Presidenten: Dette spørsmålet, som er fra representanten Bendiks H. Arnesen til fiskeri- og kystministeren, er overført til forsvarsministeren som rette vedkommende.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:25:43]: Jeg har et spørsmål som var fremmet til fiskeri- og kystministeren, men som statsrådene har bestemt skal besvares av forsvarsministeren:

«I Fiskeribladet for 4. januar i år hevder sjefen for Kystvaktskvadron Nord at det magre kystvaktbudsjettet vil medføre langt færre patruljedøgn med helikopterbærende fartøyer og dermed færre inspeksjoner. Det hevdes at dette bl.a. vil medføre dårligere tall og større usikkerhet omkring den russiske omlastingen i Barentshavet.

Kan statsråden bekrefte at det er slik, eller mener statsråden at Kystvakten med gjeldende økonomiske rammer kan ivareta oppgavene like bra som tidligere?»

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:26:30]: Som forsvarsminister er jeg sterkt opptatt av best mulig utnyttelse av tilgjengelige kystvaktressurser og ivaretakelse av nasjonale oppgaver og internasjonale forpliktelser i våre havområder.

Kystvaktens budsjett har derfor vokst betydelig, fra 601 mill. kr i 2001 til 738 mill. kr i 2005, altså en betydelig økning den siste fireårsperioden. Også siste år har kystvaktbudsjettet økt med 45 mill. kr, så nivået i 2005 er altså klart høyere enn i 2004. Kystvaktbudsjettet har økt hvert år siden jeg ble forsvarsminister.

Når det gjelder den havgående flåten, planlegges produksjonen opprettholdt på om lag samme nivå som i fjor, i tråd med Stortingets forutsetninger. For de helikopterbærende fartøyene legger Kystvakten, ifølge Generalinspektøren for Sjøforsvarets produksjonsplan for 2005, opp til at antallet patruljedøgn skal økes noe i forhold til tidligere. Det er ifølge denne produksjonsplanen ikke riktig at de helikopterbærende fartøyene alt i alt forventes å seile mindre og dermed foreta færre kontroller enn før.

La meg understreke følgende: Det er likevel ikke slik at antallet patruljedøgn alene avgjør kvaliteten på kontrollen og utøvelsen av den. Like viktig er de totale ressurser som disponeres, materiellstandarden og ikke minst samspillet mellom Kystvakten og andre militære kapasiteter.

Når det gjelder ressursene, har Kystvakten bygd opp en fleksibel struktur av flere typer fartøyer. Disse har ulik størrelse, bemanning, utholdenhet, fartspotensial og kapasiteter, og oppdragene kan dermed utføres på en mer effektiv måte enn tidligere, tilpasset de aktuelle behov.

Hva angår standard, er Kystvaktens struktur under omlegging med bl.a. innfasing av et nytt, innleid fartøy, sammenslåing av indre kystvakt og bruksvakt, utskifting av materiell og oppdatering av luftkontrollradarene. Dette vil bidra til en bedre tjeneste.

Det er heller ikke slik at det kun er de helikopterbærende fartøyene som foretar kontroller. Øvrige havgående fartøyer utfører generelt et meget høyt antall inspeksjoner. Eksempelvis foretok KV «Tromsø», som ikke har helikopter, i fjor flere inspeksjoner pr. patruljedøgn enn noen av de helikopterbærende fartøyene.

Kystvaktens kontrolloppgaver kan ikke ses isolert fra annen virksomhet. En god utnyttelse av fartøyene er avhengig av at det foreligger tilstrekkelig informasjon, oversikt og situasjonsforståelse av kontrollområdet.

Flere hjelpemidler bidrar til dette, både helikoptre, satellitter, radarer, automatiske overvåkingssystemer, rapporter fra andre fartøyer mv. På den måten vet Kystvakten hvor det pågår fiske, og hvilken kontroll som bør settes inn. Dette øker effekten av det enkelte patruljedøgn, og det bidrar til en bedre kystvakt.

Samspillet med andre kapasiteter og teknologiutnyttelse innebærer også at Norge har evne til alminnelig overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nordområdene, og at dette øker.

Etter min oppfatning er dagens kystvakt samlet sett mer effektiv enn før, støttet av viktig overvåking og etterretning. Gjennom Regjeringens årlige prioriteringer av Kystvaktens budsjett mener jeg tilstrekkelige ressurser står til disposisjon, slik at oppgavene løses på en god og forsvarlig måte.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:29:36]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke helt fornøyd med den måten dette spørsmålet blir besvart på.

Min hensikt med spørsmålet var å få vite om den ansvarlige statsråd for Fiskeri- og kystdepartementet er bekvem med en situasjon hvor fagfolk hevder at Kystvakten ikke har muligheter til å føre kontroll med f.eks. overfiske. En viktig del av Kystvaktens kartleggingsarbeid er å foreta inspeksjoner om bord i russiske trålere, der man bl.a. kontrollerer og tar kopi av fangstdagbøkene for å se om det står i forhold til fangstene.

Mitt spørsmål blir da: Mener statsråden, med de reduksjonene og/eller endringene som statsråden nå har i sitt svar, at dette kan opprettholdes framover på et like høyt og godt nivå som det vi har hatt hittil?

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:30:39]: I svaret mitt opplyste jeg at når det gjelder den havgående kystvaktflåten, planlegges produksjonen opprettholdt på samme nivå som i fjor, og at det for de helikopterbærende fartøyene legges opp til en liten økning. Det betyr at påstander om langt færre patruljedøgn for den ytre kystvakten, den havgående flåten, altså er tilbakevist i mitt svar.

Når det gjelder fagfolks uttalelser, synes jeg vi særlig bør vektlegge de fagfolk som er ansvarlige for Kystvakten og for dens patruljering og vår tilstedeværelse i nord. Jeg konstaterer at Jan Eirik Finseth, generalinspektør for Sjøforsvaret, sier at vi som en følge av moderniseringen av Kystvakten får en bedre og mer effektiv overvåkning av havområdene. Jeg konstaterer at sjefen ved Landsdelskommando Nord også sier at han tilbakeviser påstander i media om at budsjettkutt vil føre til en redusert overvåkning av havområdene, spesielt av russisk fiske i Barentshavet. Dette er to fagfolk som har ansvar for dette området.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:31:45]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har lyst til å spørre kort om det som er kommet fram i media, kun er medieskapt, og om det som er kommet fram, bl.a. i Fiskeribladet i en omfattende reportasje den 4. januar i år, er helt ubegrunnet. Når jeg som stortingsrepresentant spør om disse tingene, er det fordi jeg synes slike oppslag er alvorlige, og jeg synes vi har en felles oppgave i å avklare om dette er medieskapt, eller om det er fagfolks uttalelser.

Statsråd Kristin Krohn Devold [12:32:24]: Jeg er helt enig med representanten Bendiks H. Arnesen. Det er klart at når det skapes et inntrykk av at det står dårligere til enn det gjør, er det viktig for folk som er opptatt av sikkerheten langs kysten og av fiskekontroll, å få skikkelige svar. Derfor vil jeg gjøre spørreren oppmerksom på at både generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Eirik Finseth, og sjefen for Landsdelskommando Nord gikk ut i media med en egen artikkel den 5. januar, dagen etter at dette stod i Fiskeribladet, der de tilbakeviste påstandene. Jeg vil selvfølgelig være behjelpelig med å distribuere den artikkelen, samtidig som jeg har referert fra deler av den fra denne talerstol.