Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 2. februar 2005 kl. 10

Dato:
President: Jørgen Kosmo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Marit Nybakk (A) [12:27:38]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«I svar til forsvarskomiteen i forbindelse med budsjettet for 2005 skriver Forsvarsdepartementet at det med dagens lønnssystem er grunn til å anta at en 20 pst. økning i øvingsbaserte aktiviteter ville innebære en økning på ca. 40 pst. i lønnsutgiftene.

Hvordan har utgiftene til øvelser, herunder lønnsutgifter og øvelsestillegg, utviklet seg fra og med 2001 og til og med 2004?»

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:28:12]: I mitt brev til forsvarskomiteen av 10. november 2004 ble det nærmere redegjort for hvordan en økning i den øvelsesrelaterte aktiviteten antas å ville kunne påvirke lønnsutgiftene i Forsvaret.

Et sentralt mål med omstillingen av Forsvaret er å heve kvaliteten og styrke den operative evnen i Forsvarets avdelinger og enheter, og det betinger økt trenings- og øvingsaktivitet.

Økt øving er en ønsket utvikling og en prioritert satsing i omstillingen av Forsvaret. Samtidig blir det mindre klare skiller mellom trening og øving, og store øvelser erstattes ofte av mer spesifikke treningsaktiviteter. Det kan gjøre det vanskelig å finne direkte sammenlignbare tall over tid. Flere variabler inngår når totalutgiftene knyttet til Forsvarets øvelser skal beregnes. Som jeg redegjorde for i mitt svar til komiteen, er det derfor vanskelig å gi et presist svar på alle kostnadene i forbindelse med øvelser. Noen ganger vil øvingsaktiviteter kunne medføre økt vedlikeholdsbehov, og det kan gi økte kostnader til overtid og mindre muligheter for avspasering.

Øvingstillegg er likevel en god indikator på utviklingen i øvingsvirksomheten. Innhentede oversikter for perioden 2001-2004, som spørsmålsstilleren tar opp, viser en økning i øvingstillegg på ca. 40 pst. - fra 307 mill. kr til 438 mill. kr.

Tallene er innhentet fra Forsvarsstaben, som oppgir at tallene gjelder regnskapsmessige posteringer på lønnsartene «øvingstillegg» og kun kan betraktes som en indikator på utvikling av utgifter relatert til øvingsvirksomhet. Sjøforsvarets øvingsutgifter omfattes ikke av dette tallmaterialet.

Forsvarets Forskningsinstitutts vurdering av utviklingen i øvingsdøgn for 1994-2003 bekrefter at det har vært en ønsket og betydelig økning i antall øvingsdøgn pr. befal fra 2001 til 2003. Dette er også en naturlig konsekvens av omstillingen, ved at andelen operativt befal øker, mens andelen befal i støttevirksomhet nedskaleres. Øving og trening er også en direkte forutsetning for deltakelse i internasjonale operasjoner, og for at avdelingene skal kunne redusere sin reaksjonstid.

Generelt er kostnadene knyttet til øving i stor grad knyttet til problematikken med variable tillegg. Som Stortinget er vel kjent med, bl.a. gjennom behandlingen av St.prp. nr. 42 for 2003-2004, er det en overordnet målsetting å forenkle lønnssystemet og redusere andelen variable tillegg.

Forsvarsledelsen ønsker i større grad et fastlønnssystem med større forutsigbarhet både for Forsvaret og for den enkelte. Endringer i lønnssystemet, derimot, er en forhandlingssak.

Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite i Innst. S. nr. 234 for 2003-2004 understreker nødvendigheten av at det store antall kompensasjonstillegg gjennomgås og endres. En slik støtte fra Stortinget er selvsagt viktig for forsvarsledelsen i de forhandlinger som føres.

Marit Nybakk (A) [12:31:15]: Jeg takker for svaret, og kan slutte meg til veldig mye av det som statsråden sier.

For det første deler jeg hennes vurdering at det er en ønsket utvikling at vi har mange øvelser, og at øvelser er viktige og nødvendige. Vi har lagt om Forsvaret nettopp med tanke på å få bedre operativ evne og høyere kvalitet på styrkene, som også skal være samtrente. Jeg tror det er veldig viktig å understreke.

