Arne Sortevik (FrP) [11:17:13]: Mitt spørsmål lyder slik:

«I desember 2004 ble det lagt frem en omfattende sluttrapport til evaluering av Manifest mot mobbing 2002-2004. 23. september 2002 lovet statsministeren sammen med utdanningsministeren at det om to år, altså i 2004, skal være nullforekomst av mobbing og plaging i norsk skole. En bred allianse stilte seg bak Manifest mot mobbing. Nå foreligger evalueringen. Økning i forekomst av mobbing i skolen er stoppet, men mobbing er fortsatt omfattende.

Hvordan vil statsråden følge opp rapporten i arbeidet mot mobbing i skolen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:17:59]: Rogalandsforskning la i desember 2004 frem sluttrapporten om evalueringen av Manifest mot mobbing 2002-2004. Forskerne konkluderte med at manifestarbeidet mot mobbing ser ut til å ha styrt utviklingen i positiv retning. Forskerne konkluderer videre med at manifestet har ført til en økt bevisstgjøring rundt mobbeproblematikken, og at det er iverksatt en rekke lokale tiltak som oppfølging av manifestet.

Evalueringen av Manifest mot mobbing har vært todelt. En del har tatt for seg forekomsten av mobbing, mens den andre delen har sett på realiseringen av selve Manifest mot mobbing og ulike tiltak som har blitt iverksatt for å motvirke mobbing.

Mobbing er ikke noe som forekommer i skolen alene, og arbeidet for nulltoleranse mot mobbing har derfor også vært rettet mot bl.a. barnehage og fritidsmiljø. Evalueringen viser at foreldrene er blitt mer inkludert i lokalt samarbeid og i utviklingen av et bedre sosialt miljø for barn og unge generelt.

Alle grunnskoler har i manifestperioden blitt invitert til å delta i Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd i skolen eller i Senter for atferdsforsknings mobbeprogram ZERO. Til sammen har over 800 skoler tatt i bruk ett av disse programmene. Evalueringer viser at programmene har effekt og reduserer forekomsten av mobbing på de skolene som bruker dem systematisk. Dette er positivt.

Når det gjelder forekomsten av mobbing, viser nye målinger at omfanget av mobbing er redusert, særlig blant gutter. Det er imidlertid riktig, som representanten Sortevik påpeker, at det fortsatt er for mye mobbing i skolen. Rogalandsforsknings undersøkelse viser at ca. 5 pst. av elevene på barneskolen, ca. 4–5 pst. av elevene på ungdomstrinnet og ca. 3 pst. av elevene på videregående skole mobbes ukentlig eller oftere. Dette er jeg selvsagt ikke fornøyd med, og jeg ønsker derfor å videreføre arbeidet som har vært gjennomført i manifestperioden.

Sammen med de andre manifestpartene har vi diskutert hvordan vi best kan videreføre arbeidet mot mobbing, og evalueringen fra Rogalandsforskning har vært et viktig bidrag i så måte. Flere tiltak vil bli videreført og nye tiltak vil iverksettes:

• Arbeidet mot mobbing vil bli videreført, og alle manifestpartene er innstilt på å delta.

• Skoler vil fortsatt få tilbud om deltakelse i programmer som har dokumentert effekt mot mobbing.

• Det skal arbeides for en videreføring av lokal forankring av manifestet i kommuner og skoler, og fortsatt skal skoler utfordres til å jobbe med dette temaet.

• Et internasjonalt nettverk om vold og mobbing i skolen i regi av OECD er under etablering. Norge vil være koordinator for dette nettverket.

Innsatsen mot mobbing må ses i sammenheng med det langsiktige og helhetlige arbeidet for et godt, trygt og inkluderende lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge, herunder også forebygging av uro og disiplinproblemer i skolen.

Arne Sortevik (FrP) [11:20:37]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er for det første gledelig at vi har fått en evaluering såpass raskt etter et toårig program. For det andre er det gledelig at vi får fremvist gode tendenser i den evalueringen, men det er altså fortsatt et omfattende mobbeproblem i norsk skole.

