Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arne Sortevik til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av barne- og familieministeren som rette vedkommende.

Arne Sortevik (FrP) [11:31:19]: Jeg har stilt følgende spørsmål om utdanningspolitikk til utdanningsministeren, og derfor er jeg ekstra spent på svaret fra en annen statsråd:

«Kvalitetsreformen for høyere utdanning legger vekt på at norske studenter skal få internasjonal erfaring, både full utdanning i utlandet og utenlandsopphold/studie som ledd i at utdanning i Norge oppmuntres. Det er derfor viktig at rammevilkårene for studentene legges til rette for at studieopphold i utlandet kan gjennomføres uten stor økonomisk belastning for studentene.

Hva vil statsråden gjøre for at norske studenter som har krav på kontantstøtte i Norge, også får kontantstøtte når de studerer i utlandet?»

Statsråd Laila Dåvøy [11:32:03]: Spørsmålet er stilt til utdannings- og forskningsministeren. Jeg vil som ansvarlig statsråd for kontantstøtteordningen besvare spørsmålet.

Etter kontantstøtteloven er det et vilkår for rett til kontantstøtte at både barnet og den som mottar kontantstøtte, er bosatt i Norge. Ved utenlandsopphold som overstiger tre måneder, faller stønaden bort. Bakgrunnen for denne regelen er at retten til kontantstøtte er nært knyttet opp til om og i hvilken grad barnet benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Dette betyr at ingen som drar utenlands for mer enn tre måneder, har rett til kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Dette gjelder uavhengig av formålet med utenlandsoppholdet, uavhengig av om familien oppholder seg i eller utenfor EØS-området, og uavhengig av om de er trygdet i Norge under utenlandsoppholdet.

Enkelte grupper i EØS-området har likevel rett til kontantstøtte i kraft av EØS-avtalen. Dette gjelder ikke studenter.

Jeg vil understreke at det heller ikke er slik at alle norske arbeidstakere i EØS-området får kontantstøtte. En nordmann som arbeider i Tyskland, er som hovedregel trygdet der og får ikke kontantstøtte eller andre trygdeytelser fra Norge. I desember 2004 var det 146 norske statsborgere som mottok kontantstøtte etter EØS-reglene. Disse personene er offentlige tjenestemenn eller utsendt fra norsk arbeidsgiver for en kortere periode. Det er disse gruppene som er gitt unntak fra hovedregelen om at man skal være trygdet i det landet man arbeider i. Andre som oppholder seg i utlandet i mer enn tre måneder, får altså ikke kontantstøtte, selv om de er medlem i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Dersom norske studenter i utlandet skulle få rett til kontantstøtte for sine barn, mener jeg at retten ikke kunne begrenses til EØS-området, men måtte gjelde generelt. Jeg mener dessuten at det ville være urimelig å gi kontantstøtte under utenlandsopphold bare til studenter og ikke til andre grupper nordmenn i utlandet. Etter min vurdering taler derfor gode grunner for å opprettholde dagens strenge bosettingskrav.

Arne Sortevik (FrP) [11:34:21]: Jeg takker for svaret.

Utgangspunktet for spørsmålet er altså det utdanningspolitiske aspektet. Jeg gjentar at det er slik at vi oppmuntrer studenter til å dra utenlands, faktisk også i mer enn tre måneder. Virkeligheten for mange er at man ikke får med seg de økonomiske ordninger man har som student i Norge, ved et norsk lærested, om man er norsk og har barn når man er student, men følger oppfordringen og drar utenlands.

Mener statsråden at det er en rettferdig og forståelig studentpolitikk? Mener statsråden at en slik forskjellsbehandling støtter opp under myndighetenes ønske om at norske studenter skal skaffe seg internasjonal erfaring i løpet av sin utdanning?

Statsråd Laila Dåvøy [11:35:12]: Studenter som reiser til utlandet, behandles likt med andre grupper som reiser til utlandet. Kontantstøtten kan altså ikke eksporteres. Jeg har vært inne på det lille unntaket som er i forbindelse med EØS-avtalen, men da er man altså arbeidstaker, sendt ut fra Norge og ansatt i en norsk bedrift. Så de behandles likt. Det er utgangspunktet for mitt svar.

Jeg vil også vise til at i forbindelse med evalueringen av kontantstøtten så sent som i 2002, ved behandlingen av Innst. S. nr. 94 for 2001-2002, hadde Stortinget dette oppe til vurdering, og man hadde en merknad om dette. Det tar for lang tid å lese denne opp, men jeg føler at Stortinget har håndtert denne saken og sagt at det ikke er flertall for at man skal eksportere kontantstøtten med studentene ut av landet.

Arne Sortevik (FrP) [11:36:13]: Det er fortsatt slik at dette spørsmålet er tatt opp for å forsøke å kaste lys over det utdanningspolitiske aspektet.

Beregninger foretatt av ANSA – ganske ferske sådanne – viser at det på årsbasis kan dreie seg om ca. 3,5 mill. kr. Det er flere ting man kan gjøre for å sørge for at norske studenter i utlandet får de samme betingelsene som norske studenter i Norge. Man kan altså endre regelverket for kontantstøtte for dem som oppholder seg i utlandet, også i lengre tid enn de 30 dagene som statsråden har vært inne på, eller man kan ta et initiativ for å sikre ordninger som gir en tilsvarende støtte knyttet til opphold eller forsørgerbyrde når man er student i utlandet.

Vil statsråden ta initiativ til at man kan få på plass slike endringer, slik at man fortsatt oppmuntrer til at norske studenter tar et opphold i utlandet?

Statsråd Laila Dåvøy [11:37:09]: Det er klart det er viktig at norske studenter får mulighet til å reise utenlands, som representanten sier, og de blir også oppmuntret til det.

Når det gjelder kontantstøtten og mitt ansvarsområde, mener jeg at kontantstøtten ikke er det virkemiddelet som skal til. Det vil ha en god del konsekvenser dersom man skulle gi kontantstøtten også til andre enn studenter, og det ville være vanskelig å ikke gjøre det. Vi kunne også komme opp i den problemstillingen at f.eks. utenlandske studenter i Norge da ville kunne kreve å få kontantstøtte mens de studerer i Norge. Det er det ene. Det andre er – jeg tror jeg skal lese merknaden i innstillingen som jeg nevnte tidligere. Den er veldig kort:

«Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til ANSAs innspill i forbindelse med komitehøringen om kontantstøtten til utenlandsstudenter med småbarn. Disse medlemmer vil påpeke at kontantstøtten er et alternativ til en offentlig støttet barnehageplass og mener at denne problemstillingen gjelder generell trang økonomi og at situasjonen for studenter med småbarn bør sees på i studiefinansieringssammenheng.»

De andre partiene hadde ikke kommentarer til denne merknaden, som altså gjaldt en del av evalueringen av kontantstøtten. Siden det er så kort tid siden Stortinget hadde dette oppe, så har jeg heller ikke hatt grunnlag for å gå inn og endre kontantstøtteloven i så henseende.

Presidenten: Spørsmål 6 vil bli besvart senere.