Jan Simonsen (uav) [11:33:40]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Fiskeridepartementet har i flere år hatt som praksis å bruke av norske skattebetaleres penger til å subsidiere store og mektige utenlandske organisasjoner som bl.a. arbeider for at det skal tillates jakt på ulike afrikanske dyrearter. Eksempel er den amerikanske organisasjonen «IWMC World Conservation Trust».

Hva er begrunnelsen for en slik bruk av skattebetalernes penger?»

Statsråd Svein Ludvigsen [11:34:13]: Private organisasjoners engasjement er i mange sammenhenger, også internasjonalt, viktig når spørsmål knyttet til forvaltningen av levende marine ressurser drøftes og prinsipper fastlegges.

Prinsippene for norsk miljøpolitikk er knyttet til en økosystembasert forvaltning og bærekraftig utnyttelse av høstbare bestander.

For Norge er det derfor viktig å knytte forbindelse til organisasjoner som arbeider for slike forvaltningsprinsipper.

Fiskeri- og kystdepartementet har de siste fire årene gitt støtte til IWMC World Conservation Trust med 50 000 kr pr. år. Fiskeri- og kystdepartementet gir ikke generell driftsstøtte til organisasjonen, men støtter etter søknad konkrete prosjekter som er i tråd med norske forvaltningsprinsipper.

I 2002 gikk støtten til å gjennomføre en konferanse der forslaget om nedlisting av vågehval var fremmet til det tolvte partsmøtet i CITES. CITES regulerer handel med ville dyre- og plantearter. Norge bestrider at norske vågehvalbestander er truet. Dette er også bekreftet av den internasjonale hvalfangskommisjonens vitenskapskomite. Hensikten med nedlisting er å åpne for eksport av norske vågehvalprodukter.

I 2003 gikk støtten til delfinansiering av boken «Embracing the Earth’s Wild Resources» – en bok som fremmer de synspunkter på ressursforvaltning som er i samsvar med norsk politikk på dette området.

Støtten Fiskeri- og kystdepartementet gir til IWMC i år, blir brukt til å lage en brosjyre, bl.a. om marine arter, med vurdering av de listeforslagene som ble framlagt på partskonferansen i CITES i oktober i år. Flere land la disse vurderingene til grunn for sine innlegg på møtet og sin stemmegivning.

IWMC er en forholdsvis liten organisasjon med hovedkontor i USA, ledet av en tidligere generalsekretær i CITES, canadieren Eugene Lapointe.

IWMC legger prinsipper om bærekraftig bruk av naturressurser til grunn for sitt arbeid, dvs. det samme prinsippet som ligger til grunn for stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk. Som kjent gav Stortinget sin tilslutning til det prinsippet da meldingen ble behandlet i Stortinget i mai i år.

Jan Simonsen (uav) [11:36:27]: Jeg får fortsatt ikke helt sammenhengen mellom forvaltning av norske sjøpattedyr og elefantjakt. Det er jo slik at to av tre av disse organisasjonene overhodet ikke beskjeftiger seg med hvalfangst, men likevel får de altså bevilget penger over det norske Fiskeri- og kystdepartementets budsjett på et kapittel om informasjon om ressursforvaltning.

Den tredje organisasjonen, World Conservation Trust, hørte vi nå har fått til spesielle prosjekt, f.eks. en konferanse om hvalfangst. Men det betyr jo at organisasjonen får frigjort egne ressurser til andre prosjekt, eksempelvis elefantjakt.

Under alle omstendigheter: Burde ikke disse organisasjonene, spesielt en amerikansk organisasjon, få sin støtte fra amerikanske skattebetalere og amerikanere, og ikke fra norske skattebetalere? Eller: Er forklaringen at Norge kjøper seg støttespillere i kampen for norsk hvalfangst og internasjonal elefantjakt, at dette er en betaling for lobbyvirksomhet? I så fall synes jeg det er «fair enough», men det bør komme tydelig fram.

Statsråd Svein Ludvigsen [11:37:30]: Norske myndigheter gir støtte til en rekke organisasjoner som på forskjellige måter og ut fra forskjellige innfallsvinkler arbeider for å verne naturen. De organisasjonene som Fiskeri- og kystdepartementet støtter, er alle talsmenn for bærekraftig ressursutnyttelse, og det er i tråd med norske myndigheters egen politikk, slik jeg redegjorde for. De prosjektene vi har støttet, er i tråd med de forvaltningsprinsippene vi legger til grunn.

Når det gjelder spørsmålet om å tillate jakt på f.eks. elefanter, støtter Norge kontrollert utnyttelse av bærekraftige bestander i land med forsvarlig viltforvaltning.

Over 2004-budsjettet, hvor vi hadde 1,5 mill. kr til disposisjon for informasjonstiltak, har vi først og fremst støttet Høge Nord Alliansen, som målbærer norske prinsipper. Vi har gitt støtte til de rådgivere som Regjeringen bruker i vårt internasjonale arbeid, og vi har gitt støtte til en del organisasjoner – norske og utenlandske – som arbeider i tråd med de forvaltningsprinsippene om bærekraftig utnyttelse av ressursene og høstbare ressurser som vi legger til grunn.

Jan Simonsen (uav) [11:38:40]: Det finnes vel en hel rekke organisasjoner, kanskje tusener på tusener, rundt i verden som jobber ut fra samme synspunkter, som eksempelvis den norske regjering, på ulike områder. Det kan vel ikke være den norske skattebetalers oppgave å subsidiere alle disse organisasjonene, som altså er etablert i land utenfor Norge?

Ekspedisjonssjef Williams sier til VG i dag at hovedpoenget er å støtte organisasjoner som jobber for den norske linjen om å høste bærekraftig av naturressursene. Jeg forstod statsråden slik at han svarte i samme retning.

Betyr det da at disse organisasjonene er representative for Norges politikk på dette området, og i så fall, er det en politikk som deles av hele Regjeringen, inkludert miljøvernministeren og landbruksministeren?

Statsråd Svein Ludvigsen [11:39:26]: Spørreren tar jo fullstendig feil når han sier at vi støtter tusenvis av organisasjoner. Vi støtter enkelte organisasjoner på prosjektbasis. Vi gir ikke driftsstøtte, vi legger til grunn prinsipper om bærekraftig utnyttelse av bestandene, og vi står for en økobasert forvaltning, som også er et krav til de prosjekter vi skal støtte.

Som fiskeri- og kystminister har jeg vært opptatt av at støtten som vi gir til utenlandske organisasjoner, skal være prosjektstøtte, nettopp for å sikre at pengene brukes til aktiviteter som støtter opp om norske forvaltningsprinsipper. I så måte er dette god bruk av skattebetalernes penger.

For 2005-budsjettet har vi foreslått 1,55 mill. kr til informasjonstiltak om ressursforvaltning, og fordelingen vil bli avgjort på bakgrunn av konkrete søknader. Vi vil legge vekt på at prosjektene skal være knyttet til ideer som støtter opp om norske forvaltningsprinsipper.

De internasjonale organisasjonene som mitt departement støtter, er i overensstemmelse med og i samsvar med både norsk utenrikspolitikk og de generelle prinsippene om norsk ressursforvaltning.