Bendiks H. Arnesen (A) [11:22:54]: Jeg har et spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Stortinget har gjennom verdiskapingsprogrammet i landbruket stimulert til økt nisjeproduksjon. Nå hevdes det at nisjebedrifter som f.eks. Norsk Viltprodukt AS skvises fra markedet fordi de store kjedene gjennom sin økonomiske styrke presser dem ut.

Vil statsråden foreslå endringer i regelverket for å sikre nisjeprodusentene en akseptabel tilgang til markedet?»

Statsråd Lars Sponheim [11:23:23]: Som landbruks- og matminister vil jeg understreke behovet for et større mangfold av matvarer i norske dagligvarebutikker. I Landbruks- og matdepartementet støtter vi en lang rekke initiativer og prosjekter for å legge forholdene til rette for at flere små matprodusenter lykkes i markedet generelt og innenfor dagligvarehandelen spesielt. For å forsterke arbeidet ytterligere har vi i vår nye strategi for næringsutvikling økt satsingen på markedskompetanse og salgstilgang for små og mellomstore matprodusenter.

Lokal mat og norske matspesialiteter må være tilgjengelige for forbrukerne for at forbruket og dermed den lokale verdiskapingen skal øke. Dette krever at matvarene må være å finne i butikkene.

I vår satsing på Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon har vi en god dialog med kjedene. Dialog og samarbeid er viktig for å lykkes. Både Coop, NorgesGruppen og Ica har signalisert at de ønsker å satse på lokal mat. Dette følger vi aktivt opp.

I Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er det også etablert nettverk som tilbyr kurs til produsenter om hvordan dagligvaremarkedet fungerer, og om arbeidsmetoder som kan gi en posisjon i markedet.

I matprogrammet er det videre etablert ulike prosjekter som har som mål å få flere norske matspesialiteter og lokal mat inn i dagligvaremarkedet. Som eksempel kan jeg nevne samarbeidsprosjekt mellom NorgesGruppens SPAR-butikker og Matforsk. Prosjektet fokuserer på markedsadgang for matspesialiteter i SPAR, økt kunnskap om trygg produksjon, markedsføring, design, distribusjon m.m.

Det er likevel også nødvendig å ta innover seg at butikkene ikke kan ta inn alle varer og til enhver pris. Varene må være interessante for forbrukeren å kjøpe, kvaliteten må være god, produsentene må levere riktig volum til avtalt tid og gi en rimelig inntjening for butikkene. Det er ikke alle små matprodusenter som klarer å tilfredsstille butikkenes krav og forventninger. Disse bør se seg om etter andre markeder for sine produkter, f.eks. spesialbutikker, Bondens marked eller internettsalg. De to sistnevnte markedskanalene har fått støtte fra matprogrammet, og de har blitt positivt mottatt av forbrukerne.

Det er neppe mulig eller hensiktsmessig å lage et eget regelverk som bestemmer hvilke varer og merkevarer butikkene og hotell- og restaurantbransjen skal ta inn til enhver tid. Jeg har derimot stor tro på, og erfaring for, at myndighetene gjennom dialog og et samarbeid med dagligvarehandelen og hotell- og restaurantbransjen kan sikre at lokal mat og norske matspesialiteter blir lettere tilgjengelig for forbrukerne og i et langt større omfang enn i dag.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:25:47]: Jeg takker statsråden for svaret.

La meg straks understreke at jeg ikke ante noe om oppstyret rundt TINE da jeg meldte dette spørsmålet for to uker siden! Jeg tok utgangspunkt i avisoppslag om den lille, men viktige nisjebedriften Norsk Viltprodukt som sier at de er skviset ut bl.a. av hotellmarkedet av rike og mektige Orkla, selv om Orkla ikke kan levere de ettertraktede produktene som Norsk Viltprodukt har.

TINE har begått feilgrep, men jeg spør: Er dette bare toppen av isfjellet? Hva vil statsråden gjøre for å se de andre kjedene og mektige bedriftene i kortene? Er vi gjennom TINE-saken faktisk i ferd med å ta oppmerksomheten bort fra alt annet omkring kjedemakten og all den skvisingen av de små nisjeprodusentene som foregår ute i landet?

