Arne Sortevik (FrP) [10:30:41]: Spørsmålet er som følger:

Både enkelthendelser omtalt gjennom media og uttalelser fra såkalte oppveksteksperter peker på et tydelig og voksende voldsproblem i skolen. Norsk skole sliter ikke bare med et mobbeproblem og et uroproblem; vi har nå fått et fremvist voldsproblem som omfatter vold mellom elever og mellom elev og lærer. Ting kan også tyde på at den store utfordringen ligger i barneskolen.

Hva vil statsråden gjøre for å bekjempe vold i skolen?

Statsråd Kristin Clemet [10:31:18]: Det er helt riktig at vi gjennom media og nasjonal og internasjonal forskning blir minnet om at vi har problemer knyttet til vold, mobbing og uro i norsk skole. Det skaper utrygghet og virker negativt inn på både elevenes og lærernes arbeidsmiljø og prestasjoner. Alle som har sitt virke i skolen - barn, ungdom og voksne - har krav på et trygt og godt arbeids- og læringsmiljø. For den nærmere analyse tror jeg likevel det kan være viktig å skille mellom voldsproblemer, mobbeproblemer og det vi kan kalle vanlig bråk og uro.

Når det gjelder vold, har jeg ikke noen dokumentasjon på at vi har et økende problem i skolen. Nyere opplysninger kan heldigvis tyde på at antall elever som er involvert i problematferd, ikke har økt de siste årene. Forskningsinstituttet NOVA mener å kunne påvise en nedgang i problematferd fra 1994 til 2003, særlig for utagerende atferd, som har nær sammenheng med voldsbruk. Dette er gledelig, men ikke tilfredsstillende. Vi skal ikke akseptere vold eller problematferd som virker truende, som kan skade eller hindre læringsarbeidet for den enkelte.

Når det gjelder mobbing, viser nasjonale tall fra Senter for atferdsforskning at 30 pst. færre barn blir mobbet nå enn for tre år siden. Det viser, tror jeg, at målrettet og systematisk arbeid faktisk gir resultater. Jeg vil videreføre det viktige arbeidet og samarbeidet mellom partene som Manifest mot mobbing la til rette for. Dette arbeidet vil nå også bli videreført på internasjonalt nivå. Skolen må ha nulltoleranse for problematferd som vold, på samme måte som for mobbing. Fravær av truende atferd er en forutsetning for å kunne skape et trygt og godt læringsmiljø.

Så til dette som vi omtaler som bråk og uro. Gjennom rapporter fra PISA og TIMS er det avdekket at både lærere, elever og rektorer mener at det er for mye bråk og uro i norsk skole og for mye sløsing med tid. Elevene rapporterer også at de mener de har mindre utbytte av skolegangen enn elevene i andre land. Bråk og uro rapporteres å være et større problem i Norge enn i samtlige andre land som er undersøkt. Men rapportene viser heldigvis også at noen skoler klarer å skape positive betingelser og et godt arbeidsmiljø. Alle i skolen - både ledelsen, lærere, elever og foreldre - må være enige om hva som er uakseptabel atferd, og det bør etableres klare regler og rutiner for å følge opp brudd på regelverket. I tillegg tror jeg det er viktig å styrke lærernes og skoleledernes autoritet. Gjennom det kompetanseutviklingsprogrammet vi skal ha for skoleledelsene, bør dette i aller høyeste grad settes på dagsordenen.

I Kunnskapsløftet vil det bli stilt krav til det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet i alle skoler og øvrige opplæringssteder. Kunnskapsløftet omfatter bl.a. en strategi for kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere. Her vil arbeidet med å forebygge og redusere atferdsproblemer i skolen være et viktig tema, enten det gjelder vold, mobbing eller bråk og uro. Kunnskapsløftet omfatter også det nye nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som består av fire hovedområder. I det andre hovedområdet kartlegges elevenes skole- og læringsmiljø. Skoleporten.no skal også inneholde veiledning om tolkning av datamaterialet og veiledningsressurser til utviklingsarbeid med informasjon om aktuelle tiltak, metoder og eksempler på hvordan man kan få bukt med problemene.

Arne Sortevik (FrP) [10:34:37]: Jeg takker for svaret.

