Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til statsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:04:31]: Mitt spørsmål lyder som følgjer:

«Fem barn i alderen 3 til 19 år har fått opphald i Noreg, medan mora har fått avslag på sin søknad. Statsministeren kan ikkje gripa inn i ei einskildsak. Han leiar ei regjering som meiner å profilera seg på ein god familiepolitikk. Regjeringa er også ansvarleg for dagens flyktningpolitikk.

Meiner statsministeren at det er god familiepolitikk å skilja mor og barn mot deira vilje og såleis også bryta FNs barnekonvensjon, eller vil han gjera noko for å sikra ein annan og meir barnevennleg praksis?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Erna Solberg [11:05:07]: Etter ønske fra Stortinget utarbeidet Regjeringen i fjor sommer den såkalte «lengeværende barn-forskriften» for barn som da hadde vært mer enn tre år i Norge som asylsøkere. I 93 pst. av sakene som ble behandlet etter denne forskriften, innvilget UNEs nemndledere sakene. Noen få saker måtte imidlertid behandles i nemndmøte, fordi det var vesentlig tvil om tillatelse skulle gis eller ikke. Den saken representanten Magnhild Meltveit Kleppa spør om, er en av disse tvilssakene. I denne saken ble barna gitt opphold, mens foreldrene fikk avslag. Det betyr at foreldrene må returnere til hjemlandet. Jeg vil sterkt understreke at barnas oppholdstillatelse i Norge selvfølgelig ikke er til hinder for at foreldrene kan velge å ta dem med til hjemlandet, da begge foreldrene har foreldrerett og omsorgsansvar for de fire yngste barna. Det eldste barnet er imidlertid 20 år og myndig etter norsk lov.

Jeg er ikke enig i at denne saken bryter med prinsippene i Barnekonvensjonen. Både UDI og UNE har konstatert at denne familien ikke hadde behov for beskyttelse i Norge. Det er på det rene at familielivet kan gjenopprettes i hjemlandet. Den sjenerøsiteten Stortinget har lagt til grunn for behandlingen av saker som gjelder barn, var ikke ment å innebære en plikt til opphold i Norge. Retten til familieliv i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 ivaretas ved at familien kan leve sammen i hjemlandet.

Utfallet av denne saken følger direkte av forskriften om lengeværende barn. I forskriftens § 1 første ledd står det:

«Barn som er under 18 år og søkte asyl senest 1.7.2001, anses for å ha en særlig tilknytning til riket dersom de befinner seg i Norge… Det samme gjelder foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse med daglig omsorg for slikt barn.»

Av rundskrivet til forskriften fremgår det at med «daglig omsorg» menes det at foreldre og barn bor sammen. I den aktuelle saken bodde verken far eller mor sammen med barna. Foreldrene var derfor ikke omfattet av den personkretsen som skulle anses å ha en særlig tilknytning til riket. Videre heter det i forskriftens § 2 tredje ledd:

«Oppholdstillatelse til barn i medhold av første ledd kan ikke danne grunnlag for familiegjenforening med foreldre som i løpet av tre års perioden frivillig har overlatt den daglige omsorgen til andre.»

Bakgrunnen for bestemmelsen var at jeg ikke ønsket å belønne foreldre som etterlater barna sine uten omsorgspersoner. Jeg har registrert at etter at alle dokumenter i saken var gjennomgått og moren selv var hørt, fant altså en enstemmig nemnd at både mors og fars avgjørelse om å gå i skjul for norske myndigheter og derved overlate barna uten omsorgspersoner, skjedde frivillig.

Det er et problem at barn blir forlatt i Norge fordi foreldre og støttespillere tror at familien som helhet vil få opphold i Norge hvis barna blir etterlatt alene. Barn brukes dermed for å utsette og forhindre gjennomføring av negative vedtak. Jeg vil ikke bidra til et system der barn brukes av foreldrene for at de skal få opphold i Norge.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:08:04]: Er det god familiepolitikk å skilja mor og barn? Senterpartiet sitt svar er nei. Vi meiner at denne saka er eksempel på ein praksis som tek for lite omsyn til barnet sitt beste. Lat meg understreka: Vi er einige i ein praksis som set bom for at foreldre kan overlata ansvaret for barna til andre for ein periode, for så seinare å søkja familiegjensameining, men vi synest at den enkelte saka må vurderast for seg.