Spørsmålet er om øvelsesdøgnene likevel er for mange i forhold til tidligere, spesielt med tanke på kostnadene. Og i en tid da vi er nødt til å se på kostnadsutviklingen i Forsvaret, vil jeg spørre om departementet har vurdert å se på omfanget av øvelsene og antallet øvelsesdøgn i forhold til å få ned kostnadene ved øvelser.

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:32:10]: Både forsvarsledelsens og Forsvarsdepartementets syn er at det klart mest ønskelige er å kunne fortsette å øve og trene mye, men få en mer hensiktsmessig fordeling mellom fastlønn og tillegg, fordi Forsvaret rett og slett har forandret seg ganske dramatisk, fra et forsvar med store støttefunksjoner til et forsvar med mye mer operativ virksomhet, der det å øve og trene ute i felt faktisk er normal hverdag og ikke noe særskilt. Det betyr at spørsmålsstilleren her er inne på noe veldig sentralt. Hvis man i framtiden ikke får til noen tilpasninger av tilleggssystemet, slik forsvarsledelsen arbeider for, kan man komme i den situasjon at den enkelte forsvarsgren på et eller annet tidspunkt vil velge ikke å ha så høy øvingsaktivitet som man ønsker, rett og slett fordi kostnadene blir uforholdsmessig store. Her har man en felles utfordring. Men jeg har fortsatt den tillit til Forsvarets ansatte og offiserer at man ikke ønsker det som et sluttresultat, og at det derfor vil kunne utvises nødvendig fleksibilitet i pågående forhandlinger.

Marit Nybakk (A) [12:33:18]: Når det gjelder forholdet mellom støttefunksjoner og operative avdelinger, er jeg enig med statsråden, men med det tillegget at vi må ha noen støttefunksjoner også. Der statsråden og jeg nok er noe uenige, er hvor grensene skal gå for å sette disse ut, altså privatisere støttefunksjonene eller ha dem i egen regi.

Når det gjelder lønnssystemet, vil jeg også vise til det som vi har skrevet både i Innst. S. nr. 234 og i budsjettinnstillingen, men vil likevel understreke at når det kommer til mulige endringer av et lønnssystem, er jo det gjenstand for forhandlinger mellom partene og ikke noe verken Stortinget eller departementet som sådanne kan gjøre noe med. Stortinget kan oppfordre departementet til å ta initiativ.

Men hvis det er riktig at det f.eks. er mer lukrativt å øve i Norge enn å dra til Afghanistan, er det noe som er galt. Dette er en problemstilling vi har vært borti tidligere. Og jeg må si at med de samtrente, dyktige og kvalitetsmessig gode styrkene vi har, er det viktig at det lønner seg for dem når de først drar ut, enten det er til Afghanistan eller Kosovo. Så jeg vil i hvert fall oppfordre til at man får et forhold mellom det å øve hjemme og det å dra ut som er riktig.

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:34:39]: Her er det full enighet mellom spørsmålsstilleren og undertegnede. Det bør selvsagt være slik at det å delta i en internasjonal operasjon, som er veldig krevende, er bedre betalt på tilleggssiden enn ved de fleste andre aktiviteter. Men det kan bety at det er nødvendig å oppnå resultater i de forhandlingene som pågår mellom partene om å se på et annet system for forholdet mellom fastlønn og tillegg. Jeg deler spørrerens bekymring for konsekvensen av ikke å få til dette. Jeg er helt enig i at dette er ikke noe som Stortinget eller Forsvarsdepartementet kan bestemme, det er partene selv som må finne løsninger. Men en konsekvens av ikke å finne en løsning kan bli at flere forsvarsgrener, slik Sjøforsvaret gjorde i høst, velger, når man må ta budsjetthensyn, å stoppe all aktivitet fordi det er mye lettere å spare ved å redusere aktivitet enn ved å spare på andre ting, fordi man da sparer tilleggene. Det er en utfordring for hele Forsvaret.

: