Bendiks H. Arnesen (A) [10:09:23]: Jeg har et spørsmål til arbeids- og sosialministeren:

En eldre mann måtte for mange år siden amputere en fot pga. en arbeidsulykke. For å kunne fungere i samfunnet har mannen fått innvilget trygdebil. Ved fornyelse av bilen i 2004 kom han ikke innunder den priskategorien som gir rom for automatgir. Dette til tross for at han hele tiden har hatt dette, og at Trafikkstasjonen har bekreftet at automatgir er nødvendig for han dersom han skal kunne kjøre bil.

Mener statsråden at dette avslaget er riktig, og er det ev. behov for å endre regelverket?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:10:02]: Avgjørelsesmyndigheten i enkeltsaker etter folketrygdloven ligger som kjent i trygdeetaten. Jeg ber om forståelse for at jeg derfor ikke kan gå inn i denne saken spesielt, men jeg vil likevel gi en redegjørelse for de aktuelle reglene for stønad til bil, og besvare spørsmålet i forlengelsen av det.

Personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan benytte bil uten installasjon av spesialutstyr eller tilpasning, kan få tilskudd fra folketrygden til full dekning av nødvendige utgifter til dette spesialutstyret eller til tilpasningen, uten noen økonomisk behovsprøving. Utstyr som kan leveres som standard utstyr fra fabrikk, anses imidlertid ikke som spesialutstyr. Stadig mer av dette utstyret leveres i dag som standard. Det gjelder utstyr som automatgir - som er nevnt i det aktuelle tilfellet - servo, sentrallås, kupevarmer, motorvarmer osv. Stortinget vedtok dette enstemmig i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Allerede da fant det med andre ord sted en prinsipiell endring i behandlingen av automatgir, idet det ikke lenger betraktes som spesialutstyr.

Dagens bilstønadsordning i folketrygden er en differensiert stønadsordning der det skilles mellom ordinær personbil, såkalt gruppe 1-bil, og en tilpasset kassebil, gruppe 2-bil. Ordningen ble i sin nåværende form innført fra 1. april 2003.

Stønad til gruppe 1-biler tilstås som en ren kontantytelse i form av et tilskudd som fastsettes av Arbeids- og sosialdepartementet. Tilskuddet er ikke knyttet opp mot én bestemt bil.

For gruppe 2-biler gis det et vanlig rente- og avdragsfritt lån som er knyttet opp mot én bestemt bil. Behovsprøvd lån gis opptil en grense som fastsettes av departementet. For tiden er denne grensen på 150 000 kr. Resten av kapitalbehovet, utover 150 000 kr, behovsprøves ikke, men dekkes i sin helhet av folketrygden ved et rente- og avdragsfritt lån.

En av intensjonene med den nye bilstønadsordningen har vært å overføre ressurser fra gruppe 1-biler til gruppe 2-biler. Det gjennomføres nå en brukerundersøkelse både for dem som mottar stønad til gruppe 1-biler, og for dem som mottar stønad til gruppe 2-biler. Formålet er å undersøke om gruppe 2-brukerne har mottatt riktig bil og utstyr, og om oppfølgingen etter at bilen er blitt levert, er tilfredsstillende. For personer som mottar støtte til gruppe 1-biler, er formålet med undersøkelsen å se om brukerne har mottatt tilstrekkelig veiledning ved valg av bil. Denne undersøkelsen vil være klar i god tid før påske. Dersom undersøkelsen viser at brukerne ikke er tilfredse, vil det være en prioritert oppgave for trygdeetaten å finne tiltak i forhold til dette. Jeg vil vurdere å gjøre endringer i regelverket om stønad til bil, dersom det viser seg at denne undersøkelsen dokumenterer et behov for det.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:12:52]: Jeg takker statsråden for svaret.

Dette er neppe et enkelttilfelle, det er sikkert mange slike tilfeller. Det kan kanskje virke som en liten sak for Stortinget, men for dem det gjelder, er det en stor sak, og en viktig sak for å kunne fungere i samfunnet. Da er det viktig at regelverket er slik at det stimulerer til deltakelse, ikke til eksklusjon.

Jeg forstår det slik at grunnen til at den personen som jeg har brukt som eksempel her, ikke får denne trygdebilen, er at han ved hjelp av proteser har kjempet seg opp av rullestolen og klarer å gå igjen. Hadde han ikke gjort det, hadde det ikke vært noen diskusjon om denne saken. Da hadde han fått den bilen han trenger. Så her må det absolutt være behov for en endring av regelverket for ikke å ekskludere folk på denne måten.

Statsråden sier at han vil vurdere en regelendring. Hvilket tidsskjema ser han for seg?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:14:01]: Jeg vil ikke ut fra de opplysningene som er gitt i spørsmålet, uten videre konkludere slik som spørreren nå gjør, om hva som er årsaken til avslaget. Jeg vil gjøre oppmerksom på at søkeren har adgang til å klage vedtaket inn for fylkestrygdekontoret, hvis han finner grunnlag for det, og så vil denne enkeltsaken bli prøvd i henhold til regelverket.

Men det er truffet en bevisst beslutning her i Stortinget om at utstyr som ikke kan anses som spesialutstyr, som f.eks. automatgir, ikke skal gis en behandling i stønadsordningen som om det var spesialutstyr. Og slik saken framstår for meg, ser dette ut til å være bakgrunnen for at saken er vurdert annerledes ved fornyelse av bil. Men det blir som sagt spekulasjoner ut fra de opplysninger som foreligger i spørsmålet.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:15:14]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg oppfatter svaret som positivt i den henseende at statsråden vil se på regelverket ut fra den undersøkelsen som nå gjøres, og jeg vil følge det nøye.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:15:34]: Jeg vil bare bekrefte at jeg vil gjøre det. Framdriften i arbeidet er at denne brukerundersøkelsen vil være ferdig før påske. Rikstrygdeverket vil så gjøre sin vurdering, og departementet vil i forlengelsen av det vurdere om det er behov for regelendringer, eller om det kan være tilstrekkelig med tiltak i regi av trygdeetaten.