John I. Alvheim (FrP) [11:49:52]: Mitt spørsmål går til den ærede helse- og omsorgsminister:

«Ifølge protokollen fra foretaksmøtet i Helse Sør 27. januar vedtok flertallet å nå økonomisk balanse i løpet av 2006. For 2005 skal negativt årsresultat ikke overstige 500 mill. kr. Mindretallet er av den oppfatning at HOD undervurderer konsekvensene av nødvendige tiltak. De er bekymret for kvaliteten på helsetilbudet. Mindretallet aksepterer ikke kravene uten oversikt over konsekvensene, noe som synes som et rimelig krav.

Har statsråden oversikt over de forventede konsekvenser og analyser av disse?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:36]: La meg først presisere en ting i forhold til selve spørsmålet, der det står at ifølge «protokollen fra foretaksmøtet i Helse Sør 27. januar vedtok flertallet å nå økonomisk balanse»: Det er ikke noe flertall og mindretall i foretaksmøtet. Der er det bare én stemme, og det er min egen. Så det er heller ikke noe mindretall som ikke kan akseptere krav, osv. Det er en protokolltilførsel fra de ansatte som er bakgrunnen for dette.

La meg si innledningsvis at det hele tiden – fra første dag – har vært nærmest en selvfølge og en forutsetning at landets helseforetak skal drives i balanse. Man skal drive for de midler som Stortinget vedtar skal stilles til disposisjon. Hvis noe annet skjer, følger det av det at Riksrevisjonen, og i siste instans kontrollkomiteen, som presidenten jo er vel kjent med, vil ha synspunkter på dette. Det betyr også at jeg har forholdt meg til det stortingsvedtaket som ble fattet i forbindelse med årets budsjett, og som så vidt jeg husker, var enstemmig, hvor det ble sagt at de regionale helseforetak skulle drives i balanse ved utgangen av dette året. For Helse Sør ble det en to års overgangsperiode, i og med at det der var estimert et mye større underskudd. Det var den gang estimert til 900 mill. kr. Nå ser det kanskje ut til å bli enda mindre, og jeg har delt dette på to år, hvor vi tar litt mindre enn halvdelen det første året, slik at man får dobbel effekt neste år, og da forutsetter jeg at en er ferdig.

Når det gjelder konsekvenser av budsjettvedtaket, og konsekvenser av det forhold at Stortinget har bevilget 65 milliarder kr, føler jeg meg veldig overbevist om at vi også i 2005 skal ha verdens beste helsevesen, ved å fordele de 65 milliarder kr på en fornuftig måte. Det er ingenting som tyder på at ikke det også vil være tilfellet i Helse Sør, selv om det der er en større omstillingsutfordring, og når man med åpne øyne har pådratt seg underskudd, vil det etter mitt skjønn virke demoraliserende hvis en skulle sette inn ekstraordinære tiltak overfor en region i forhold til de andre. En må ta hensyn til hele landet. Det var premissene i det jeg la frem for Stortinget, og som Stortinget faktisk enstemmig har sluttet seg til. Selv med disse omstillingene vil dette ikke på noen måte gå ut over forsvarligheten i det tilbudet som vi skal fremskaffe slik det fremkommer i spesialisthelsetjenesteloven – det er jeg aldri i tvil om.

John I. Alvheim (FrP) [11:53:43]: Jeg takker statsråden for svaret.

Ikke har vi verdens beste helsetjeneste, og ikke vil vi få det i 2005, er min ærbødige påstand.