Eg registrerer med undring at statsråden ikkje i det heile tek omsyn til at det her var sjukdom inne i biletet. Alle dokument gir klårt uttrykk for at mora var sjuk og hadde behov for hjelp til å ta seg av barna i ein periode.

Synest statsråden at det ikkje i det heile skal tilleggjast vekt?

Statsråd Erna Solberg [11:09:15]: Det er en inkonsekvens når spørreren på den ene siden sier at det ikke er god familiepolitikk å skille foreldre og barn, og i neste setning sier at man selvfølgelig ikke skal belønne foreldre som velger å etterlate sine barn til andre. Det siste prinsippet er jeg enig i, men det betyr i praksis for en del barn at de kan risikere at de får opphold uten at foreldrene får opphold. Det er en generell del av hele utlendingsforvaltningen.

Når spørsmålet da dreier seg om en enkeltsak og om hvordan UNE har forvaltet forskriften ved vurderingen av sykdommen og annet, mener jeg det hører til innenfor det regelverket som politikerne har fraskrevet seg å ha særskilte meninger om fordi vi har overlatt til UNE å gjøre vurderinger av de faktiske forhold i den enkelte sak ut fra en forskrift. Jeg vil derfor ikke ha noen mening om hvorvidt det vedtaket som er fattet, er riktig eller galt, eller om sykdomsforholdet til mor er riktig eller galt. Jeg vet at dette har vært grundig vurdert i forbindelse med behandlingen, av en enstemmig nemnd i UNE, som dette stortinget har satt til nettopp å foreta slike vurderinger ut fra forskriften.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:10:28]: Forskrifta om lengeverande barn kom etter eit samrøystes vedtak i Stortinget etter initiativ ifrå SV og Senterpartiet, og med – det er vel rett å seia – motstand ifrå statsråden. Men ho følgde dette opp, og ho utforma ei forskrift.

Eg er overraska over at ho ikkje ser at ho i denne spesielle situasjonen, når det gjeld ei forskrift som ho har utarbeidd, og som skal brukast mellombels, ikkje følgjer med på at forskrifta blir praktisert etter intensjonen.

Det er faktisk òg slik at det er høve til å ta omsyn til sjukdom slik som forskrifta er utforma. Det er lagt uttrykkjeleg vekt på barnet sitt beste og på sjenerøs vurdering.

Eg vil be så innstendig eg kan, om at statsråden sjekkar denne saka på nytt og ser om ho sjølv meiner at UNE har følgt opp den forskrifta ho har utforma.

Statsråd Erna Solberg [11:11:38]: Det er noen konsekvenser som enkelte stortingsrepresentanter ikke ønsker å ta av det lov- og regelverket som de har vedtatt her. Når vi har laget en forskrift, er det ikke opp til meg å vurdere om UNE har gjort vedtakene i samsvar med den forskriften. Da er det i så fall opp til norsk rettsvesen å foreta vurderingen av om forskriften er fulgt.

Jeg registrerer at i det forrige tilleggsspørsmålet gav representanten Magnhild Meltveit Kleppa uttrykk for det samme prinsippet som ligger i forskriften:

«Oppholdstillatelse til barn i medhold av første ledd kan ikke danne grunnlag for familiegjenforening med foreldre som i løpet av tre års perioden frivillig har overlatt den daglige omsorgen til andre.»

Det er ikke i strid med Barnekonvensjonen å ha en slik regel.

Jeg må si at jeg er litt forbauset over nettopp det tilleggsspørsmålet, for det forutsetter at jeg skal gå inn i en enkeltsaksbehandling og finne ut om det har vært gjort riktige vurderinger av en nemnd som etter lov vedtatt av dette storting har fått i oppgave å følge opp forskriftene og gjøre de individuelle vurderingene. Jeg er faktisk forhindret fra å ha meninger om enkeltsaken og enkeltsakens innhold. Prinsippene kan vi diskutere.

Jeg konkluderer med at representanten Magnhild Meltveit Kleppa har vært enig i hovedprinsippet i et tidligere spørsmål.