John I. Alvheim (FrP) [11:33:18]: Mitt spørsmål går til den ærede helse- og omsorgsministeren:

«I TV 2-nyhetene den 20. januar ble det opplyst at 1 av 3 personer ikke oppnår telefonkontakt med fastlegen. Hensikten med ordningen var nettopp at alle skulle ha en fast og kjent lege å forholde seg til som skulle gi den enkelte skikkelig oppfølging. Dersom det er riktig det som hevdes i TV 2, er disse forutsetningene ikke oppfylt, til tross for at legene får betalt for hver eneste pasient på sine respektive lister. Ifølge TV 2s beregninger svarer 380 fastleger bare på 50 pst. av henvendelsene.

Hva vil statsråden gjøre?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:34:07]: La oss være enige om at god telefontilgjengelighet til fastlegen er viktig for innbyggerne. Bedret tilgjengelighet til allmennlegetjenesten var også et sentralt mål for fastlegeordningen. Det er de siste to-tre år gjennomført undersøkelser som viser at innbyggernes telefontilgjengelighet til fastlegene er blitt bedre. Men den er ikke god nok, og noen fastlegekontorer har dårlig tilgjengelighet.

Tilsynsmyndighetenes kartlegginger i 2002 og i begynnelsen av 2003 viste at tilgjengeligheten til fastlegene varierer rundt om i kommunene. Som en del av evalueringen av fastlegeordningen ble det høsten 2003 foretatt en registrering av telefontilgjengeligheten ved tilfeldig utvalgte fastlegekontorer. Undersøkelsen ble nylig publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Jeg går ut fra at det er denne undersøkelsen representanten Alvheim refererer til. Henvendelsen ble sendt til 240 fastlegekontorer. Resultatene baserer seg på 100 kontorer og viser at 66 pst. av anropene til legekontorene ble besvart ved første anrop. Det innebærer at ett av tre anrop ikke førte til kontakt med legekontoret umiddelbart.

Den samme undersøkelsen viste at gjennomsnittlig ventetid på svar var 25 sekunder, og at fastlegekontorene i løpet av ett år besvarte i gjennomsnitt sju anrop pr. innbygger på fastlegenes lister. Sammenlignet med tidligere registreringer er telefontilgjengeligheten bedret, samtidig som en har fått en meget sterk økning i pågangen. Det er imidlertid stor variasjon mellom legekontorene.

I Statistisk sentralbyrås levekårspanel i 2003 er det også stilt spørsmål om hvordan innbyggerne er fornøyd med telefontilgjengeligheten til fastlege. Undersøkelsen viser at 73 pst. er fornøyd. Kun 15 pst. gir klart uttrykk for misnøye. Innbyggere med fastleger som arbeider alene, dvs. som ikke arbeider i gruppepraksis opplever klart bedre telefontilgjengelighet enn innbyggere som har fastlege ved større legesentre.

Jeg er enig med representanten i at dette ikke er godt nok. Fortsatt må en tredjedel av innbyggerne som henvender seg til sin fastlege, ringe mer enn én gang for å få kontakt. Det er den enkelte kommune som har ansvaret for at allmennlegetjenesten er tilstrekkelig for befolkningen. Kommunen skal bl.a. i samarbeid med legene sikre god tilgjengelighet til tjenesten. Kommunen kan stille krav til tilgjengelighet i de individuelle avtalene med fastlegene. Undersøkelsene viser at det trolig er serviceinnstilling, interesse og holdninger som er avgjørende for telefontilgjengeligheten.

Departementet har nylig ferdigstilt en rapport om fastlegeordningen. Rapporten beskriver status etter to og et halvt år. I denne blir også telefontilgjengeligheten belyst. Jeg vil snart sende rapporten til kommunene. I følgerundskriv vil jeg spesielt be kommunene sørge for en bedre tilgjengelighet der hvor denne ikke viser seg å være tilfredsstillende. Jeg vil også ta initiativ til å få drøftet mulige tiltak med Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund i Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen. Hvis senere undersøkelser viser lite bedring på landsbasis, vil jeg måtte vurdere å stille myndighetskrav.

John I. Alvheim (FrP) [11:37:19]: Jeg takker statsråden for svaret, og sier meg glad for at han griper fatt i dette. Det er ganske kjedelig, for ikke å si alvorlig, i mange situasjoner, for en pasient som ikke får fatt i sin fastlege. Jeg har personlig opplevd denne situasjonen flere ganger.

Ifølge oppslag i Tidsskrift for Den norske lægeforening og i TV 2-nyhetene oppnår bare én av tre som henvender seg til fastlegen, telefonisk kontakt. De kommer ikke igjennom i telefonsystemene. Ifølge beregninger gjort av TV 2 svarer 15 fastleger bare ca. 10 pst. av sine listepasienter, og av 380 leger svarer 50 pst. pasientene.

Så spør jeg: Er det legenes kapasitet eller telefonkapasiteten som svikter, eller er det betjeningen som ikke har fått skolering i å betjene en slik viktig telefon? Eller kan det faktisk være slik at fastlegen ikke mener at det er hans ansvar å sørge for god tilgjengelighet til pasientene? Dessverre er jeg tilbøyelig til å tro det siste.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:38:33]: La meg i hvert fall slå helt definitivt fast at det selvfølgelig er fastlegens ansvar å være tilgjengelig. Det er jo det vedkommende er betalt for.

Men en liten presisering er nødvendig igjen i forhold til det med at man aldri får kontakt - altså bare én av tre. Det at én av tre ikke får kontakt ved første oppringing, betyr at én av tre må ringe mer enn én gang.

Så til årsaken til at det er slik: Det er vel antakeligvis med de fleste som det er med representanten Alvheim, at man har opplevd å ringe til fastlegen og ikke fått svar på henvendelsen i første omgang. Så kan det være flere årsaker til det. Jeg tror det i liten grad skyldes skoleringen av dem som tar telefonen. Jeg tror det skyldes, som det fremgår av undersøkelsen, at det ofte er et større press på sentralbordet når det er et stort legefellesskap, enn når det er individuelle leger, som ofte har en bedre sekretærbemanning.

Det er tydeligvis sammensatte årsaker som ligger bak dette. Kommunene har anledning til å stille betingelser for dette i de avtalene de inngår. Som jeg sa i mitt første svar, vil jeg altså i Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen, hvor både Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen er med, ta opp dette og se hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen. Vi kan ikke ha det slik at en stor del av befolkningen oppfatter det som vanskelig å komme i kontakt med sin fastlege, som er betalt for å være klar til å ta imot disse telefonene.

John I. Alvheim (FrP) [11:40:08]: Jeg takker igjen for svaret.

Faktum er at legen får betalt for alle sine listepasienter. Når halvparten av dem i beste fall oppnår kontakt, og i verste fall bare 10 pst. gjør det, får legen svært gode inntekter av den av sine pasienter han aldri ser eller hører fra.

Hensikten med fastlegesystemet var å bedre pasientenes tilgang til kontakt med sin fastlege. Adgangen til trygderefusjon er begrenset til å gjelde pasientenes fastlege og gjelder ikke dersom annen lege velges, mens legen får betalt etter antall pasienter på sin egen liste. Jeg synes det er merkelig at Legeforeningen, som har fått bestilt denne undersøkelsen, ikke selv har tatt affære overfor sine medlemmer og gjerne tatt kontakt med departementet. Men jeg forventer nå at dette blir fulgt opp, og at vi ikke får denne type rapporter på et senere tidspunkt.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:03]: Ja, jeg deler selvfølgelig det håpet at vi ved neste kontroll kan si at det har vært en utvikling, at de tiltak vi har satt inn, har virket, og ikke minst, som representanten Alvheim selv sier, at det er såpass mye indre justis i legestanden at de skjønner alvoret i den undersøkelsen som foreligger.