Lena Jensen (SV) [10:22:23]: Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

Forskning viser at vi har en grunnskole som ikke utjevner forskjellene, men i stor grad er med på å reprodusere og forsterke forskjellene i samfunnet. Elever med foreldre med høy utdanning er de som har størst mulighet til å lykkes i skolen. En femtedel av elevene går i dag ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter. Det blir færre lærere, flere barn, større grupper og mindre delingstimer i skolen.

Mener statsråden at denne utviklingen går ut over tilpasset opplæring for hvert enkelt barn?

Statsråd Kristin Clemet [10:22:53]: Det er et mål at skolen skal gi elevene likeverdig opplæring og godt læringsutbytte. Vi har de senere år fått bedre dokumentasjon om tilstanden i norsk skole, gjennom både forskning, statistikk og norske og internasjonale undersøkelser.

Som representanten Lena Jensen påpeker, har ikke norsk skole i tilstrekkelig grad lyktes med å realisere idealet om tilpasset opplæring og muligheten for sosial mobilitet. Dette kan også være en av forklaringene på at elevene har middels motivasjon for læring, slik en analyse av data fra Elevinspektørene skoleåret 2002/2003 viser.

Norske elever stiller svakt når det gjelder læringsstrategier. Det er grunn til å tro at det er nær sammenheng mellom tilpasset opplæring på den ene siden og mangel på læringsmotivasjon, læringsstrategier og læringsutbytte på den andre.

Representanten Lena Jensen tar imidlertid feil når hun refererer til utviklingen i ressursbruken i norsk skole. Ressursbruken i kommunale skoler ligger på et høyt og stabilt nivå. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde 22. desember de siste tallene fra Grunnskolens informasjonssystem, GSI. Statistikken viser at lærertettheten har økt fra forrige skoleår til i år, fra 12,3 elever pr. lærer til 12,1.

Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i grunnskolen har også holdt seg stabil, 13,6 elever pr. gruppe i fjor og 13,7 i år. Voksentettheten i skolen, der også andre yrkesgrupper enn lærere teller med, er også forbedret, fra 11,2 elever pr. voksen i forrige skoleår til 10,9 i år. Selv om gjennomsnittlig gruppestørrelse ikke har økt, avdekker statistikken likevel at enkelte skoler har økt gruppestørrelsen merkbart. I likhet med i forrige skoleår vil derfor fylkesmannen bli bedt om å undersøke nærmere om disse skolene bruker for lite ressurser til å ivareta opplæringslovens bestemmelser om forsvarlig gruppestørrelse.

Tallene viser også at andelen elever med spesialundervisning er redusert det siste året, spesielt blant elever som mottar mindre enn to timer spesialundervisning i uken. Dette kan tyde på at skolene tilpasser opplæringen for den enkelte i ordinære elevgrupper, og det er i så fall en ønsket utvikling.

Statistikken fra SSB bekrefter de siste tallene fra kommunenes egen økonomirapportering, KOSTRA, som viser at ressursbruken pr. elev i grunnskolen har økt, fra ca. 59 000 kr i 2002 til 63 500 kr i 2003. Det finnes lokale forskjeller, men hovedbildet er at kommunene prioriterer skolen høyt økonomisk - og altså stadig høyere.

Jeg har tidligere sagt at den norske skolen har et godt utgangspunkt for å lykkes. Dette redegjorde Regjeringen for i St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring. Den kunnskapen vi nå har om skolen, skal vi bruke - for å gjøre den bedre. Stortinget gav i sin Innst. S. nr. 268 for 2003-2004 i all hovedsak støtte til meldingens forslag for økt læringsutbytte og bedre kvalitet, herunder en omfattende satsing på tilpasset opplæring og på kompetanseutvikling for lærere, instruktører og skoleledere som starter i disse dager.

Lena Jensen (SV) [10:25:43]: Jeg vil takke for svaret.

Vi har altså en grunnskole som reproduserer og forsterker forskjellene i samfunnet. Vi har en skole der man på forhånd i stor grad kan peke ut hvem som er vinnere og tapere i systemet. For oss som politikere er det å gripe fatt i dette en av de aller viktigste utfordringene vi står overfor.

