Steinar Bastesen (Kp) [11:56:51]: Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«EU-kommisjonen vedtok 13. oktober i år et nytt forslag til havnedirektiv som skal gi rederiene større frihet til å velge hvem som skal laste og losse skipene.

Vil et slikt direktiv få virkninger for Norge, og hvordan stiller statsråden seg til direktivet?»

Statsråd Svein Ludvigsen [11:57:27]: Direktivforslaget har en lang vei å gå før det blir politikk av det. Det skal både om rådet og EU-parlamentet, og det er meget omstridt. Men i fall det blir vedtatt, medfører det at EUs konkurranseregler og traktatbestemmelser om fri flyt av tjenester også skal gjelde innenfor havnesektoren. Det vil bety at det f.eks. åpnes for større adgang til å konkurrere om å utføre laste- og losseoperasjoner i havner. I tillegg foreslås det at mannskap på skip i nærsjøfart, eller på «Motorways of the Seas»-fartøyer, som det kalles, skal gis økt adgang til «self-handling», som det står i forslaget. EU har i dag ikke en felles regulering av havnetjenester, og det er fortsatt en god del monopoler og restriksjoner som hindrer fri markedsadgang for tilbydere av denne type tjenester.

Fiskeri- og kystdepartementet har deltatt aktivt i å påvirke direktivet. Det har fra norsk side blitt bedt om at lostjenester ikke ble omfattet av havnetjenestedirektivet, fordi Norge har statslosing og det ikke er adgang for private aktører til å yte lostjenester.

Forslaget er som sagt omstridt, og det ble forkastet i første runde i EU-parlamentet. Losse- og lastearbeiderne i de største havnene har tariffestet fortrinnsrett/enerett til å utføre alt losse- og lastearbeid på skip, i samsvar med ILO-konvensjon 137. Norge bad kommisjonen vurdere hvorvidt direktivforslaget er forenlig med ILO-konvensjonen. Kommisjonens vurdering er at forslaget er nøytralt i den forstand at det verken virker inn på nasjonale bestemmelser om sysselsetting og sosiale spørsmål, herunder yrkesopplæring, eller på miljø, sjøsikkerhet og terrorberedskap.

Norge har tidligere bedt om at de opprinnelige terskelverdiene for havner som skal omfattes av direktivet, blir gjort samsvarende med kravene til havner i Kategori A i TEN-T, som det heter. Det betyr at havnen i gjennomsnitt skal ha en årlig godsmengde på 1,5 mill. tonn eller 200 000 passasjerer. Dette er da også gjort gjeldende i det nye direktivforslaget.

De havnene i Norge som vil kunne omfattes av havnetjenestedirektivet, er i første rekke Mo i Rana, Bergen, Karmsund, Stavanger, Kristiansand, Grenland, Larvik, Sandefjord, Oslo og Borg.

Økt konkurranse kan bidra til lavere kostnader og mer effektive havnetjenester. Havnetjenestedirektivet vil gi mer gjennomsiktige regler for å kunne tilby havnetjenester, noe som er positivt for konkurranse og effektivitet og et ledd i å styrke nærsjøtrafikken. Fiskeri- og kystdepartementet vil følge den videre prosessen med utforming av havnetjenestedirektivet og kontinuerlig vurdere norske interesser på dette området. Men jeg minner om at forslaget er omstridt i EU-systemet, og det har enda en vei å gå før det blir effektiv politikk.

Steinar Bastesen (Kp)[12:00:23]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg har følgende tilleggsspørsmål: Statsråden må være for eller imot et prinsipp som går på at havnearbeiderne tar laste- og losseoppdrag i Norge. Sagt på en annen måte: Mener statsråden at rederiene selv skal få bestemme hvem som skal losse eller laste skipene?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:00:47]: Nå forholder vi oss til et forslag i EU som ikke er vedtatt og dermed heller ikke gjeldende politikk fra norsk side. Vi har reist problemstillinger knyttet til det spørsmålet som her reises, og vist til at ILO-konvensjonen setter visse begrensninger. Vi følger den videre prosessen i EU i denne saken. Jeg viser til at losse- og lastearbeiderne i Norge var aktive da denne saken sist var oppe, og faktisk gjennomførte politisk streik i havnene både i 2001 og 2002. Vi har ikke fra norsk side tatt standpunkt til et forslag som ikke er vedtatt i EU.

Steinar Bastesen (Kp) [12:01:31]: Det er jo betryggende å høre, og jeg takker statsråden igjen for svaret. Men da må jeg spørre statsråden om han er villig til å nedlegge veto mot at Norge følger denne EU-forordningen, når den kommer opp.

Statsråd Svein Ludvigsen [12:01:47]: Det er vanskelig å si at vi skal rette oss etter det eller nedlegge veto mot et forslag som er et forslag som ikke er vedtatt. Jeg tror det vil gagne norsk anseelse og norsk politisk handlefrihet at vi nå avventer og ser hva som blir vedtatt, og så er vi aktiv part i å påvirke den prosessen i forkant. Det hadde vi kunnet gjøre enda bedre hvis vi hadde vært medlem av EU, men selv når vi står utenfor, er vi altså i stand til å gjøre noe av det som representanten Bastesen ber meg om. Men det han egentlig ber meg om, er å være medlem av EU.

Steinar Bastesen (Kp)[12:02:23]: Det kommer jeg ikke til å gjøre!

Presidenten: Spørsmål 11 er allerede besvart.