Statsråd Lars Sponheim [11:26:49]: Jeg tror det er viktig å holde tunga rett i munnen i turbulente tider, som dette er. Vi skal ikke mer enn noen få uker tilbake, så var fokuseringen på de fire store kjedene og på måten kjedemakten ble brukt på, og hvordan en forhandlet. Så har vi nå hatt et par hektiske uker hvor vi har gått ned i verdikjeden, på dagligvareleverandører, hvor det er mange hundre aktører, tross alt. Vi har en konstant debatt om bondens rolle, hvor det er over 50 000, og hvor hver og en definitivt ikke har mye markedsmakt.

Jeg tror det er viktig fortsatt å opprettholde fokuseringen på kjedenes rolle og kjedenes vilje til å gjøre en jobb på ulike måter for småprodusentene, men også å ha en oversiktlighet i systemet som gjør det mulig å få innpass. Jeg er helt sikker på at det gode oppe i all den turbulensen og vanskelige debatten som er for tiden om dette, er at det bidrar til en viss opprydding. Konkurransetilsynet ser på saken, og kjedene tar selv initiativ, fordi de lever av sitt daglige omdømme, de lever av forbrukernes godvilje og daglige besøk i butikkene deres.

Alt dette tror jeg bidrar til at vi skal få ryddigere forhold. Det forholdet at vi også har fått en konkurrent fra en rendyrket produsent, en volumleverandør med billige produkter, tror jeg også bidrar til at de andre kjedene tenker igjennom hva de kan bli gode på. Jeg tror ikke de klarer å konkurrere om de laveste prisene på alt, men de klarer å bli gode på andre forhold. Jeg tror summen av det som skjer, kommer det noe godt ut av. Det er mitt håp.

Når det gjelder tilgangen til småprodusentene, jobber jeg kontinuerlig i kontakt med kjedene. Jeg skal allerede i dag ha et møte med NorgesGruppen, som de har bedt om, og jeg tror det kommer noen gode nyheter om hvordan de tenker og åpner sine butikker for småprodusentene.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:28:30]: Jeg takker igjen statsråden for svaret, og jeg er glad for at statsråden jobber kontinuerlig med dette.

Jeg leste i et magasin, SAS Braathens magasinet for februar 2005, et intervju med lederen for osteprodusenten Den blinde Ku, og hun sier:

«98 % av markedet domineres av de fire store kjedene. Det innebærer at det er fire menn som sitter og bestemmer hva som skal havne i butikkene tre ganger i året.»

Dette viser jo at forbrukerne ikke får mulighet til å gjøre seg kjent med disse produktene, og hvordan skal de da vite om dem? Føler ikke statsråden, med bakgrunn i det som nå kommer fram, at dette kaller på en sterkere styring for å sikre både rettferdighet i forhold til produsentene og et større mangfold i norske dagligvarebutikker?

Statsråd Lars Sponheim [11:29:30]: Jeg er enig i at det kaller på sterkere styring i den forstand at det handler om tydeligere ledelse, og at man må være villig til å løfte disse problemstillingene fram for folk. Det er ikke slik at vi kan lage lovregler som bestemmer hva private næringsaktører skal handle med, og hva de skal ha i hyllene sine. Men vi kan bidra til at det blir oppmerksomhet rundt dette, at forbrukeren krever annerledes.

Det flotte som har skjedd de siste dagene, er at vi har fått oppmerksomhet på forbrukermakt. Jeg har selv sagt ved noen anledninger at det er for lite latinsk blod i norske forbrukere. De må bli flinkere til å slå agurkene i kassaapparatet når de forventer bedre produkter i butikken. Jeg tror at det viktige som har skjedd, bl.a., nettopp er at forbrukerne er opptatt av at de har makt. De må ha anledning til å gå i kassa eller til butikksjefen og si at de nå vil ha de og de leverandørene, ellers slutter de å handle der. Det eneste språket disse butikkjedene virkelig forstår, er kampen om kundene. Så jeg håper og tror at når alt dette nå legger seg, får vi en situasjon hvor det er større åpenhet, større muligheter for småskalaprodusenter og vanskeligere for dem som har makt i alle ledd i verdikjedene, å misbruke den makten.