Jeg er enig med statsråden i at vi snakker om tre spesifikke forhold. Jeg spør om det ene forholdet som dreier seg om vold i skolen. Ifølge det jeg har registrert, viser voldsstatistikk fra f.eks. Oslo-politiet for 2003 at sju lærere ble utsatt for vold, og at 54 av de anmeldte voldshandlingene i Oslo fant sted på skoler. Jeg har også registrert at utdanningsetaten i Oslo viser til 166 tilfeller av grov vold i første halvår av 2004, og at voldstallene er 50 pst. høyere enn for året før. Med andre ord: Vi har et klart og tydelig voldsproblem, til atskillelse fra det som dreier seg om mobbing og uro, som er viktig nok. Vi har et voldsproblem, og vi registrerer at vi i økende grad har et voldsproblem. Hva gjør vi for å bekjempe denne utviklingen?

Statsråd Kristin Clemet [10:35:42]: Ettersom vi ikke har sikker informasjon om dette, tror jeg det klokeste jeg kan gjøre, er å ta opp med faglige miljøer eller forskningsmiljøer spørsmål om hvordan vi eventuelt kan kartlegge utviklingen når det gjelder vold i skolen. Jeg synes det kan være grunn til å ta det opp.

Jeg synes også det kan være grunn til i den forbindelse, enten det gjelder mobbing eller vold, å ta opp problemstillinger som er knyttet til andre forhold enn atferden eller ting som finner sted mellom elevene. Det er også avdekket at det finner sted ting mellom lærer og elev. Dette dreier seg om lærernes arbeidsmiljø. Det forekommer også voldsepisoder som går ut over lærerne på deres arbeidsplass. Jeg synes derfor det kan være grunn til å utvide dette mobbeperspektivet noe, forhøre oss om hvorvidt vi kan kartlegge situasjonen når det gjelder vold, på en bedre måte, og om vi i noe større grad bør befatte oss med lærernes arbeidsmiljø og ikke bare elevenes læringsmiljø.

Arne Sortevik (FrP) [10:36:40]: Jeg takker igjen for svaret, som var mer direkte knyttet til det jeg spurte om. Jeg er fornøyd med at statsråden vil følge opp bl.a. forhold knyttet til registrering.

Det er påpekt fra ulike hold at lærerne ikke rapporterer voldstilfeller, og at verken skolene eller skoleeierne - i de fleste tilfeller er det kommunene - spør etter slike rapporter. Vi må ikke stille oss slik i forhold til voldsproblemet at vi begår den samme feilen som vi gjennom mange år har begått når det gjelder mobbing, at vi voksne lukker øynene og later som om dette ikke foregår.

Jeg har til slutt lyst til å vise til at alt i 1997 slo faktisk EU alarm om et økende voldsproblem i skolen og satte i verk tiltak. Så vidt jeg vet, har også Norge vært involvert i dette i forbindelse med Connect-programmet. Like fullt vet vi pr. i dag, ut fra de siste registreringer, at voldsproblematikken øker. Det gir grunn til bekymring. Jeg håper statsråden vil se på dette med betydelig kraft.

Statsråd Kristin Clemet [10:37:46]: Jeg er helt enig med representanten Sortevik i at vi må regne med at det er betydelige mørketall, spesielt når det gjelder ulike typer av overgrep mot lærere, at det er en underrapportering der. Derfor kan det være grunn til å gjøre et mer systematisk arbeid for å forsøke å kartlegge situasjonen. Jeg tror situasjonen samlet sett heldigvis er bedre i Norge enn i andre land. Jeg tror også at vi kan håpe på en positiv utvikling, fordi de tiltakene man eventuelt skal iverksette mot bråk, uro, disiplinproblemer, mobbeproblemer eller voldsproblemer, av og til er sammenfallende. Det å iverksette tiltak som f.eks. Connect, som dreier seg om alminnelige regler for folkeskikk og atferd på skolen, vil nesten med nødvendighet få positive konsekvenser for både alminnelige disiplinproblemer, mobbing og det som er mer alvorlig, nemlig vold. Og Connect-programmet, som gjennomføres på mange Oslo-skoler, tror jeg er et godt eksempel på det.