John I. Alvheim (FrP) [10:54:26]: Mitt spørsmål går til den ærede helse- og omsorgsminister:

Den planlagte lindrende avdeling ved Sørlandet Sykehus som skulle åpne 4. januar 2005, og som er finansiert av innsamlede midler, er utsatt på ubestemt tid, til tross for at Stortinget i sin kreftplan har prioritert lindrende behandling for kreftpasienter.

Vil statsråden personlig gripe inn overfor Helse Sør slik at avdelingen blir åpnet så snart som mulig?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:55:05]: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt innebærer at uhelbredelig syke og døende pasienter får optimal lindrende behandling for sine fysiske plager samt plager av psykisk, sosial og eksistensiell natur. Målsettingen med lindrende behandling er å bidra til at pasienter og pårørende i en slik situasjon kan få best mulig livskvalitet.

Samarbeidsregjeringen slo i Sem-erklæringen fast at vi ville styrke tilbudet om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for alle, uansett diagnose. Lindrende behandling til kreftpasienter er gitt særskilt prioritet gjennom kreftplanen og nasjonal kreftstrategi. Helseministeren har derfor både i 2003 og 2004 gitt de regionale helseforetakene klare styringssignaler og stilt krav om at de fortsatt skal prioritere tjenestetilbudet til pasienter med kreft og sørge for et godt tilbud om lindrende behandling og omsorg for pasienter i livets sluttfase.

Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand, har i løpet av høsten ferdigstilt et bygg som skulle romme en lindrende avdeling. Bygget var kostnadsberegnet til 28,5 mill. kr. Stråleaksjonen og Kristiansand Sanitetsforening har bidratt med 20 mill. kr, mens det resterende beløpet er dekket av Sørlandet Sykehus. Den lindrende avdelingen var planlagt åpnet fra januar 2005.

Den spesielle økonomiske situasjonen som Helse Sør er i, og som representanten Alvheim og Stortinget for øvrig er vel kjent med, innebærer dessverre også at det må inntas en restriktiv holdning når det gjelder å starte ny aktivitet som øker kostnadene og i neste omgang fører til ytterligere krav om innsparinger. Den utsatte åpningen av denne lindrende avdelingen må ses på bakgrunn av dette. Det er like fullt uheldig overfor Stråleaksjonen og Kristiansand Sanitetsforening, men særlig overfor pasienter og pårørende, at åpningen utsettes. Helse Sør har imidlertid forsikret meg om at når den økonomiske situasjonen bedres, vil sykehuset prioritere åpningen av den nye avdelingen for lindrende behandling.

Sørlandet Sykehus er for øvrig i god dialog med giverne, altså Stråleaksjonen og Kristiansand Sanitetsforening, om alternative, midlertidige løsninger. En mulighet er å etablere senger for lindrende behandling og omsorg ved sykehusets kirurgiske avdeling. Dette vil styrke tilbudet til pasientene, og basisbemanningen vil være på plass med tanke på oppstart av den lindrende avdelingen ved bedret økonomi. Jeg har forstått at man også vurderer å benytte bygget som pasienthotell, i kombinasjon med et dagtilbud for lindrende behandling.

Pasienter med behov for innleggelse for lindrende behandling skal sikres gode tilbud. Dette vil bl.a. bli gjort ved de medisinske og kirurgiske avdelingene ved Sørlandet Sykehus. Jeg er derfor trygg på at pasienter og pårørende med behov for lindrende behandling i livets siste fase, trass i den utsatte åpningen av lindrende avdeling, også i dag er sikret god og lindrende behandling på Sørlandet, selv om denne kan bli enda bedre gjennom en egen lindrende avdeling.

For å avslutte: Ingen skulle vel mer enn meg, som har vært engasjert i dette, ha ønsket at man kunne ha åpnet denne avdelingen fullt ut nå i januar.

John I. Alvheim (FrP) [10:58:15]: Jeg takker for svaret, som på ingen måte er tilfredsstillende for meg.

Jeg er meget forundret over at den nye helseministeren ikke er i stand til å gripe inn i forhold til Helse Sør i denne spesielle situasjonen. At man skal ha dette i tankene i fremtiden en eller annen gang, betyr at en del pasienter ikke får den lindrende smertebehandling som Stortinget faktisk har vedtatt at de skal få. Det nytter ikke da å skylde på økonomisk ressursmangel.

Det er klart at Helse Sør har det problematisk, men det er det andre helseforetak som også har. Da er det prioriteringen det går på. Da må man i beste fall prioritere pasientbehandling istedenfor høye lønninger og høye pensjoner i helseforetaket. Det burde Helse Sør ha tenkt igjennom på et langt tidligere tidspunkt. Jeg kan rett og slett ikke akseptere en utsettelse av denne avdelingen, slik helseministeren nå synes å ha godkjent.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:59:22]: For å ta det siste først: Nå er det ikke slik at Helsedepartementet godkjenner de prioriteringene som gjøres i de enkelte regionale helseforetak. Stortinget har gjennom lov om helseforetak vedtatt hvordan dette skal gjøres. Der er det vedtatt at det ikke er helseministeren som skal foreta disse prioriteringene, men det enkelte helseforetak. At det i Helse Sørs forhistorie har vært saker knyttet til høye lønninger og pensjoner, tror jeg vi i denne sak ikke skal bruke som begrunnelse for det som skjer. Det som gjøres i Helse Sør, er jo en helsepolitisk prioritering. Det er ikke slik som det kan fremstå som, at de som har behov for lindrende behandling i dag, ikke får det. Jeg står her med et avisutklipp fra ansvarlig lege Eva Albert, som driver lindrende team. Dette blir i dag selvfølgelig også håndtert på Sørlandet, som andre steder i landet, og det å ha egne lindrende avdelinger er definitivt ønskelig. Det kommer etter hvert, og det vil det også gjøre på Sørlandet. Inntil videre vil man håndtere disse pasientene på andre avdelinger, men avdelingene vil også nyttes poliklinisk.

John I. Alvheim (FrP) [11:00:34]: Jeg takker igjen statsråden for svaret, men jeg er like misfornøyd med dette svaret som med det første. Det er jo åpenbart at det er helseministerens ansvar å sørge for at Stortingets vedtak og intensjoner blir fulgt opp i helseforetakene. Det kan ikke overlates til det enkelte helseforetak. Der har helseministeren en kontrollmyndighet - og ikke bare kontrollmyndighet, han har også en iverksettelsesmyndighet. Jeg hadde faktisk forventet i en så alvorlig sak som dette at helseministeren hadde grepet inn og gitt pålegg om at denne avdelingen skal settes i drift. Den vil også være rimelig i drift. Det vil ikke koste Sørlandet sykehus mer enn ca. 5-6 mill. kr i driftsutgifter i året, og investeringsmidlene har de stort sett fått fra private givere. Konsekvensen av dette må man forvente også blir at tilliten til helseforetakene svekkes i befolkningen, og særlig tilliten til Helse Sør, som tidligere har vært under et meget sterkt press.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:01:37]: Jeg hører hva representanten Alvheim sier. Jeg kan ikke se at det er noen vedtak i Stortinget som ikke er iverksatt for 2005 i forhold til den avdelingen. Jeg kan ikke se at det foreligger noe vedtak på dette. Jeg vil likevel minne om at selv om det skulle dreie seg om 6 mill. kr, er altså situasjonen for Helse Sør, som representanten Alvheim utmerket godt er kjent med, at de har et underskudd på oppimot 1 milliard kr, og Stortinget har sagt at foretaket skal være i balanse i løpet av to år. Å pådra seg nye driftsutgifter da, betyr at omstillingskravet øker ytterligere andre steder. Styret i Helse Sør har derfor ikke funnet å kunne sette i gang nye tiltak akkurat i den perioden man er i nå. Så vidt jeg har skjønt av en del av disse miljøene på Sørlandet, er det en viss forståelse for at det ikke er så enkelt som representanten Alvheim fremstiller det, slik fortoner ikke verden seg. Det viktigste er pasientene. De behandles forsvarlig faglig slik det er i dag, men alt kan definitivt bli bedre. Denne avdelingen er sterkt ønsket, og ingen skal ønske den mer velkommen enn meg når den en dag må komme.