Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 2. mars 2005 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til miljøvernministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren på vegne av miljøvernministeren.

Steinar Bastesen (Kp) [12:34:24]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren som vil bli besvart av forsvarsministeren:

«Mattilsynet har nektet beiteslipp for sauer i tre kommuner i Nordland kommende sommer pga. svært store tap av sau til jerv sommeren 2004. Forbudet omfatter 50 til 60 beitebrukere i Meløy, Rødøy og Gildeskål. Tillatelse til beiteslipp ville blitt gitt dersom det hadde vært skutt jerv i vinter, noe som ikke har latt seg gjøre pga. værforholdene. Stortinget har nylig vedtatt en todelt målsetting både for beitedyr og for rovdyr.

Hvilke grep vil statsråden ta for å avhjelpe situasjonen i Nordland?»

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:35:10]: Det ble i 2003 og 2004 registrert store tap av sau og lam i kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy. Jeg har merket meg at det er jerven som i størst grad har påvirket tapets størrelse.

For å redusere skadene ble det i fjor, våren 2004, avlivet to jerver i dette området i regi av Statens naturoppsyn. Videre ble det høsten 2004 åpnet for lisensfelling der det til sammen kunne felles fem jerver i et større område som omfatter de tre aktuelle kommunene. Tre jerver ble felt i dette lisensfellingsområdet, men ingen ble felt innenfor det aktuelle skadeområdet i de tre kommunene.

Høsten 2004 ble det også gjennomført tidlig nedsanking av sau fra utmarksbeite til innmarksbeite i dette området. Fylkesmannen i Nordland gav da tilsagn om inntil 900 000 kr for å dekke saueeiernes kostnader med dette tiltaket. I tillegg bevilget det fylkesvise rovviltutvalget 175 000 kr til å opparbeide innmarkskbeite som kunne benyttes til sikring og beredskapsarealer for tidlig sanking i disse kommunene. Utover dette erstattes selvsagt all sau som er tatt av rovvilt, slik at dyreeierne ikke blir økonomisk skadelidende.

De gjennomførte tiltakene har åpenbart ført til reduserte tap i forhold til en situasjon uten tiltak, men forvaltningen konstaterte likevel i vinter at ytterligere tiltak var nødvendige, slik spørsmålsstilleren er opptatt av.

Basert på resultat fra lisensfellingen åpnet derfor Direktoratet for naturforvaltning den 15. februar 2005 for felling av ytterligere tre jerver i det aktuelle området. Så langt er to av disse tre felt i regi av Statens naturoppsyn. Dette skjedde 20. februar 2005, altså i år.

Fellingsforsøket blir foreløpig avsluttet i dag, 2. mars. Det er samtidig samlet inn prøver av jerv fra området som er sendt til DNA-analyse. Basert på dette materialet vil direktoratet vurdere behovet for å utvide fellingskvoten med sikte på at skadene på sau i de aktuelle kommunene skal reduseres.

Jeg kan forsikre representanten Bastesen om at miljøvernmyndighetene legger stor vekt på å redusere risikoen for nye skadesituasjoner gjennom de samlede virkemidlene som er tilgjengelige.

Steinar Bastesen (Kp) [12:37:20]: Jeg takker for svaret.

Det er riktig som statsråden sier, at det er felt et par jerver i de omtalte kommuner. De ble tatt fra helikopter. Men det er langt fra nok til at sauebøndene kan føle seg trygge. Det er også utlovet belønning for å spore opp jerv. Dette er positive tiltak. Men vil det føre til at bøndene får slippe sauene sine på beite i de omtalte områdene?

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:37:53]: Det er nettopp hensikten med tiltakene å kunne sikre at forholdene blir slik at sauene kan slippes på beite. Slik jeg forstår saken, er det ennå ikke slik at bøndene i de aktuelle kommunene er nektet å sende sine sauer på beite, men dyrevernsnemnda i området har varslet at de vil vurdere beiteforbud dersom rovviltsituasjonen ikke har bedret seg. Derfor deler jeg representantens Bastesens glede over at man faktisk har klart å felle to jerver nå siste måneden, og at det også siste måneden ble åpnet for felling av ytterligere tre jerver i forhold til dem som ble felt i forrige runde. Jeg deler også representanten Bastesens syn at det er positivt både at det blir åpnet for lisensjakt, og at det blir utlovet dusør til den som kan gi opplysninger som fører til dokumentasjon av nye jervehi, og det er positivt at flere av de tiltakene som jeg har vært inne på, også blir iverksatt.

Steinar Bastesen (Kp) [12:39:01]: Det kan godt hende at dette ikke er nektet av andre, men Mattilsynet har nektet beiteslipp.

Forholdene for kystsauene i Nordland er prekær. Helikopter er satt inn i jakten. Kan det bli aktuelt å benytte seg av militære for å få avlivet såpass mange jerver at småfeholderne kan drive et fornuftig jordbruk? Eller blir det forbudt å opprettholde småfehold i områdene, noe som bryter med intensjonen om å ha husdyrhold sammen med rovdyr? Er en i ferd med å endre denne situasjonen og avvikle den målsettingen at en skal ha rovdyr og fehold samtidig?

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:39:53]: Jeg tror ikke jeg som fungerende miljøvernminister vil uttale meg om å bruke militære! Men jeg kan i hvert fall si at svært mye er gjort fra Miljøverndepartementets side allerede. Motivasjonen har nettopp vært at det skal være mulig å drive sauehold i disse kommunene. Det er viktig. Derfor har man også ønsket å benytte seg av en rekke tiltak, både det å kunne identifisere hi og faktisk å drive det som heter hiuttak, altså sørge for at man har et uttak av unger. Det kommer i tillegg til lisensjakt og i tillegg altså til dusør til den som kan gi opplysninger om nye jervehi.

Så det er et ekte engasjement i Miljøverndepartementet for å gjøre det mulig å drive sauehold i disse kommunene. Det har vært et ekte engasjement rundt det både i år og i fjor. Da får vi bare håpe på at det vil være tilstrekkelig til at den jerven det er gitt jaktlisens på, lar seg identifisere, og at sauene kan slippes på utmarksbeite.

Presidenten: Med det er vi kommet til veis ende i dagens spørretime.

: