagpenger dersom utdanningen eksplisitt er lagt opp som utdanning på kveldstid, dagpengemottakeren følger undervisningen og utdanningen lar seg forene med arbeid på fulltid. For at utdanningen skal anses som forenlig med fulltids arbeid, må utdanningen videre ha redusert studieprogresjonen med minst 50 pst. i forhold til tilsvarende utdanning på dagtid med normal studieprogresjon.

Arbeidssøkere som leser til eksamen som privatister uten å følge undervisning i det hele tatt, har heller ikke rett til dagpenger. De følger ikke et konkret undervisningsopplegg tilrettelagt for undervisning utenfor normal arbeidstid, og kan derfor ikke godkjennes som studenter på kveldstid.

Jeg er kjent med at Trygderetten i to tilfeller 14. januar i år har avsagt kjennelser som går vesentlig lenger i fortolkningen av dagpengeforskriften enn Aetat gjennom sin praksis har godtatt. Departementet vil nå nøye vurdere Trygderettens kjennelser og begrunnelsene for disse.

15. februar i år ble det fastsatt noen mindre endringer i dagpengeforskriften. Blant annet kan det nå gjøres unntak fra kravet om å følge undervisning dersom det ikke finnes skole eller et fast undervisningstilbud innen rimelig reiseavstand. Endringene vil tre i kraft 1. juli i år.

Bruk av ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak forsøkes for tiden i et prøveprosjekt i Hedmark og Oppland. Prøveprosjektet ble satt i verk i 2003 og skal vare i fire år. Tiltaket innebærer at ordinær opplæring som tiltak kan gis i inntil ti måneder. En evaluering av prosjektet vil være en viktig bakgrunn for å vurdere ytterligere eventuelle endringer i regelverket.

I tillegg har jeg i samarbeid med utdannings- og forskningsministeren satt i gang et arbeid for å vurdere grenseflaten mellom arbeids- og utdanningspolitikken nærmere. De to departementene samarbeider nå om å definere enkelte pilotprosjekter i denne grenseflaten mellom de to politikkområdene.

Heikki Holmås (SV) [11:14:04]: Jeg leser mellom linjene i svaret fra statsråden her at han også ser en del urimeligheter i dette. For eksempel virker det ganske uforståelig for folk at hvis man har muligheten til å ta utdannelsen på kveldstid, er det greit, men hvis man ikke har mulighet til å ta utdannelsen på kveldstid på grunn av at tilbudet ikke finnes, og man tar dette som privatist på kveldstid – slik som Markus Hauge, som denne gutten heter, helt fint kan gjøre i denne sammenhengen – vil man ikke få muligheten til å få innvilget dette under dagpengeperioden. Jeg ble oppringt av en kar fra Mo like etter at jeg hadde sendt inn dette spørsmålet, og han hadde en enda verre historie å fortelle enn denne fra Sogn og Fjordane. Han hadde fått en lammelse i en fot og vært på et yrkesrettet attføringsløp, fått jobb som økonom, som var det han utdannet seg til i dette løpet, men på grunn av nedskjæringer i bedriften der han jobbet, mistet han jobben igjen senere. Dette var en utdannelse som var betalt. Han hadde da fått utsettelse med å ta siste delen av masterstudiet, men fikk beskjed om at hvis han startet på igjen med den utdannelsen, ville han miste dagpengene.

Er statsråden enig i at dette er et urimelig og ganske uforståelig eksempel på regelverket fra Aetats side?

Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden for tilleggsspørsmål er begrenset til 1 minutt.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:15:35]: Jeg kan ikke utelukke at det i praktiseringen av regelverket på dette området kan finnes noen urimeligheter. Men regelverket er slik for at ikke urimelighetene skal bli enda større, nemlig at man begunstiger dem som er på dagpenger, i forhold til dem som må ta sin utdanning på ordinær måte, finansiert på ordinær måte.

Nå har jeg tilkjennegitt at vi har justert regelverket på ett punkt som er relevant i forhold til problemstillingen som reises. Jeg har også sagt, og kan utdype det, at i forbindelse med de kjennelser som Trygderetten har gitt, vil departementet utbe seg en nærmere redegjørelse fra Aetat om den praksis som er fulgt. Jeg vil umiddelbart be om en faglig vurdering fra Aetat om det og deretter ta stilling til spørsmålet om Trygderettens kjennelser tilsier at praksis, og eventuelt regelverket, bør legges om. Det vil jeg måtte komme tilbake til.

Heikki Holmås (SV) [11:16:50]: Det er altså slik at fylkesarbeidssjefen i Sogn og Fjordane, Frode Henden, sier at politikerne har pålagt oss å være så strenge. Han sier også at jobben til dem som mottar dagpenger, er å skaffe seg jobb, ikke å bruke tiden på utdanning.

Problemet i forhold til det som statsråden her tar opp, og som han svarer meg med, er at hvis man ber folk som er arbeidsløse, og som egentlig trenger det faglige påfyllet som ligger i å videreutdanne seg, om å ta studielån isteden, vil mange av dem gå dramatisk ned i inntekt. Og det er vanskelig når man har et forsørgeransvar, slik mange tross alt har. I dag er det slik at man med arbeidsløshetstrygd kan få opptil knapt 700 kr dagen, mens studiefinansieringen gjør at man får ned mot halvparten av dette. Vi vet at folk som er arbeidsløse, allerede i utgangspunktet har gått ned i inntekt, og når vi så ber dem om å gå ytterligere ned i inntekt, vil det sette veldig mange i en helt håpløs situasjon. Ser ikke statsråden at mange ville ha lettere for å få jobb hvis de hadde kunnet ta mer utdanning? Og burde ikke regelverket da ha lagt opp til det?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:18:03]: Jo, statsråden ser det, og han ser også at det er riktig at det åpnes for at dagpengemottakere kan ta utdanning i den grad det ikke kommer i konflikt med det som er hovedhensikten når man går på dagpenger, nemlig å søke jobb og være disponibel for arbeidslivet. Det er det som er intensjonen med regelverket.

Så ser jeg også i lys av de sakene som Trygderetten har behandlet, at det kan være grunnlag for å gjennomgå praksis og eventuelt regelverket i kjølvannet av det, for å se om vi har en god balanse mellom hensynet til at vi ikke på en urimelig måte skal forskjellsbehandle personer som har tjent opp rett til dagpenger, i forhold til personer som må finansiere studiene sine selv, og det siktemål som må ligge i arbeidsmarkedspolitikken, at folk også må kunne kvalifisere seg for arbeidslivet.