Uansett hvilke tall statsråden velger å bruke, vet vi at det er en klar og tydelig endring i en rekke norske skoler - i form av færre lærere, større elevgrupper og færre delingstimer. Denne utviklingen fortsetter på grunn av den dårlige kommuneøkonomien. Vi vet at kommunene ønsker å prioritere skolen - som man har gjort tidligere, gjennom alle år - men på grunn av den dårlige kommuneøkonomien har skolen vært nødt til å ta sin del av kuttene.

Statsråden peker på lærerne som den aller viktigste ressursen for å kunne få en god skole. Derfor mener jeg det er nødvendig med en ny lærerutdanning, som forsterker pedagogikken. Etter- og videreutdanning av lærere er viktig, men det er også behov for flere voksne og flere lærere i skolen. Mener ikke statsråden dette?

Statsråd Kristin Clemet [10:26:56]: Det er helt riktig - som mitt parti påstod før forrige valgkamp, og som nå ettertrykkelig er dokumentert: Norsk skole er ikke en enhetsskole, men en forskjellsskole. Den bidrar ikke til å redusere forskjellene mens elevene går på skolen, men til å opprettholde, reprodusere og delvis forsterke dem. Jeg synes det er veldig gledelig at dette nå er en erkjennelse som har sunket inn i hele det politiske miljøet.

Men som jeg sa i mitt første svar: Det blir ikke færre lærere eller større grupper. Den statistikken vi har - Lena Jensen er klar over at vi forholder oss til KOSTRA og til GSI - er det Stortinget har å forholde seg til: Lærertettheten har økt fra i fjor til i år, voksentettheten har økt fra i fjor til i år, og gruppestørrelsen er omtrent den samme - helt i strid med de mange spådommene om en annen utvikling.

At det er lokale forskjeller, er ikke nytt - det har det alltid vært. Det er stor oppslutning i denne salen om at vi skal ha lokaldemokrati, at det er kommunene som til syvende og sist skal bestemme hvor mye det skal satses på skole. Det som er nytt, er at denne regjeringen har sagt at vi vil føre et særskilt tilsyn med de skolene som bruker minst ressurser.

Lena Jensen (SV) [10:28:09]: Jeg vil takke for svaret.

Jeg vil peke på et annet område som er viktig for å styrke kvaliteten i skolen. En ny fagplan er nå på trappene. Høringsutkastet har vært lagt ut. Det som står der, er interessant. Det er mye bra og veldig mange konkrete mål.

Men for å nå disse målene er det viktig at alle skolene har verktøyene. Skal man kunne lære å svømme - beherske to ulike svømmetyper, en på mage og en på rygg - må bassengene fylles med vann. Skal man kunne lære seg andre matkulturer, lære å lage ulike typer mat fra andre kulturer, må skapene fylles med ingredienser.

Undersøkelser har vist at de elevene som klarer seg best på skolen, er de som har mer enn 500 bøker hjemme. Vi vet at skolebibliotekene våre blir dårligere og dårligere - færre og færre bøker, dårligere kvalitet og kortere åpningstid. Mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden satse på bibliotekene?

Statsråd Kristin Clemet [10:29:17]: For det første: Jeg har lagt merke til at representanten Lena Jensen er meget fornøyd med de utkastene til læreplaner som foreligger fra læreplangruppene. Dette er ikke formelle høringsutkast - de vil bli sendt ut i løpet av januar. Da vil det være en formell, men også en veldig åpen, høringsrunde for alle som har lyst til å gi sitt besyv med. Så vil planene bli fastsatt til sommeren.

Jeg får stadig det inntrykk at representanten Lena Jensen mener at det eneste som skal til for å løse de problemene vi har i norsk skole, er mer ressurser. Men vi er det landet i verden som bruker mest ressurser - men vi har ikke de beste resultatene.

Jeg er personlig mye mer opptatt av å styrke kompetansen i skolen. Vi har fått en ny lærerutdanning, som er mye bedre enn den vi har hatt, og vi er i ferd med å gjennomføre et historisk kompetanseløft for lærere, instruktører og skoleledere.

Det er i størrelsesorden 2-3 milliarder kr eller omtrent ti ganger så mye som det man satset i forbindelse med Reform 97. Det er det aller viktigste.

Vi satser også på bibliotek og på skolebibliotek, det er viktig. Det skjer en god opprustning i norsk skole for tiden. Også ved hjelp av Den kulturelle skolesekken satses det på litteratur. I tillegg er det det å si at i motsetning til Finland har faktisk norske skolebarn mange bøker hjemme.