Rogalandsforskning, som har laget rapporten, sier bl.a. at

«skoler og lærere opptrer nokså beskyttende i forhold til de systemer, praksiser og tiltak som de har hatt lenge før Manifestet i sitt arbeid mot mobbing. Blant lærere var det også en uttrykt mening at mobbing i skolen er noe som alltid kommer til å være».

Mener statsråden at slike holdninger fra lærere til mobbing i skolen er akseptable? Vil man ta dette opp i forbindelse med videreføring av manifestet? Og vil man også ta det opp i forbindelse med kompetanseheving for lærere, som det nå satses bredt og stort på, slik at man får gjort noe med angivelig påviste holdninger fra lærere til mobbeproblemet, slik som dette sitatet bærer frem? Det håper jeg statsråden vil bekrefte.

Statsråd Kristin Clemet [11:21:46]: Jeg skal neste uke ha møte med manifestpartene, og jeg tror det da kan være grunn til både å gå igjennom evalueringen av det vi har gjort, se på videre tiltak, og også se på mulige utvidelser av arbeidet til kanskje også i større grad å omfatte lærere og relasjonen mellom lærere, mellom lærer og elev, begge veier.

Det er også viktig og riktig, som representanten var inne på, at dette er vesentlig i lærerutdanningen og i forhold til kompetanseheving, for dette har med lærernes profesjonsrolle å gjøre, nemlig læreren som leder og som tydelig og myndig voksen. Så dette med holdninger synes jeg absolutt bør være med – det er noe som vi bør gripe fatt i. Jeg tror det er veldig mye som er bra, men allikevel er det sikkert noe å gjøre hos noen hver, også hos oss voksne som har tilknytning til skolen på annen måte enn å være lærer – det synes jeg er vesentlig.

Det kan virke vel visjonært å si at en skal fjerne all mobbing. Vi har vel ikke akkurat uttrykt det slik. Men jeg synes det er veldig vesentlig at man har null toleranse for mobbing. Og vi arbeider henimot nullforekomst, for vi kan jo ikke si at vi aksepterer litt mobbing. Hvert barn som mobbes, er et tilfelle for mye.

Arne Sortevik (FrP) [11:22:56]: Mobbingen går i mange retninger. Jeg siterer igjen fra professor Olweus, som også statsråden har referert til:

«Det er foreløpig lite systematisk kunnskap om mobbing der lærer er involvert, selv om mange er kjent med lærermobbing som foreteelse.»

Som statsråden nevnte, har Olweus utarbeidet et av de antimobbeprogrammene som brukes – det er vel faktisk det eneste som gikk gjennom evalueringen. Men dette programmet fokuserer ikke på lærernes mobbing av elever. Hvordan kan lærere lede arbeidet mot mobbing, dersom de selv mobber? Hva vil statsråden gjøre for å belyse dette og bekjempe lærere som mobber elever? Mitt siste tilleggsspørsmål er: Hvor er tilsynsmyndighetene i denne sammenheng, hvis det er slik at det er bastante og manifesterte holdninger hos lærere som faktisk aksepterer mobbing, og hvor det faktisk også er klare tendenser som tyder på at lærerne selv aktivt mobber?

Statsråd Kristin Clemet [11:24:03]: Da vi startet dette arbeidet, som synes å være et dugnadsarbeid, hvor vi kanskje ikke så for oss veien fremover til punkt og prikke da vi startet, men hvor jeg synes det har utviklet seg veldig positivt, var det enighet om at vi i første omgang skulle konsentrere oss om mobbing mellom elever.

Det er riktig, som representanten Sortevik er inne på, at det også forekommer mobbing mellom lærer og elev, dvs. lærere kan mobbe elever, og elever kan mobbe og utøve vold, faktisk, mot lærere. Begge disse tingene er alvorlige, og jeg har til hensikt på det møtet vi skal ha til uken, å ta opp med de andre partene om det er hensiktsmessig at vi bringer også disse temaene inn i arbeidet og belyser dem på en bedre måte. Vi har ikke nok kunnskap. Vi må regne med at det er mørketall. Men det er alvorlig, fordi det angår dette temaet også, selv om det er voksne involvert – eller kanskje ikke minst fordi det er voksne involvert. Og lærerne har også, for å ta det motsatte perspektiv, rett til en trygg arbeidsplass.