Steinar Bastesen (Kp) [12:24:22]: Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:

«Onsdag 2. februar begynte det å brenne i den 35 fot store sjarken «Bremvær» nord for Gimsøya i Lofoten. De to fiskerne forsøkte å ringe nødnumrene på sin mobil da de lå i redningsflåten og så båten brenne opp. De kom ikke fram på GSM-nettet som Telenor har bygd ut, pga. manglende dekning. Det var derfor bare tilfeldigheter som gjorde at de ble reddet.

Hva vil statsråden gjøre for at det blir bygd ut et mobilnett som er like sikkert som NMT 450 var, og vil statsråden påvirke Telenor i denne saken?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:25:05]: La meg først få lov til å understreke at nødsambandet for fiskeflåten er VHF-radio, og ikke de kommersielle mobilkommunikasjonsnettene som f.eks. NMT og GSM.

Når det gjelder GSM-nettene, har NetCom og Telenor bygd ut hvert sitt landsdekkende nett. Selv om begge allerede har bygd ut nett i et langt større omfang enn det de er forpliktet til i henhold til konsesjonene, så utvides dekningsområdet for GSM stadig.

Etter det jeg kjenner til, har Telenor av hensyn til fiskeflåten spesielt brukt et titalls millioner kroner for å forbedre dekningen langs kysten. Selskapet har i samarbeid med bl.a. Norges Råfisklag arbeidet for å få til en mest mulig smertefri overgang fra NMT til GSM langs kysten og på fiskefeltene. Like fullt er det enkelte områder, særlig helt inntil kysten, hvor det kan være noe dårligere eller til og med manglende dekning. Telenor vil, etter det jeg har fått opplyst, søke gradvis å utbedre denne dekningen i tiden som kommer. Norges Råfisklag betegner selve prosessen med Telenor Mobil som å være preget av en god dialog.

NMT 450-nettet ble lagt ned med virkning fra 1. januar i år. Dette var et analogt system som, til tross for gode dekningsegenskaper, var gått ut på dato både teknologisk og markedsmessig. Det er imidlertid verdt å merke seg at de frekvensene som tidligere ble brukt til NMT 450-nettet, i fjor sommer ble tildelt selskapet Nordisk Mobiltelefon. Dette selskapet har gjennom den tildelte frekvenstillatelsen forpliktet seg til å bygge ut et moderne digitalt mobilkommunikasjonsnett basert på den såkalte CDMA-teknologien. Innen september i år skal selskapet ha bygd et nettverk med tilsvarende flatedekning innenfor GSM-dekningen som det NMT-nettet hadde. Dette nye nettet vil kombinere meget gode dekningsegenskaper og gi muligheter for langt mer avansert teknologi i nettet enn det NMT 450 gjorde.

La meg avslutningsvis få oppsummere med at Norge allerede i dag har en av Europas beste GSM-dekninger på tross av at vi har en svært krevende topografi og et spredt bosettingsmønster. GSM-konsesjonærene viser samfunnsansvar ved på egen hånd å bygge dekning langt utover konsesjonskravene, herunder å tilby dekning langs kysten og på fiskefelter. Jeg har derfor full tiltro til at mobiloperatørene i samråd med interesseorganisasjonene til de berørte parter også i tiden framover vil bidra til ytterligere forbedringer for fiskeflåten. I tillegg vil vi, som nevnt, kunne få et nytt og moderne mobilkommunikasjonssystem i 450-nettet med god dekning. Mobilkommunikasjon vil utgjøre et verdifullt og stadig bedre supplement, men det har aldri vært forutsatt at det skulle erstatte VHF-radio som nødsamband.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Steinar Bastesen (Kp) [12:28:31]: Jeg takker statsråden for svaret.

Den 22. oktober 2003 stilte jeg spørsmål til statsråden angående nedleggelsen av 450-systemet. Hun påpekte da, som hun gjør nå, at GSM-systemet har frekvenser med kortere rekkevidde enn NMT-systemet, noe som gjør at GSM-dekningen til sjøs blir dårligere. Jeg vil påpeke at båten «Bremvær» brant 100 meter fra land – og, som en sa, nesten oppe i fjæra. Ved å hevde at fiskerne har VHF, og ved å si at det aldri har vært meningen at mobilen skulle overta den funksjonen, nærmer statsråden seg et viktig poeng. VHF-en er plassert i styrehuset. Når styrehuset brenner, slik det gjorde på «Bremvær», eller når det står under vann, er det ikke særlig lurt å bli værende ved VHF-en.

Det ville være flott om fiskerne hadde et mobilnett der de kunne tilkalle hjelp, slik de kunne med 450-systemet. I stedet har de fått et system som faktisk er umulig å bruke, selv om båten står i fjæresteinene. Er statsråden enig i at et slikt system på ingen måte er en akseptabel løsning?

Statsråd Torild Skogsholm [12:29:36]: Som jeg viste til i mitt svar, er det nå et nett under utbygging nettopp på 450-frekvensen som vil kunne erstatte den funksjonen som NMT 450 hadde. Derfor vil det bli slik at de som ikke har dekning med GSM-nettet pr. i dag, vil kunne få dekning med 450-nettet, omtrent slik det var tidligere. På den måten vil 450-frekvensen kunne bidra til en større trygghet for dem som ferdes langs kysten. Men jeg vil gjenta at det har aldri vært meningen at mobilnettet skulle være en nødkommunikasjonsløsning. Vi er heldige som har denne muligheten, og dette ønsker jeg å videreutvikle. Det har vi da gjort gjennom den telepolitikken som gjør at andre nå slipper til og vi får bygd ut dette nettet.

Steinar Bastesen (Kp) [12:30:38]: Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden sa videre den 22. oktober 2003 at vi med tiden skulle få et nett tilsvarende det daværende 450-systemet, som nå er stengt. Det sier hun også i dag.

Fra 1. januar 2005 vil land- og sjøområder i Lofoten/Vesterålen ha fått et topp moderne mobilnett, sa Telenor-direktør Bjørn Amundsen den 19. oktober 2003.

Alt dette skulle bety store GSM-forbedringer for brukerne under lofotfisket, fra Senja i nord til Røstbanken i sør. Nå går hun tilbake på det. Hun har aldri lovet at GSM-dekning skulle erstatte NMT på alle områder hvor man tidligere hadde dekning, er tonen i dag. En storstilt utbygging, ble det også sagt, fra kysten i Nordland og Troms, fra Andøya og Senja i nord til Røstbanken i sør: basestasjon på Holandshamn, ny sender på Skrovafjellet, mobil GSM-vogn i forbindelse med Lofast, ny sender i Stamsund, ny sender på vestsiden av Vestvågøy, ny sender på Myrland i Flakstad, nye sendere rundt Nappstraumen, ny sender på Værøyfjellet, bedre sender i Hadsel, og nye sendere i Bø og Øksnes.

Hvorfor kan ikke disse systemene brukes i fjæresteinene nord og øst for Stamsund? Hva har blitt gjort for at disse lovnadene skulle bli gjennomført? Jeg spurte om dette i oktober i 2003.

Statsråd Torild Skogsholm [12:32:01]: Jeg vil understreke at jeg ikke har gått tilbake på noe av det jeg har sagt, og det er det heller ingen grunn til. For vi er så heldige at i tillegg til at det nå er bygd ut atskillig bedre dekning på GSM-nettet, så bygges nå også det 450-nettet som representanten Bastesen gir uttrykk for at han savner langs kysten. Da er mitt budskap at dette bygges nå ut. Så nå ligger det an til at vi skal kunne få tilbake noe av den dekningen som det her er vist til er borte.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.