Per Roar Bredvold (FrP) [13:02:46]: Jeg ønsker å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«Etter en vellykket lisensjakt på 5 ulver i Hedmark, er det fortsatt mange som mener at sauetapene og uroen vil øke i tiden fremover. Dette skyldes vesentlig at det fortsatt er relativt mye ulv igjen i distriktet, ikke minst streifulvene fra Sverige.

Hva vil statsråden bidra med for at Sverige og Norge skal få en rovdyrpolitikk hvor de som grenser til et annet land og en annen rovdyrpolitikk, ikke skal bli lidende for det annet lands rovdyr?»

Statsråd Knut Arild Hareide [13:03:17]: Stortinget har lagt vinn på at Noreg etter Bernkonvensjonen har ei plikt til å vera med på å sikra overlevinga til alle dei store rovviltartane i norsk natur. Dette inkluderer også ulv. Samstundes er det mange positive kvalitetar ved å ha husdyr på utmarksbeite. Stortinget bestemte derfor at forvaltninga av dei fire store rovviltartane må leggjast opp slik at det framleis er mogleg å driva med småfehald i område med rovvilt. Ei slik todelt målsetjing er det Regjeringa si plikt å følgja opp, m.a. ved vedtak om lisensjakt på ulv og ved å gi midlar til førebyggjande og konfliktdempande tiltak. Samla skal desse verkemidla, saman med erstatningsordningane i rovviltforvaltninga, gjera at dei som blir utsette for tap av husdyr, ikkje skal bli skadelidande.

Streifulv vil kunna opptre i alle delar av landet. Dette kjem av at unge ulvar kan streifa over store avstandar på leiting etter høveleg nytt revirområde og make. Og i samband med streifulv kan det framover vera aktuelt å etablera lisensjakt der det kan oppstå vesentleg skade. Ei slik jaktform kan bli etablert både innanfor og utanfor forvaltningsområdet for ynglande ulv, så lenge dette ikkje trugar bestanden si overleving og samstundes skjer etter dei føringane som Stortinget har lagt.

Ein legg i dag mykje vinn på eit nært samarbeid mellom Noreg, Sverige og Finland om forvaltninga av bjørn, jerv, ulv og gaupe. Samarbeidet omfattar forsking, bestandsovervaking og informasjonsutveksling. Dette er eit samarbeid det er viktig å føra vidare. Samstundes er eg oppteken av at vi gjensidig må formidla grunnlaget for den politikken som det einskilde landet fører i forhold til dei store rovdyra. Dette vil gi auka forståing og auka samarbeid om rovviltforvaltninga på tvers av landegrensene.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:05:08]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker positivt fra mitt ståsted, hvor jeg ser at – i dette tilfellet – streifdyr ikke er noe spesielt positivt for dem som blir rammet.

Vi hadde nå en jakt i Hedmark som vi synes gikk greit, men samtidig er vi sterkt rammet av de streifulvene som kommer fra Sverige. Jeg er godt fornøyd med at statsråden sier at det vil være aktuelt å etablere lisensjakt, for dermed å redusere skaden. Statsråden sier òg at en slik jaktform kan bli etablert både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Det tolker jeg positivt. Dette handler om mye mer enn bare om hvor mange ulver vi skal ha. Dette er et næringsspørsmål, det er et trivselsspørsmål, det er et sikkerhetsspørsmål – det er altså i høyeste grad distriktspolitikk. Det handler om hvor vi skal ha bosetting i Norge, og hva vi skal leve av.

Jeg er egentlig ganske godt fornøyd med svaret, så jeg har ikke noe oppfølgingsspørsmål. Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråd Knut Arild Hareide [13:06:14]: Det er gledeleg at representanten Bredvold er fornøgd med svaret. Det er viktig for meg å følgja opp dei føringane som Stortinget har lagt her. Det er ein balansegang. Me har sagt at me ønskjer ulv i Noreg. Me ønskjer å ta vare på han, og det er gitt nokre mål for det. Det er målet å følgja opp det, sjølvsagt. Samstundes veit me også om dei skadane som er. Derfor er det viktig med konfliktdempande tiltak.

Eg har berre eitt mål med politikken, og det er å gjennomføra det Stortinget har vedteke i vår. Eg synest det er ein god balansegang. Ein tek vare på ulven, og ein tek vare på distrikta. Eg har tru på at den samla politikken er ein god politikk på lang sikt.