Jeg stiller meg uforstående til at helseministeren i foretaksmøte 27. januar har godkjent et vedtak som ganske enkelt sier at negativt driftsresultat for 2005 ikke skal overstige 500 mill. kr. Helseministeren burde etter min mening ha støttet mindretallets protokolltilførsel om at kravene i vedtaket ikke kan aksepteres uten at det foreligger en konsekvensanalyse for vedtaket. Forslaget fra administrasjonen i Helse Sør er etter min mening ganske uprofesjonelt. En kan ikke fremme denne type forslag om innsparinger uten at en samtidig klargjør hvilke konsekvenser denne type innsparinger vil få i forhold til fremtidig pasientbehandling i 2005. Slik jeg kjenner den økonomiske situasjonen i Helse Sør, er det åpenbart at dette vedtaket, om det skal gjennomføres, vil føre til betydelig reduksjon i pasientbehandlingen i regionen i 2005. Kan virkelig helseministeren som ansvarlig minister for spesialisthelsetjenesten akseptere dette?

Presidenten: Vi må prøve å holde oss innen taletiden.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:13]: Jeg forutsetter at representanten Alvheim er fullstendig klar over det vedtaket som et enstemmig storting har gjort, og som jeg bare har videreført ordrett slik det fremkommer. Stortinget har bestemt at de fire helseregionene Helse Øst, Vest, Midt og Nord skal ha balanse ved årets utgang, og Helse Sør skal få to år. Det har jeg forholdt meg til, det har jeg gjennomført. Alt annet ville etter mitt skjønn vært uforsvarlig. Selv om Helse Sør med sine utfordringer må gjøre tilpasninger i størrelsesorden 2–3 pst., ser Helse Sørs styre og administrasjon – så langt jeg vet etter å ha vært med på alle de møtene hvor dette har blitt diskutert på overordnet nivå – seg absolutt i stand til å levere det Stortinget har forutsatt. Det er det jeg har videreført, redegjort for i St.prp. nr. 1, og altså har fått et enstemmig storting til å slutte seg til.

John I. Alvheim (FrP) [11:56:18]: Jeg takker igjen for svaret.

Det er jo ikke noe motsetningsforhold mellom det Stortinget har vedtatt når det gjelder budsjettbalansen, og det å gjøre rede for hva konsekvensene blir for sykehusbehandlingen når man foretar den innsparing som her ligger i vedtaket. Det synes jeg er helt naturlig, og det ville være naturlig i en hvilken som helst bedrift.

Helse Blefjell vil på grunn av dette vedtaket få et tilleggspålegg om innsparing på ca. 40 mill. kr. Nå diskuteres det åpent i media hjemme om enkelte styremedlemmer vurderer å legge ned sine verv i Helse Blefjell, fordi de ikke finner dette forsvarlig på noen måte, og ikke vil ta ansvaret for et betydelig kutt i pasientbehandlingen, som direktøren har antydet. Vil helseministeren sørge for at Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på en egnet måte får seg forelagt en total oversikt over konsekvensene for pasientbehandlingen som følge av kravet om balanse i 2005 for de fire foretakene og i 2006 for Helse Sør?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:57:35]: Vi har innrettet spesialisthelsetjenesten på den måten at vi ut fra St.prp. nr. 1, som Stortinget har behandlet, og som komiteen har behandlet – den har laget en lang innstilling med mange detaljer om hva man skal prioritere, og hva man ikke skal prioritere, som jeg har videreført i de styringsdokumentene som er sendt – styrer norsk spesialisthelsetjeneste, nemlig gjennom å gi klare direktiver og gjennom budsjettrammer. Så er det opp til det enkelte regionale helseforetak å implementere dette. Hele tiden skal det være i tråd med det som er spesialisthelsetjenestelovgivningen, nemlig at det skal være ansvarlig. Hvilke avdelinger som skal utvides og ikke utvides, hvor man strukturelt skal gjøre tiltak, er ikke en ting verken for Stortinget eller for statsråden å ta stilling til. Stortinget har bestemt at det skal gjøres av de regionale helseforetaksstyrene. Det er derfor de sitter der, det er derfor vi bruker lang tid på å plukke ut dyktige mennesker til det, og det er derfor vi betaler dem godt for å gjøre den jobben – ikke for at de skal spille ballen frem og tilbake, til storting og regjering.