Øystein Djupedal (SV) [11:25:11]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Det er søkt om å opprette tre private videregående skoler i Trondheim sentrum, med totalt 1 300 elevplasser. Hvis disse skulle få godkjenning, vil det medføre dramatiske konsekvenser for de eksisterende skolene. Konsekvensen vil bli nedlagte skoler, nedlagte linjer, mindre tilrettelagt undervisning, større klasser og forringet læringsmiljø blant elevene. Fylkeskommunen og Trondheim kommune advarer mot å etablere privatskolene pga. de negative konsekvensene. Loven gir statsråden mulighet til å si nei.

Vil hun gjøre det?»

Statsråd Kristin Clemet [11:25:46]: Retten til godkjenning av en frittstående videregående skole etter friskoleloven gjelder bare i den grad etableringen av skolen ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser for vertsfylket. Fylkeskommunenes uttalelser er således en viktig del av beslutningsgrunnlaget i slike saker. Det vil selvfølgelig også gjelde i denne saken.

I forarbeidene til friskoleloven heter det bl.a.:

«Dersom etableringen av en frittstående videregående skole for eksempel innebærer at enkelte opplæringstilbud ikke lenger kan tilbys i nødvendig utstrekning, vil dette kunne regnes som en vesentlig negativ konsekvens.»

Det er forutsatt i forarbeidene til loven at den berørte fylkeskommunen må dokumentere eventuelle påstander om vesentlige negative konsekvenser.

Utdanningsdirektoratet ble etablert 15. juni 2004, og direktoratet fikk samme dag bl.a. delegert myndighet til å behandle søknader om godkjenning etter friskoleloven. Dette innebærer at det er Utdanningsdirektoratet som avgjør disse sakene i førsteinstans, mens Utdannings- og forskningsdepartementet er klageinstans.

De søknadene representanten Djupedal henviser til, er fortsatt under behandling i Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har opplyst at de ikke har mottatt uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune ennå. Direktoratet vil behandle søknadene på det grunnlag som friskoleloven forutsetter. For øvrig nevner jeg at det vedtak direktoratet kommer frem til, kan påklages til departementet både av søker og fylkeskommunen.

Jeg er ikke enig i alle de premissene som representanten Djupedal har lagt inn i sitt spørsmål, men dette er i hvert fall en redegjørelse for den formelle saksgang som skal følges, og hvilke prosedyrer og regelverk som gjelder.

Øystein Djupedal (SV) [11:27:19]: Jeg takker for svaret.

Disse premissene er selvfølgelig det som vil bli konsekvensene. Saksbehandlingen kjenner jeg utmerket godt, og denne saken vil før eller senere havne på statsrådens bord – det føler jeg meg helt trygg på, uansett hvordan dette går.

Konsekvensen av å opprette tre private videregående skoler i Trondheim sentrum vil være at det blir et frislepp, som statsministeren for et lite øyeblikk siden, i den foregående muntlige spørretimen, advarte mot. Det vil bety 1 300 av totalt 2 100 plasser på allmennfaglinjer i Trondheim sentrum, som vil bety nedlegging av skoler og et forringet læringsmiljø. Når jeg tar opp dette allerede nå, er det fordi jeg ønsker at statsråden skal gi et klart signal om at hun ikke ønsker denne utviklingen, når den fører til en så åpenbar forringelse av de eksisterende skolene i Trondheim sentrum.

Statsråd Kristin Clemet [11:28:05]: Jeg synes ikke det er naturlig her å foreta noen saksbehandling –– i en sak som ennå ikke har nådd mitt bord, ikke en gang Utdanningsdirektoratets bord. De avventer fortsatt, så vidt jeg vet, uttalelse fra fylkeskommunen, som selvfølgelig skal tillegges stor vekt når den ankommer.

Generelt er det slik at denne valgfriheten som vi er for, den er vi for av hensyn til mangfold, foreldrerett osv. Men når disse søknadene etter friskoleloven avgjøres, skal det tas hensyn til flere forhold, bl.a. konsekvensene. De konsekvensene kan man vel rundelig sagt dele i to: Det er konsekvensene for elevene, og det er konsekvensene for fylket. Begge deler må vurderes. Det er klart at hvis konsekvensene for elevene er et sterkt forringet utdanningstilbud, f.eks. at tilbud faller bort osv., og at det går ut over skolestrukturen på den måten, så er det et vesentlig moment.

Når det gjelder fylkene, er det viktig å ta hensyn til deres planleggingsutfordringer, for å si det slik, ettersom de har plikt til å tilby plasser til alle fordi vi alle har rett til videregående opplæring. Alt dette vil bli vurdert, og man vil også vurdere betingelser knyttet til friskolene. For eksempel er det slik i dag at hvis man ikke har startet opp en friskole innen en viss tid etter at man har fått godkjenning, faller godkjenningen bort.

Øystein Djupedal (SV) [11:29:22]: Jeg takker for svaret igjen.

Fylkeskommunen har uttalt seg, i hvert fall slik at det har stått i tilgjengelige medier, og den advarer veldig sterkt mot dette. Og hvis jeg forstod det rett, er et enstemmig bystyre, også de borgerlige partiene i Trondheim bystyre, bekymret for hva dette kan medføre for skolestrukturen i Trondheim. Dette er en sak som har en vesentlig negativ konsekvens for Trondheim, og det er derfor det er grunn til å advare mot det akkurat nå.

Jeg oppfatter statsråden dit hen at hun også ser at det kan medføre en betydelig forringelse av det alminnelige læringsmiljø hvis dette får de store konsekvensene som fylkeskommunen påpeker i ulike artikler som har stått i avisene. Jeg oppfatter det også dit hen at statsråden mener at når denne saken før eller siden havner på statsrådens bord, hvilket den vil gjøre, vil det legges avgjørende vekt på dette. Det betyr at disse skolene som nå har søkt, egentlig ikke kan forvente å få sine søknader godkjent, hvis konsekvensen blir så stor som det som fylkeskommunen og Trondheim kommune har påpekt. Det som det vil stå om, er allmennfaglinjer. Det er de billigste linjene det er snakk om. Det vil jo ikke være snakk om de dyre linjene, dem må fylkeskommunen selv sitte igjen med, for dem tjener man ikke penger på. Det er jo det som er utgangspunktet for disse søknadene.

Statsråd Kristin Clemet [11:30:34]: Representanten Djupedal kan ikke trekke meg lenger enn jeg selv har gitt uttrykk for. Jeg kjenner ikke denne saken og innholdet i den, men jeg har redegjort for hvilke generelle betraktninger som kommer til anvendelse når man skal vurdere en godkjenning.

Denne friskoleloven er jo ikke laget av hensyn til fylkene eller kommunene. Den er laget av hensyn til elevene, og formålet er at vi samlet sett skal få et bedre utdanningstilbud. Fylkene har ikke vetorett, men dersom man kan dokumentere vesentlige negative konsekvenser for elevene eller for fylkene i den forstand at det i neste instans går ut over elevene, så er det noe som skal tillegges vekt. Det vil direktoratet se på når de får saken, og så får vi se om den etterpå av den ene eller den andre skulle bli påklaget. Da får jeg komme tilbake til den konkrete saken.