Asmund Kristoffersen (A) [11:45:21]: Spørsmålet er slik:

«Stortingsflertallet fjernet i forbindelse med budsjettet for 2005 de særskilte statlige midlene til desentralisert høyskoleutdanning ved bl.a. høyskolene i Møre og Romsdal. Det går snart mot opptak av studenter for neste studieår, og det desentraliserte høyskoletilbudet i Kristiansund står i den ytterste fare.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre høyskoletilbudet i Kristiansund?»

Statsråd Kristin Clemet [11:45:46]: Siden 1999 har det vært tildelt særskilte midler til høyskolene til dekning av merkostnader ved å tilby desentralisert utdanning og fjernundervisning. Disse midlene ble ved behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget redusert med 20 mill. kr i 2005, bl.a. fordi resultatkomponenten i det nye finansieringssystemet gir incentiver for høyskolene til å legge utdanninger desentralisert. Høyskoler som f.eks. har svikt i rekrutteringsgrunnlaget på ordinært studiested, vil altså kunne øke antall studiepoeng og dermed finansieringen ved å gi desentraliserte tilbud.

Høyskolene i Volda, Ålesund og Molde har i tillegg siden 1991 blitt tildelt midler til 90 studieplasser til desentraliserte studier i Kristiansund, i tillegg til særskilte midler til husleie. Videre ble det i 2001 gitt en engangsbevilgning til flytting, utstyr og inventar. Disse midlene er ikke lenger øremerket, men videreføres som en del av basisfinansieringen i det nye finansieringssystemet, og høyskolene har derfor økonomiske forutsetninger for å opprettholde et desentralisert studietilbud i Kristiansund, dersom de ønsker det.

Asmund Kristoffersen (A) [11:46:32]: Det var et litt overraskende svar.

Det er faktisk slik at å gjennomføre et desentralisert opplegg i dag med den finansieringsordningen som statsråden selv refererte til, vil en ikke kunne gjøre uten å ha de særskilte statlige midlene som har vært bevilget til desentralisert høyskoleutdanning, fordi det er dyrere å drive et desentralisert tilbud enn å ha det sentralisert til høyskolene. Det viser de regnskapstallene som vi har sett for høyskolene i Møre og Romsdal. Det antar jeg også er et faktum for de desentraliserte tilbud i landet for øvrig.

Da er det jo merkelig at flertallsinnstillingen og det vedtaket som Stortinget gjorde i desember, innebærer at for noen skoler i de tre nordligste fylkene skal en ha en fortsatt videreføring av øremerkede tilskudd, mens dette ikke skal være nødvendig for Kristiansund. Jeg må spørre litt mer presist da: Hvordan ser statsråden for seg at høyskolene i Møre og Romsdal skal kunne finansiere et studietilbud i Kristiansund som det ikke er bevilget penger til?

Statsråd Kristin Clemet [11:48:10]: Jeg mente at jeg svarte på dette.

Det er to ting vi snakker om her. For det første er det særskilte midler som har vært tildelt høyskolene i Volda, Ålesund og Molde siden 1991 til 90 studieplasser. Det er også gitt særskilte midler til husleie og en engangsbevilgning til flytting, utstyr, inventar osv. Siden 1991 har vi fått et helt nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler, der ca. 60 pst. er såkalt basisfinansiering og tar utgangspunkt i historiske forhold. Øvrig finansiering er knyttet til forskningskvalitet og til avlagte studiepoeng. Disse midlene, som da kom i 1991, inngår nå i basisfinansieringen og videreføres på den måten i det nye systemet.

Så er det foretatt et kutt i noe som er blitt bevilget siden 1999 utover disse 90 studieplassene. Her ble det en reduksjon på 20 mill. kr i en samlet post til desentraliserte utdanningstilbud. Men jeg mener at det nye finansieringssystemet legger til rette for at man kan kompensere også for denne finansieringen, i og med at det ligger en resultatkomponent i det nye finansieringssystemet som går på avlagte studiepoeng. Dersom man f.eks. har en svikt i søkningen til ordinært studiested, kan man altså opprette studietilbud desentralisert og få finansiering for de studiepoengene som avlegges.

Asmund Kristoffersen (A) [11:49:34]: Dette synes jeg overhodet ikke holder. Jeg har poengtert i min kommentar til svaret at å drive desentralisert utdanning vanligvis koster noe mer enn om man har et tilbud samlet ett sted. Når det gjelder det tilbudet jeg tar opp spesielt, tilbudet i Kristiansund, er forhistorien der at det har tatt lang tid og vært et samspill mellom lokale politiske aktører og nasjonale politiske aktører og næringsliv for å få etablert dette tilbudet, bl.a. knyttet til oljemiljøet i Kristiansund, som nå er et av landets tyngste. Det er viktig å ta vare på den utdanningen som vi nå har innenfor oljerelatert virksomhet, som er lagt til Kristiansund, og som er unikt, ved siden av de tilbudene som vi har innenfor helse og utdanning.

Jeg er meget bekymret hvis det faktisk er slik at vi ikke i Kristiansund skal kunne videreføre den samme ordningen som en har begrunnet er god for de nordligste fylkene, der en har valgt å beholde tilbudet for at høyskolene skal være en regional utvikler i et samspill med næringslivet. Dette synes jeg at statsråden må gå inn i og se på, for det kan ikke være slik at det skal være forskjell fra det ene fylket til det andre.

Statsråd Kristin Clemet [11:50:50]: Det er forskjeller.

Det er helt riktig at det har vært et stort lokalt engasjement. Blant annet har svært mange politikere i mitt eget parti engasjert seg i dette. Derfor har det altså fra 1991 vært en helt særskilt ordning knyttet til høyskolene i Volda, Ålesund og Molde når det gjelder et desentralisert tilbud i Kristiansund. Det var for noen år siden en øremerket bevilgning, men pengene videreføres i det nye finansieringssystemet i den delen av finansieringen som er basisbevilgningen.

Så har det i tillegg vært en annen ordning på toppen, som har kommet alle til gode. Den ble altså noe redusert i forbindelse med behandlingen her i Stortinget av budsjettet for 2005, av budsjettmessige hensyn. Men som jeg sier, mener jeg at det nye finansieringssystemet legger til rette for at man kan hente ut tilsvarende finansiering, fordi man rett og slett får finansiert for avlagte studiepoeng.