Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:41:38]: Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Er statsråden tilfreds med ein situasjon der det berre er turnusplass til om lag 400 av dei 550 legestudentane som denne våren gjer seg klar til slik praksis, eller vil han gjera noko?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:58]: Jeg må først få uttrykke min store glede over at så mange som 550 legestudenter denne våren gjør seg klare til turnustjeneste. Etter seks års teoriutdanning og noe praksis skal kandidatene ha tolv måneders praksis som turnuslege på sykehus og deretter seks måneder i kommune. Etter bestått turnustjeneste vil de så være kvalifisert til autorisasjon som lege.

Siden 1997 har antall turnusplasser økt fra ca. 310 opp mot 750-800 pr. år. Økningen er i hovedsak en følge av økt utdanningskapasitet i Norge, og at mange norske ungdommer studerer medisin i utlandet. I tillegg er medisinkandidater fra andre EØS-land og leger fra land utenfor EØS-området gitt mulighet til å gjennomføre hele eller deler av turnustjenesten i Norge med sikte på norsk autorisasjon.

En utfordring for dem som organiserer turnustjenesten, er at det er langt flere som ønsker å begynne turnustjeneste i august enn i februar. Dette har sammenheng med at det er flere universiteter som avslutter studiet i vårsemesteret enn i høstsemesteret. Det gjelder universitetene i Tromsø og i Trondheim, som uteksaminerer bare én gang i året, dvs. i juni. Både helseforetakene, kommunene og de fastlegene som i kontrakt med kommunene har forpliktet seg til å motta og veilede nye turnuskandidater hvert halvår, må ha forutsigbarhet og minst mulig variasjon fra halvår til halvår når det gjelder antall turnusleger. Fra 2002 har departementet derfor vært nødt til å innføre en ordning som tar hensyn til dette. Det innebærer at enkelte kandidater som uteksamineres om sommeren, kan bli nødt til å vente et halvt år før de får starte turnustjeneste. De som eventuelt må vente, har førsterett til turnusplass etter et halvt år.

De siste tre år har det vært bekymringer for mulig mangel på plasser ved opptakene til turnustjenesten. Bekymringene har vist seg å være ubegrunnet. Jeg må få presisere at hittil har alle kandidater som har ønsket turnusplass i Norge, fått slik plass. Ingen har måttet vente med å starte turnustjenesten. Som eksempel kan jeg nevne at våren 2004 meldte godt over 500 medisinstudenter interesse for turnustjeneste fra august 2004. Per 3. mai 2004 stod 148 kandidater på venteliste, men ved oppstart i august 2004 var det ingen på venteliste. Ved neste turnusstart, i februar 2005, er det altså over 100 plasser som ikke blir benyttet.

Jeg kan forsikre representanten om at departementet løpende følger utviklingen i turnustjenesten. Det avgjørende for meg er forutsigbarhet for helseforetak, for kommuner og for fastlegene som veiledere. Sosial- og helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har etablert rutiner for å sikre at utkantområdene ikke blir skadelidende når frafallet blir for stort. For Finnmark og Sogn og Fjordane er det innført ordninger som innebærer at de studentene som før trekningsrunden velger turnustjeneste i disse fylkene, er garantert å unngå enhver ventetid på turnusplass.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:44:55]: Eg takkar for svaret. Eg synest det var ei god orientering om korleis situasjonen er.

Men eg er nok litt overraska over at statsråden så einsidig er oppteken av kva kommunane, føretaka og legane har å halda seg til. Det er faktisk òg viktig for den enkelte kandidaten. Vi snakkar her om mange enkeltpersonar som er ferdig utdanna, som er motiverte for turnusteneste, og som har lån i Lånekassa som begynner å forrenta seg, og der tap av inntekt kan vera eit faktum.

Er det då slik at statsråden ikkje i det heile synest det er noko problem at tilhøva for desse ungdommane - nokre av dei er faktisk òg etablerte med familie, må vi rekna med, etter seks års utdanning - ikkje er meir føreseielege? Dersom det er slik at statsråden slår seg til ro med at alle får plass, skulle ein vel kunna intensivera innsatsen på våren for å sikra føreseielege tilhøve?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:46:16]: Jeg tror den generelle bekymringen er jevnt fordelt mellom spørrer og statsråd.

Som jeg sa i mitt første svar, hvor jeg refererte til det som var situasjonen i fjor vår, nemlig våren 2004, da vi hadde veldig mange på venteliste, var det ingen på venteliste lenger da virkeligheten inntraff i august. Da ordnet disse tingene seg. Ved oppstart i august 2004 - det er jo sommeren som har vært problemet - var det ingen venteliste, så langt jeg kan se. Men det har vært usikkerhet helt fram til siste stund for enkelte. Jeg kan likevel ikke garantere at ikke det blir situasjonen også til våren igjen, at det er en større pågang innledningsvis enn det som er kapasiteten.

Det er klart det er viktig å ta hensyn til begge sider i denne saken. Det er jo også av hensyn til studentene at man ønsker tilstrekkelig med veiledere for å gi dem et innhold i turnustjenesten som kvalifiserer dem. Jeg føler vel i veldig stor grad at dette er rimelig godt ivaretatt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:47:39]: Det er sjølvsagt eit ynske at flest moglege pasientar både i kommunar og sjukehus får nødvendig helsehjelp så raskt som mogleg. Slik sett er turnuskandidatane ei viktig brikke for å få det til.

Eg vil be statsråden sjekka om det er noko i kommunane, særleg i økonomien, som gjer at det ikkje er fleire plassar der, og om det er noko i føretaka som gjer at det kan vera problem med å få fleire inn. Eg vil òg be han om å vurdera innstillinga frå Hagen-utvalet, som har vore ute til høyring, der ein føreslår at legestudentar som har teke utdanninga si i Noreg, skal bli prioriterte før dei som søkjer frå andre land, anten det er norske studentar som har teke utdanninga si i utlandet, eller det er utanlandske studentar.

I førre veke kom det òg plutseleg beskjed om at 50 plassar blei trekte tilbake på vent. Det fortel ikkje akkurat at tilhøva er føreseielege, og det ynskjer eg òg at statsråden skal sjekka nærmare opp.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:48:56]: Det siste skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg kan ikke svare på det på stående fot, men det skal jeg selvfølgelig sjekke opp.

Vi har en genuin interesse av at når vi først har økt utdanningskapasiteten, gjelder det selvfølgelig å få folk ut i turnustjeneste så fort som mulig og få dem autorisert, slik at de kan fylle de ledige stillingene som er. Jeg nevnte navnet på to fylker, Finnmark og Sogn og Fjordane, men også andre utkantområder, som både representanten Kleppa og jeg kjenner godt, har et særlig behov.

Det skal ikke mangle på noen anstrengelse for å imøtekomme det som er det underliggende i spørsmålet.