Sigbjørn Molvik (SV): Jeg har følgende spørsmål til arbeids- og sosialministeren:

«Forsørgere som mottar tidsbegrenset uførestønad, kan tape opptil 19 000 kr i året pr. barn med bakgrunn i et langt lavere barnetillegg enn mottakere av uføretrygd. Statsminister Bondevik uttalte til Aftenposten den 6. august 2004 at dette er utslag av uførereformen som gjør at det er grunn til å gjennomgå den på nytt.

Vil statsråden på bakgrunn av dette fremme forslag for Stortinget om å endre barnetillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:05:07]: Gjennom å innføre en ny, tidsbegrenset uførestønad i 2004 ønsket Regjeringen å signalisere at uføreytelser ikke alltid skal ha en varig karakter. Målet er at så mange som mulig av stønadsmottakerne skal komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid eller øke arbeidsinnsatsen i eksisterende deltidsstilling.

Dette er bakgrunnen for at tidsbegrenset uførestønad beregnes etter de samme reglene som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Mottakere av slike korttidsytelser får barnetillegg med 17 kr pr. dag pr. barn. De fleste mottakere av tidsbegrenset uførestønad har tidligere mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Det betyr at de ved overgang til tidsbegrenset uførestønad ikke får lavere ytelser enn tidligere.

Tidsbegrenset uførestønad gir heller ikke generelt dårligere ytelser enn uførepensjon. Mange får en høyere ytelse med tidsbegrenset uførestønad enn de ville ha fått som uførepensjonist. Dette gjelder bl.a. kvinner som har hatt variabel yrkestilknytning, men som er i jobb når de blir uføre. Stønadsmottaker med forsørgeransvar for flere barn vil derimot kunne komme dårligere ut med tidsbegrenset uførestønad enn som uførepensjonist. Dette skyldes at det til uførepensjon kan gis et behovsprøvd barnetillegg.

Uførereformen vil bli evaluert, slik statsministeren har varslet. Det går også fram av Regjeringens budsjettforslag for 2005. Første fase av evalueringen vil foreligge etter første halvår i år. Denne evalueringen vil gi systematisert kunnskap om kjennetegn ved stønadsmottakerne, så som alder, kjønn, diagnose og arbeidsbakgrunn, og vil gjelde dem som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon etter 2004. Videre vil evalueringen gi opplysninger om nivået på ytelsene, herunder om det er utbetalt supplerende økonomisk sosialhjelp. Den økonomiske situasjonen for kvinner med barn og småbarnsforeldre vil bli belyst spesielt. Gjennom evalueringens første fase vil vi få kjennskap til om det er laget oppfølgingsplaner. I hvilken grad stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad kommer tilbake i arbeid, vil det imidlertid ta lengre tid å evaluere – naturlig nok.

Stortinget vil få seg forelagt resultatet og vurderingen av disse evalueringene på en egnet måte. I hvilken grad evalueringene vil danne grunnlag for å foreslå endringer, er det for tidlig å mene noe om i dag.

Sigbjørn Molvik (SV) [11:07:34]: SV støttet ordninga med tidsbegrenset uførestønad på et prinsipielt grunnlag og med de målsettingene som statsråden nå nevnte. Men vi var imot det lave forsørgertillegget og har siden fremmet forslag bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet om å ha samme nivå på forsørgertilleggene uavhengig av hvilken stønadsytelse man mottar. Hva er den konkrete begrunnelsen for at foreldre som mottar midlertidig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger, skal ha atskillige tusen kroner mindre å forsørge barna sine for enn foreldre som mottar ordinær uføretrygd?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:08:19]: Bakgrunnen for at Stortinget valgte å gå inn for den løsningen som nå gjelder, er at man har plassert tidsbegrenset uførestønad i kategori med de andre korttidsytelsene. Hele tenkningen bak tidsbegrensningen er at det skal være en korttidsytelse, i motsetning til en ordinær uføretrygd, som er mer langsiktig. Det ville bli veldig galt hvis man innførte en annen ordning for utmåling av barnetillegg på denne korttidsytelsen enn man har på andre korttidsytelser, som f.eks. rehabiliteringspenger og attføringspenger. Hvis man, som jeg forstår SV har ønsket, skulle innføre et likt barnetillegg, behovsprøvd, for alle typer ytelser i trygden, det være seg alle korttidsytelser eller de mer langsiktige ytelsene, ville det være å innføre et nytt prinsipp med denne endringen som vi ikke har hatt tidligere. Jeg tror det viktigste er at man sørger for at det er en god dekning, samtidig som ordningene gir de rette incentivene.

Sigbjørn Molvik (SV) [11:09:34]: Det er en helt presis beskrivelse av hva SV ønsker, statsråden nå gir. Vi mener altså at barn av foreldre som mottar en eller annen type trygdeytelse, skal sikres den samme økonomiske basis uavhengig av ytelsene. Nå forstår jeg at det pågår en evaluering, og at den vil komme til Stortinget. Da blir mitt siste spørsmål om den vil komme i løpet av vårsesjonen.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:10:06]: Jeg minner om at ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble innført 1. januar 2004, at vi har satt i gang evalueringen, men at det nødvendigvis vil ta noe tid å få resultatene på bordet. Det jeg sa i mitt første svar, det står. Vi regner med at første fase av denne evalueringen som jeg beskrev i mitt hovedsvar, vil foreligge etter første halvår i år, dvs. at det ikke vil bli anledning til å legge det fram for Stortinget i vårsesjonen, men det vil bli presentert på egnet måte for Stortinget når det foreligger og vi har tatt stilling til hvordan det skal følges opp.