Odd Roger Enoksen (Sp) [11:41:15]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Det kommer stadig nye meldinger fra husdyrbrukere i områder med mye rovdyr om at de er i ferd med å gi opp næringa si. Tapte inntekter, store lidelser for dyra og psykiske påkjenninger for dyreeierne gjør at mange ikke orker mer. Det skjer til tross for at Stortinget har sagt at det fortsatt skal være mulig å drive med beitedyr i områder med rovvilt.

Hvordan mener statsråden at konfliktene mellom rovdyr og beitebruk skal reduseres?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:41:42]: Tilhøvet mellom beitebruken og dei store rovviltartane har vore grundig drøfta av Stortinget, seinast i stortingsmeldinga Rovvilt i norsk natur, som Stortinget handsama våren 2004. Både i meldinga og i innstillinga frå energi- og miljøkomiteen var det stor merksemd kring tiltak som kan redusera konfliktane.

Utviklinga i sauehald og reindrift i område med rovvilt blei granska i samband med arbeidet med ny stortingsmelding og omtalt i meldinga. I meldinga blir utviklinga i talet på sau og talet på driftseiningar med sau vurdert til å vera gjennomgåande stabil, anten ein kommune har store rovviltførekomstar eller ikkje. Eg er ikkje kjend med at det ligg føre data som dokumenterer ein ny situasjon på dette området.

Eg vil g nemna at det ikkje ser ut til å vera fleire sau som er tekne av rovvilt i beitesesongen 2004 enn året før.

Det er altså slik at Stortinget nyleg har drøfta dei ulike elementa i rovviltforvaltinga, og eit stort fleirtal er einige om politikken på dette feltet. Eg følgjer no opp gjennom det virkemiddelapparatet eg har tilgjengeleg. Når den nye politikken er gjennomført, vil mykje vera gjort frå styresmaktene si side for å redusera konfliktane mellom beitebruk og rovvilt.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:43:10]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror statsråden er kjent med f.eks. situasjonen i Søndre Salten - bl.a. fra et skriftlig spørsmål fra meg i fjor høst - der 65 besetninger står i fare på grunn av problemer med jerv, som er det største problemet i forhold til husdyr.

Jervebestanden er i sterk økning. I dette området er det f.eks. en rekke gårdbrukere som er berørt. Miljøvernministeren lovet i svaret på dette skriftlige spørsmålet å styrke innsatsen med å redusere jervproblemene i området. Det innebærer vel at statsråden nettopp er kjent med at dette i enkelte områder utgjør et stort problem for næringen.

Hva har skjedd i perioden etter dette? Og hvor langt har myndighetene kommet i forhold til å begrense jervproblemene i f.eks. Søndre Salten?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:44:07]: Det er ikkje tvil om at det representanten Enoksen her tek opp, er ei utfordring. Me veit at det er naturleg at me har tap, men me ønskjer sterkt å avgrensa dei tapa. Me ønskjer derfor å leggja til rette for tiltak som kan medverka til det. Me har økonomisk lagt til rette for det gjennom budsjettet vårt i 2005, og vi er nøydde til å fokusera på korleis me kan vera med på å dempa konfliktane og skadane knytte til rovviltproblematikken.

Eg meiner at den politikken som vi no legg opp til, og som det har vore fleire spørsmål om i dag, legg til rette for det gjennom den heilskaplege politikken og gjennom dei regionale nemndene som no får ansvar for å gå inn og vurdera kvar ein ønskjer å setja inn dei økonomiske ressursane.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:45:09]: Jeg takker statsråden for svaret. Nettopp dette eksemplet viser at selv om makrotallene kan se tilfredsstillende ut i forhold til rovdyrproblemet, kan næringen i lokale eller regionale områder bli påført store problemer som gjør at den i enkelte områder kan bli helt utradert. Dette kan neppe ha vært hensikten, heller ikke fra flertallets side, da rovviltmeldingen ble behandlet i fjor høst og man sa at man fortsatt skal ha husdyr i rovdyrutsatte områder.

Nettopp dette er bakgrunnen for mitt spørsmål. Jeg forutsetter at statsråden har til hensikt å følge opp i flere av disse områdene, som har fått store rovdyrproblemer, spesielt der hvor jerv utgjør den største utfordringen.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:45:57]: Ja, dette vil me følgja nøye opp. Frå dag ein begynte me å jobba ut frå det fleirtalet som blei klart etter at rovviltmeldinga blei handsama i Stortinget. Det er vårt ønske å følgja opp det breie fleirtalet på best mogleg måte.

Når representanten Enoksen tek opp jerv, er det klart at der har ein regionale forskjellar. Me ser at totaltalet på jervs skade på sau har gått ned frå 2003 til 2004, mens det for ulv har gått motsett veg. Utanfor det makrotalet vil det g vera regionale og lokale forskjellar. Det ønskjer vi å følgja opp m.a. gjennom dei regionale nemndene som vil bli oppretta 1. april i år.

Presidenten: Da er vi kommet frem til det siste spørsmålet i dagens spørretime.