May Britt Vihovde (V) [11:35:36]: Eg ønskjer å stilla følgjande spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Jeg viser til omtalen av strandsettingsplasser i St.meld. nr. 14 for 2004-2005 om sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Flere kommunepolitikere har reagert på at de ikke er tatt med på råd eller er orientert når Kystdirektoratet har plukket ut strandsettingsplasser for havarerte skip som det lekker olje fra.

Kan statsråden redegjøre for om dette er vanlig praksis, og vil statsråden vurdere å instruere Kystdirektoratet om at kommunene for fremtiden orienteres og tas med på råd før strandsettingsplasser pekes ut?»

Statsråd Svein Ludvigsen [11:36:15]: Bruk av nødhavn og strandsetting av skip kan i enkelte tilfeller være den beste løsningen for å hindre at forurensningen blir mer omfattende enn alternative løsninger. Kystverkets planverk for nødhavn er derfor et viktig element i den statlige beredskapen mot akutt forurensning.

I en krisesituasjon med risiko for stor forurensning må aksjonsledelsen kunne handle raskt. I prinsippet kan enhver lokalitet brukes, men for å være best mulig forberedt har myndighetene forhåndskartlagt mulige lokaliteter for både nødhavner og strandsettingsplasser.

Kystverket har av den grunn også etablert klare prosedyrer for håndtering av en eventuell situasjon, hvor også lokale myndigheter vil bli involvert i avgjørelsen, før man strandsetter eller søker nødhavn. Kartlegging av mulige lokaliteter for nødhavn eller strandsetting har involvert både miljømyndigheter og lokale myndigheter.

Sjøfartsdirektoratet, som hadde dette ansvarsområdet tidligere, avsluttet i 1995 en kartlegging av mulige nødhavner og strandsettingsplasser. Kystdirektoratet har bygd videre på den oversikten fra 1995, og det er foretatt en kvalitetssikring av informasjon om nødhavner og strandsettingsplasser ved å avdekke om det er skjedd endringer siden 1995 som gjør at lokaliteten ikke egner seg like godt som tidligere.

Den totale oversikten viser at det er ca. 60 nødhavner og 60 strandsettingsplasser langs hele kysten. Listen er offentlig, og den ligger på Kystverkets internettsider.

For å være i forkant av den forventede utviklingen i oljetransporten langs norskekysten har Kystverket allerede igangsatt en oppdatering av oversikten over steder som kan være egnet som nødhavner eller strandsettingsplasser. Arbeidet er startet opp i Troms og Finnmark og vil bli videreført langs kysten i 2005. Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med berørte kommuner. Aktuelle nødhavner og strandsettingsplasser vil også bli innarbeidet i interkommunale beredskapsplaner, slik at det er overensstemmelse mellom lokale og nasjonale beredskapsplaner.

Så når representanten spør om jeg vil instruere Kystdirektoratet om å orientere kommunene og ta disse med på råd før eventuelle nye strandsettingsplasser pekes ut, er svaret at tidligere kartlegging av mulige lokaliteter, både av nødhavner og av strandsettingsplasser, har involvert lokale myndigheter. Men jeg og Kystverket er enige om at i den oppdateringen som nå skjer, skal det være tett kontakt med lokale myndigheter, og at de skal involveres på en måte som ivaretar den bekymring og de hensyn som spørsmålsstilleren reflekterer. Jeg har stor forståelse for at lokale myndigheter har et ønske om å være oppdatert på dette, og fra Kystverkets side og fra min side er det absolutt et ønske. Så instruks er ikke nødvendig, men Kystverket og jeg er enige om at kommunene skal involveres i den runden som starter nå, i 2005.

May Britt Vihovde (V) [11:39:18]: Eg er veldig glad for det svaret som fiskeriministeren no gav. Vi har fått veldig mange bekymra tilbakemeldingar om at dei lokale myndigheitene ikkje har vore med i denne prosessen. Planverket som ligg der, er frå 1995. Prosessen bak planverket starta kanskje for 12–13 år sidan, og det har skjedd ei utvikling i mange kommunar. Dei ønskjer å vera med i ein prosess og uttala seg. Eg reknar med at statsråden og eg er einige om at vi har eit inderleg håp om at vi aldri vil få bruk for desse strandsetjingsplassane, og at det er målet. Men eg kan konkretisera eitt eksempel, på Askøy. Der har ein no ei skisse over ein strandsetjingsplass på Davangervågen. Der har Norway Seafoods ein sardinfabrikk, og ein har ynglingsplassar for fisk, og det å få slept inn eit skip med kanskje store oljelekkasjar vil få kjempestore konsekvensar.

Statsråden har sagt at han ikkje skal instruera Kystverket. Han har sagt at dei vil gjera jobben. Det håper eg inderleg at dei gjer, og at dei i denne prosessen tek med seg dei lokale myndigheitene for om mogleg å finna dei best eigna plassane. Forhåpentleg får vi aldri behov for desse strandsetjingsplassane.

Statsråd Svein Ludvigsen [11:40:30]: Jeg vil understreke at det absolutt siste vi griper til, er strandsetting eller søking av nødhavn. Det skjer når man ikke kan begrense skaden på annen måte. Da vil enhver plass være aktuell. Men for å ha en best mulig oversikt har man gjort en forhåndsklarering.

Den nye runden som vi nå tar, er for å se om det er endringer i næringsvirksomhet eller annen aktivitet som gjør at plassen ikke lenger er egnet. I en situasjon der det kan være snakk om betydelig skade, vil man også måtte kunne ta i bruk plasser der skaden lokalt vil kunne være dramatisk. Men det er absolutt det siste man griper til.

For øvrig vil jeg bare understreke at da Sjøfartsdirektoratet på 1980-tallet gjorde det første arbeidet med strandsettingsplasser – får jeg opplyst fra Sjøfartsdirektoratet, som ikke ligger under mitt ansvarsområde – var lokale myndigheter involvert. Da man i 1995 kom med forslag i en ny runde, var både fylkesmenn, Direktoratet for naturforvaltning, Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Norges Naturvernforbund blant høringsinstansene.

May Britt Vihovde (V) [11:41:47]: Eg føler meg trygg på at ein her set i gang ein veldig god prosess. No har jo òg trusselbiletet, som vi kallar det, endra seg, i og med at vi har fått ein mykje større oljetransport, spesielt frå Russland og langs Finnmarkskysten. Men òg når det gjeld det som skjer med all oljetransport i mitt fylke, Hordaland, er det ei djup bekymring i ein del lokalmiljø over kva som vil skje dersom det aller verste skulle henda.

Eg håper jo, i prosessen med stortingsmeldinga og det som Regjeringa legg fram, at beredskapen er det viktigaste, og at statsråden tek med seg dei innspela som kjem frå dei kommunane dette gjeld, som er djupt bekymra, men som sjølvsagt vil ha den beste beredskapen for å unngå at desse strandsetjingsplassane og nødhamnene blir tekne i bruk.

Statsråd Svein Ludvigsen [11:42:44]: Det er prisverdig av representanten Vihovde å ta opp dette spørsmålet, som reflekterer den bekymring som er ute, og det ansvaret som jeg oppfatter at kommunene vil ta del i, ved å peke ut mest mulig egnede steder. Jeg tror at alle er innstilt på at vi må stille til disposisjon de arealene som er egnet for å begrense skaden når en katastrofe står for døren.

At spørsmålet blir tatt opp i Stortinget, understreker ikke minst at nasjonale myndigheter er opptatt av dette. Jeg skal se til at Kystverket ivaretar det hensynet som spørreren er interessert i, nemlig at lokal myndighet skal være involvert.