Øystein Hedstrøm (FrP) [11:03:01]: Jeg har følgende spørsmål til vår ærede helseminister:

Sykehuset Østfold har lenge hatt et høyt og økende antall korridorpasienter. I løpet av fjorårets ti første måneder havnet nesten 5 000 pasienter på gangen. Statistikken for november viser at 712 syke, hvorav 513 ved sykehuset i Fredrikstad, måtte bo på gangen. Det bryter med sykehusets strategi om ikke å ha korridorpasienter.

Hva vil statsråden bidra med for å få ned antallet korridorpasienter?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:03:41]: La meg alt innledningsvis slå fast: Det er ikke en verdig måte å møte pasientene på når de blir henvist til en sengeplass i en sykehuskorridor og ikke til et pasientrom. Likevel vet vi at det skjer, og det skjer dessverre altfor ofte. Dette er uheldig, særlig fordi det er en belastning for den enkelte pasient som dette rammer, men også fordi plassering av pasienter i korridorer bl.a. representerer en økt risiko for smittespredning.

Styringssignalene for å unngå dette er klare og entydige. De regionale helseforetakene har fått klar beskjed fra sin eier, Helse- og omsorgsdepartementet, om at de som hovedregel ikke skal ha korridorpasienter. Vi har sagt dette som hovedregel, fordi det vil kunne forekomme situasjoner med stor pasienttilstrømming, der det ikke vil være mulig å unngå å dette. Det vet vi at vil skje, dessverre, også i den nærmeste fremtid. Derfor følger vi også nøye med på utviklingen hva gjelder hyppighet av såkalte korridorpasienter i norske sykehus. Det er en av de kvalitetsindikatorene som vi mottar rapporter på, og resultatene her blir presentert på nettstedet for fritt sykehusvalg.

Korridorpasienter er særlig et problem og en utfordring for de indremedisinske avdelinger. De har en høy frekvens av akuttinnleggelser, og de behandler mange eldre mennesker med sammensatte lidelser og med behov for at det langsiktige behandlingsbehovet blir godt ivaretatt.

Omlegging av driftsformene i sykehus, fra de tradisjonelle lange oppholdene til kortere opphold og dagbehandling, også kalt fra seng til stol, er viktig. Jeg er klar over at slike omlegginger ikke er like velegnet for alle pasienter. De er like fullt nødvendige, også fordi de frigjør kapasitet slik at vi kan gi et godt behandlingstilbud til dem som må ha en seng.

Regjeringen har i den strategien for videre utvikling av lokalsykehus som vi presenterte i forslag til statsbudsjett for inneværende år, og som Stortinget sluttet seg til, pekt særlig på det ansvaret sykehusene har for å understøtte primærhelsetjenesten, også i byområdene.

Mine signaler til sykehusene er helt klare: Korridorpasienter skal som hovedregel ikke forekomme. Derfor har sykehusledelsen min fulle støtte til å gjennomføre de endringer som er påkrevd for å omdisponere ressurser, slik at de behandler pasientene på en verdig måte.

Her er det mange paradokser. Det er det også i Østfold, for samtidig som det gjennomsnittlig ligger ti pasienter på gangen, er det også ti tomme senger i det samme sykehuset.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:06:11]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil også si noe positivt. Det skjer mye positivt i helseforetaket. Køene blir redusert, og ventetiden blir redusert. Men som statsråden var inne på, har vi altså omtrent like mange som ligger i korridorene, som det er ledige sengeplasser. Dette har jeg tatt opp overfor ansvarlig myndighet, men de sier at det er en lite fleksibel bygningsmasse, og at det er en stor grad av spesialisering som gjør dette problematisk. Statsråden beskrev situasjonen, men vi må jo være løsningsorienterte her. Departementet har et overordnet ansvar for å forsøke å få presset frem løsninger, slik at det ikke fortsetter i det evinnelige, og i Østfold har vi en økende trend når det gjelder korridorpasienter.

Hva mener statsråden man kan gjøre konkret? Hvordan skal man håndtere situasjonen for i hvert fall å komme inn i en positiv trend her?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:07:09]: Det er riktig som representanten sier, at det også har vært påpekt bygningsmessige forhold som gjør det lite fleksibelt. Jeg har vært og sett på de nye prosjekterte sykehusene, og jeg har vært og sett på de nye som bygges, eksempelvis St. Olavs hospital i Trondheim. Det er helt andre konsept, slik at en skal kunne ta inn den fleksibiliteten som er nødvendig.

På en del av de gamle sykehusene er sengepostene ikke relatert til det behovet man har i dag. Noen har overkapasitet av senger på noen typer avdelinger - for på noen avdelinger blir det mye kortere liggetid - mens andre avdelinger, som er mer intensive, og som har flere akuttfunksjoner, plutselig får behov for mange senger. Det kan ligge fire etasjer mellom avdelingene, og det er umulig å ha disse pasientene liggende slik.

På kort sikt må man stedlig prøve å tilpasse dette i forhold til den bygningskroppen man har, men fremover er det en helt annen grad av fleksibilitet som legges inn. Dette må håndteres lokalt, men det er selvfølgelig en overordnet målsetting, både av hensyn til pasienter, av medisinske grunner og ikke minst av smittehensyn, å minimere antallet som ligger på gangen.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:08:24]: Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. For meg virker det som om ledelsen ved Sykehuset Østfold er helt eller delvis handlingslammet. Man drøfter en intermediærpost, og man har åpnet en post for utskrivningsklare pasienter, men effektene uteblir. Og der har man også denne debatten som statsråden nevner om nye prosjekter. Vi skal få et nytt storsykehus på Kallnes, men det kan ligge ti år frem i tid. Mener ikke statsråden man må gå litt mer tøft og effektivt til verks her? Vi kan ikke ha disse problemene i ti år fremover. Det er verken befolkningen eller korridorpasientene tjent med, spesielt ikke korridorpasientene.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:09:09]: Jeg er aldri i tvil om at nye sykehus som bygges, vil ha en helt annen fleksibilitet, slik at dette problemet vil være nærmest ikke-eksisterende i en slik situasjon. Men mens gresset gror, er det viktig at ikke pasientene dør i korridorene. Det jeg kommer til å gjøre, for så vidt på bakgrunn av dette spørsmålet, i forhold til Østfold, er selvfølgelig å ta opp dette konkret og se på hvilke strakstiltak som er mulige både av personellmessig og bygningsmessig art for å få til en større grad av fleksibilitet. Det fremstår jo som litt spesielt at det er ti pasienter på gangen, mens man har ti senger som står oppreid i en annen del av bygningen, muligens også i samme etasje. Da skulle det være grunnlag for å kunne bruke litt sunt bondevett for å få dette til, og det har de, så vidt jeg har skjønt, i betydelig grad også i Østfold.