Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:48]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«I forbindelse med at legemiddelet Vioxx ble trukket fra markedet, har mange av de pasientene som ble rammet av dette, måttet søke seg over på legemiddelet Enbrel. Mange av disse er til dels meget hardt rammet av revmatiske sykdommer og er svært avhengige av medisiner for å kunne fungere. En person har i brevs form først fått beskjed om at søknad om refusjon vil ta 2 måneder, mens han i et nytt brev samme dag får beskjed om at det kan ta 4 måneder.

Hva vil statsråden gjøre med denne altfor lange behandlingstiden?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:23]: Som representanten Nesvik påpeker, er legemidlet Vioxx trukket tilbake fra markedet. Det skjedde den 30. september i fjor. Begrunnelsen var økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Statens legemiddelverk har gått ut med anbefalinger om bruk av alternative legemidler med tilsvarende effekt til behandling av den aktuelle pasientgruppen. De fleste av disse legemidlene er forhåndsgodkjent for refusjon gjennom blåreseptordningen.

Ifølge Legemiddelverket vil pasienter som har brukt Vioxx, og som har hatt tilfredsstillende effekt av dette smertestillende legemidlet, normalt være en annen pasientgruppe enn de som er aktuelle for behandling med legemidlet Enbrel. Det vil imidlertid kunne være tilfeller der pasienter som har gått på Vioxx, har kommet inn i en fase med forverring av sykdommen som har gjort dem aktuelle for å bruke Enbrel. Behandling med TNF-hemmere, herunder Enbrel, bør startes opp av spesialister, og pasientene må følges opp nøye. Legemidlet må brukes med varsomhet på grunn av fare for alvorlige bivirkninger.

Rikstrygdeverket mottok ca. 100 000 søknader om individuell refusjon over blåreseptordningen i 2004, en økning på 15 pst. fra 2003. Den individuelle refusjonsordningen har over tid utviklet seg til å bli en relativt omfattende ordning, noe som i enkelte perioder har gitt uakseptabelt lange behandlingstider for nye søknader. Rikstrygdeverket har imidlertid innført tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, og den ble som følge av dette redusert med 35 pst. fra august til desember i fjor. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for individuelle søknader var, ifølge Rikstrygdeverket, på 3,6 uker i desember 2004.

Rikstrygdeverket har informert departementet om at saksbehandlingstiden for behandling av søknader om bruk av Enbrel vil variere etter hvilken diagnose pasienten har. For leddgikt vil sakene normalt avgjøres av legemiddelkontorene og ha relativt kort saksbehandlingstid. For andre diagnoser vil det være nødvendig at medisinsk ekspertise vurderer saken, og saksbehandlingstiden vil derfor være lengre.

I budsjettet for 2005 ble det bevilget ekstra midler til Rikstrygdeverket for å styrke arbeidet med individuelle søknader. Jeg har nylig i et møte med Rikstrygdeverket fått forsikring om at saksbehandlingstiden fremdeles er på vei ned. Ifølge Rikstrygdeverket vil det videre være slik at barn og alvorlig syke prioriteres.

Jeg kan utover dette ikke kommentere den konkrete enkeltsaken representanten Nesvik viser til i sitt spørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:55]: Det er riktig som helse- og omsorgsministeren sier, at det ikke nødvendigvis er slik at alle som har gått fra Vioxx, går til Enbrel. Det har litt med situasjonen hos den enkelte og en totalvurdering av pasienten å gjøre.

Problemstillingen i dette spørsmålet og i forhold til den lange behandlingstiden er at jeg hadde en telefonsamtale med vedkommende i går, og han har nå gått tilbake igjen til legemiddelet Vioxx, nettopp fordi hverdagen er blitt uutholdelig som følge av at man har fått så store plager av dette. Dette er ikke noen hvilken som helst person som ikke vet hva han snakker om. Det er faktisk lederen av Revmatikerforbundet. Det er det interessant å legge merke til. Brevene er datert samme dag, 9. desember 2004, dvs. etter at Rikstrygdeverket har påpekt at de har redusert sine behandlingstider med 35 pst. fra august til desember. Her er det altså en skikkelig propp i systemet som det må gjøres noe med.

Spørsmålet mitt til helse- og omsorgsministeren er: Vil han ta en gjennomgang med Rikstrygdeverket nettopp for å se på denne kategorien pasienter som nå har fått disse store plagene? Kan han ta disse ut av bunken og få dem vurdert raskt?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:54:07]: Som jeg refererte til i mitt første svar, hadde jeg et møte i forrige uke med Rikstrygdeverket der vi hadde en gjennomgang av alle disse individuelle søknadene, og vi gikk igjennom både 9 og 10a. Så vidt jeg minnes, hadde vi ikke spesielt oppe det som representanten her spør om. Men på bakgrunn av denne oppfordringen skal jeg selvfølgelig ta opp den spesielle problemstillingen med Rikstrygdeverket for å se til at det ikke er spesielt lang ventetid for denne pasientgruppen.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:54:50]: I forbindelse med at man fikk Vioxx-saken og denne føre var-holdningen i Stortinget, tok man også de andre legemidlene i den samme gruppen og overførte dem fra 9 til 10a, fordi man ville være føre var. Men samtidig var også avtalen med Fremskrittspartiet at man etter at høringsinstansene hadde sagt sitt og høringsfristen var ute, skulle foreta en ny vurdering når det gjaldt denne type saker. Høringsfristen har, så vidt jeg har fått vite, nå gått ut, og høringsuttalelsene er innlevert.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan blir dette nå behandlet? Vil man nå - jeg holdt på å si - rapportere om hva høringsinstansene har sagt om denne gruppen medisiner, eventuelt i hva slags form? Den situasjonen som nå har oppstått, er at en del pasienter er veldig redde og usikre og nå ønsker en avklaring av dette.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:49]: Det er riktig som representanten sier, at det har vært høring om de forhold som er omtalt, og det var min tanke at i den grad det er - og det ser jeg som svært sannsynlig at det er - nødvendig å rapportere til Stortinget om det, er kanskje revidert nasjonalbudsjett den første naturlige runden der det kan skje, hvis det ikke skulle være helt spesielle forhold som skulle tilsi noe annet. Men jeg kan ikke her og nå si noe mer om innholdet i høringsuttalelsene. Det har jeg faktisk ikke oversikt over her jeg nå står.