Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeri- og kystministeren.

Steinar Bastesen (Kp) [11:27:20]: «Riksrevisjonen har påpekt at strukturendringen i fiskeflåten har ført til økt kapasitet, mens intensjonen har vært å få ned kapasiteten og øke lønnsomheten. Strukturtiltakene har ikke redusert kapasiteten og økt lønnsomheten, men derimot ført til en relativ økning av kapasiteten i havflåten og en reduksjon i kystflåten.

Hvordan ser statsråden på denne forskyvningen av kapasiteten i havfiskeflåten og kystflåten, og hvilke konsekvenser vil denne forskyvningen få for fiskeripolitikken?»

Statsråd Torild Skogsholm [11:27:59]: Fornying av fiskeflåten er ønskelig både for å redusere antallet fartøy og for å tilby fiskerne bedre og tryggere arbeidsmiljø. I tillegg trengs en fornyelse av flåten for å bedre utnyttelsen og øke kvaliteten på hele fisken.

Det er overkapasitet både i havfiskeflåten og i kystflåten. Ved å redusere antallet fartøy kan kapasiteten bygges ned og lønnsomheten økes ved å redusere kostnader til vedlikehold, redskaper, forsikring osv. Dagens flåtestruktur og kapasitet er i hovedsak et resultat av tilstanden før fiskeriene ble adgangsbegrenset, fra 1990 og utover. Fartøyenes tekniske fangstevne kan likevel øke dersom det samtidig foretas utskifting til nyere eller større fartøy, gjennom teknologisk utvikling eller ved kompetanseheving.

Flåtens tekniske fangstevne er i og for seg et privatøkonomisk spørsmål etter at Regjeringen har lagt til grunn at fordelingen mellom fartøygruppene ligger fast, og etter at kystflåtens kvoter fordeles mellom fire lengdegrupper etter den såkalte Finnmarksmodellen. I tillegg er nå fartøykvoter innført både i hvitfisksektoren og i pelagisk fiske. Dette gjør at fiskerne må være økonomisk rasjonelle aktører, som bygger etter egen inntjeningsevne. Om en reder vil bygge en større båt med gode fasiliteter for fiskerne, får han ikke større kvote, men kan tilby mannskapet en trygg arbeidsplass. Regjeringen har med andre ord hindret overføring av kvoter fra små til store båter, og det overføres ikke kvoter fra kystflåten til havfiskeflåten, slik det var tilfellet i betydelig omfang på 1990-tallet. Regjeringen har derimot åpnet for en prøveordning med at kystflåten får fiske trålkvoter.

Samtidig tar spørreren feil når han påstår at lønnsomheten ikke er økt. I ringnotflåten er lønnsomheten meget god, bl.a. på grunn av strukturtiltakene, og i kystflåten er det allerede flere eksempler på at struktur- og driftsordningen som ble innført i fjor, øker lønnsomheten både for fartøyene og for mannskapslottene.

At den totale gjelden i en gruppe øker, betyr ikke automatisk svekket lønnsomhet. Snarere tvert imot, fordi Regjeringens økonomiske politikk gir lave renteutgifter, og reduserte antall fartøy og nye båter med mindre vedlikeholdskostnader bidrar til forbedret lønnsomhet.

For øvrig skal Stortinget i morgen behandle innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning av fiskeressursene, så da vil fiskeri- og kystministeren og Stortinget få god anledning til å drøfte flere sider ved denne saken.

Steinar Bastesen (Kp) [11:31:05]: Jeg er klar over at Riksrevisjonens rapport skal behandles i morgen. Men jeg har et oppfølgingsspørsmål.

I Riksrevisjonens rapport blir det påpekt at havfiskeflåten, som utgjør 2-3 pst. av den norske fiskeflåten, står for 80 pst. av det totale fangstkvantum. Mener Regjeringen at denne utviklingen, som har ført til stadig færre båter, som har fått en formidabel kapasitetsøkning, er i samsvar med intensjonen i forbindelse med omstruktureringen i fiskerinæringen?

Statsråd Torild Skogsholm [11:31:37]: Jeg vil anbefale spørreren å ta opp dette i Stortinget i morgen. Da vil som sagt denne rapporten bli drøftet, og da vil også fiskeri- og kystministeren være til stede.

Steinar Bastesen (Kp) [11:31:57]: Jeg takker statsråden igjen for svaret. Men jeg har et oppfølgingsspørsmål.

Fiskeriminister Svein Ludvigsen har i innlegg i avisen avvist at enkelte fiskebåtredere har fått evigvarende kvote. Han har også avvist at det foregår en privatisering av fiskeressursene. Er Regjeringen enig i denne beskrivelsen? Hvem er det som eier fiskeressursene? Hvorfor er det nødvendig å endre forskriftene for å gjøre det lettere å få evigvarende kvoter? Det er Regjeringen som har ansvaret for den politikken som føres. Jeg spør igjen: Hvorfor er det da nødvendig å forandre forskriftene?

Statsråd Torild Skogsholm [11:32:40]: Det er viktig for Regjeringen at vi har en bærekraftig forvaltning av ressursene, og at vi har en kvotepolitikk som også bidrar til at vi har levedyktige kystsamfunn. Det vil her sikkert være rom for debatt om mange elementer. I morgen kommer debatten til å gå her i Stortinget, og det blir ytterligere muligheter til å utdype dette da.