Asmund Kristoffersen (A) [11:44:38]: Jeg har et spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Lungesykdommen KOLS kan være alvorlig og rammer mange. Jeg er blitt kjent med at Statens legemiddelverk har vedtatt ikke å godkjenne refusjon etter § 9 i blåreseptforskriften av såkalte kombinasjonslegemidler som hittil har vært brukt både til astma og til KOLS. Det betyr at KOLS-pasientene ikke vil få slike legemidler uten å måtte oppsøke spesialist og så søke om tilgang til slik medisin. Dette står i strid med det Stortinget vedtok under behandlinga av budsjettet for 2005.

Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:45:19]: Kombinasjonspreparatene Symbicort og Seretide, som representanten Kristoffersen viser til i sitt spørsmål, fikk i 2003 godkjent medisinsk indikasjon for de dårligste KOLS-pasientene. Legemiddelfirmaene har søkt om forhåndsgodkjent refusjon for disse legemidlene til denne pasientgruppen. Den dokumentasjon som foreligger, viser at disse legemidlene har en beskjeden tilleggseffekt sammenliknet med alternative legemidler. Statens legemiddelverk har på denne bakgrunn vurdert det slik at den behandlingsmessige verdien ikke står i et rimelig forhold til kostnadene, og har derfor avslått søknadene om refusjon i 2004. Jeg vil på denne bakgrunn slå fast at disse legemidlene etter regelverket aldri har hatt forhåndsgodkjent refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for bruk mot KOLS.

Salgstall kan indikere at det forskrives legemidler for behandling av KOLS i strid med regelverket. Omfanget kan være stort.

Representanten Kristoffersen refererer til følgende vedtak fra flertallet i sosialkomiteen, som bestod av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, ved behandlingen av budsjettet for 2005:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a.»

Dersom Stortingets vedtak skal tolkes dit hen at de aktuelle kombinasjonslegemidlene nå skal tas opp på forhåndsgodkjent refusjon, for derigjennom å legalisere en opparbeidet praksis som ikke samsvarer med gjeldende regelverk, vil dette være i strid med Legemiddelverkets faglige råd, og det vil videre kunne ha store budsjettmessige implikasjoner.

Sosialistisk Venstreparti, ved representanten Olav Gunnar Ballo, sa imidlertid i debatten i Stortinget at «premissene for å støtte et slikt forslag må være at det er refusjon for medikamenter som faktisk var tenkt brukt til det formålet som det refunderes for».

Jeg har tolket SVs innlegg i debatten slik at SV støtter komiteens forslag dersom refusjon for KOLS-legemidlene skjer etter gjeldende regelverk.

KOLS er, som representanten Kristoffersen sier, en alvorlig sykdom, som rammer mange, og jeg er opptatt av at de dårligste KOLS-pasientene skal ha et tilbud om refusjon gjennom blåreseptforskriften § 10a.

Asmund Kristoffersen (A) [11:48:03]: Jeg synes en skal være særdeles politisk umusikalsk for ikke å ha forstått hva Stortinget har ment om denne saken.

Jeg tror ikke jeg skal legge til grunn at stortingsflertallet ikke har forstått hva saken dreier seg om når det gjelder indikasjonene for at disse kombinasjonspreparatene – ingen navn nevnt – skal kunne brukes, som nå, av KOLS-pasienter. Jeg legger til grunn at når en allmennlege forskriver et legemiddel, gjør han det ut fra det beste medisinske skjønn og som oftest i samråd med pasienten – og i samsvar med norske og internasjonale retningslinjer.

Jeg har også sett hva Legemiddelverket har skrevet om kostnad og effekt. Jeg registrerer at disse legemidlene har en positiv effekt – så langt jeg som absolutt legmann kan skjønne – og at kostnaden ved å bruke dem slik som nå, er minimal.

Så jeg må spørre statsråden: Mener han virkelig at det som hittil har vært praktisert, har vært feil – og ikke til gagn for pasientene?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:49:20]: Hvorvidt alle de medisinene som har vært forskrevet på blå resept, har – eller ikke har – vært til gagn for pasientene, er et spørsmål som selvfølgelig ikke lar seg besvare. Jeg er ganske overbevist om at for store grupper har selve medisinene definitivt vært til gagn. Det som er spørsmålet, er jo hva som er gjeldende regelverk på dette området.

Det er mange medisiner som mange skulle ønske hadde vært på blå resept, men som ikke er det. Legemiddelverket har en faglig vurdering av kost-nytteeffekten av dette. Det er på en måte en faglig debatt – man kan være for eller imot, men det er også et spørsmål om hva Stortinget har sagt i denne saken.

Jeg må si at vi har foretatt en nitid vurdering både av innstillingen og av hva som er blitt sagt i debatten. Og hvis jeg får lov, vil jeg referere en annen premiss fra den vurderingen som vi nå har foretatt, i et sitat fra representanten Ballo:

«Men hvis det er slik at norske leger har en forskrivningspraksis der man forskriver medikamenter på falske premisser, at medikamentet ikke var ment brukt til det formålet, bør man ikke videreføre en refusjonsordning ut fra de premissene.»

Så vidt jeg husker, var det slik at SV ikke var med på forslaget i komiteen, men støttet det i salen – på disse premissene. Det har vært lagt til grunn for de tolkingene av dette som er gjort fra mitt departements side.

Asmund Kristoffersen (A) [11:50:51]: Jeg har ikke noen kommentar til statsrådens tolking av dette akkurat her og nå, men jeg er forundret over at en uttalelse fra ett parti – fra én representant – vektlegges så sterkt.

Det jeg allikevel har lyst til å sette fokus på nå, i et tilleggsspørsmål, er at det jo er viktig at de berørte parter, pasientorganisasjonene, blir hørt. I en korrespondanse i 2003 mellom Arbeiderpartiets stortingsgruppe og daværende helseminister Høybråten gav helseministeren til kjenne at det burde være en høringsrunde om dette. Så vidt jeg kjenner til, er de aktuelle pasientorganisasjonene ikke hørt. Dette er spørsmål a.

Spørsmål b – med det samme: Vi har en blåreseptnemnd, som skal kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget både for Statens legemiddelverk og for statsråden. Kjenner statsråden til om Blåreseptnemnda har vært inne i bildet, noe den normalt skal være?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:52:02]: Jeg kan ikke her og nå svare utfyllende på disse to spørsmålene – hvilke aktuelle pasientorganisasjoner som har vært inne i saksbehandlingen, og, tilsvarende, om Blåreseptnemnda og deres uttalelse eller ikke uttalelse i denne saken.

Jeg er fullstendig klar over at dette medikamentet vi her snakker om, definitivt har hatt virkning, ikke minst for de hardest rammede KOLS-pasientene. Det jeg har forstått ut fra Legemiddelverkets vurdering, er at kost-nytteeffekten av disse to legemidlene – kostnadene utgjør til sammen 500 millioner kr – ikke står i forhold til den utskrivingspraksis som er etablert. Riksrevisjonen har også vært opptatt av at vi får et regelverk som er i overensstemmelse med det.

På bakgrunn av det representanten Asmund Kristoffersen tar opp, vil det være naturlig for meg å gå langt dypere inn i denne saken knyttet til de to tilleggsspørsmålene nå til slutt – og så eventuelt få lov til å komme tilbake til det.