Signe Øye (A) [11:01:38]: Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Startlån er en ordning for å hjelpe husstander som har problemer med å etablere seg i egen bolig. Kommunene kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med ordningen.

Mener statsråden det er i tråd med formålet dersom kommuner setter så store krav til inntekt at personer som lever på midlertidig uføretrygd, rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring ikke får innvilget startlån?»

Statsråd Erna Solberg [11:02:16]: Formålet med startlån er at det skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlånet er behovsprøvd og kan gis til bl.a. unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.

I startlånsordningen legges det opp til en samfinansiering, der det private markedet yter grunnfinansiering og kommunene toppfinansiering. Graden av samfinansiering anbefales basert på det prinsipp at dess mer vanskeligstilt låntakeren er, dess større andel av lånet gis som startlån fra det offentlige. Startlån kan også ytes i kombinasjon med boligtilskudd til særlig vanskeligstilte husstander.

Kommunene har stor grad av frihet til å utforme regelverket for startlån fordi utfordringene i kommunene er svært forskjellige. Retningslinjene til kommunene må ivareta formålet og hovedintensjonene for ordningen, jf. forskrift fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, og Husbankens retningslinjer for startlån. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Husbanken har et særlig ansvar for å veilede kommunene slik at ordningen treffer dem med de største behovene.

Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om søkeren skal få lån, og eventuelt hvor stort lånet skal være. Lånets størrelse vil avhenge av betalingsevnen og eventuell annen gjeld som søkeren har. Det er en forutsetning at søkeren kan klare å betjene boligutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.

Søkere som har midlertidig uføretrygd, rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring som inntektskilde, kan få problemer med å betjene boligutgiftene over tid, på grunn av at inntekten er midlertidig og lav, og fordi størrelsen på den fremtidige inntekten er usikker. Det vil innebære en betydelig risiko for søker å kjøpe bolig og ta opp store lån i denne livsfasen, og kommunen kan risikere tap på utlån. Denne risikoen vil man kunne redusere hvis man kombinerer lån med boligtilskudd til utsatte grupper. Likevel er det slik at kommunene kan ta større risiko ved at de har mulighet til å avsette midler til et tapsfond. Pr. 31. desember 2003 hadde kommunene avsatt 274 mill. kr i tapsfond. På grunn av høye tapsavsetninger i mange kommuner og lave tap foreslår Regjeringen i statsbudsjettet at bare kommuner med svært lave tapsfond kan sette av midler til dette formålet i 2005. For husholdninger med så lave inntekter at de ikke kan betjene lånet, bør ordninger som boligtilskudd og/eller bostøtte vurderes for å redusere gjeldsbelastningen.

Konklusjonen er at det er behov for å sørge for at folk ikke tar opp lån, hvis de ikke har betjeningsevne. Det kan kommunene sørge for ved en helhetlig vurdering hvor de kombinerer bostøtte og boligtilskudd for å se hvordan man vil klare å bære denne type utgifter fremover. Men det må altså være opp til kommunene å vurdere rammene for om man skal åpne for å gi startlån til enkeltgrupper.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Signe Øye (A) [11:05:25]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er helt klart at statsråden mener at dette er i tråd med den intensjonen som startlånet skulle ivareta. Det mener Arbeiderpartiet ikke er riktig.

Jeg har et eksempel på en ung person som er midlertidig uførtrygdet, og diagnosen gjør at han kan bli varig uføretrygdet. Men han ønsker å komme i jobb, han ønsker ikke varig uførepensjon. Han har behov for en bolig, men nå må han velge. Enten må han velge varig uføretrygd, og dermed mulighet til startlån og bolig, eller ingen bolig og fortsatt mulighet for å komme i arbeid.

Da må jeg spørre statsråden: Er dette en politikk for å få flere i arbeid og færre på uføretrygd?

Statsråd Erna Solberg [11:06:17]: Mitt svar var altså at det må gjøres en individuell tilnærming når det gjelder hvem som kan få lån. Vi må være sikre på at man ikke setter folk i gjeldsklemme, med en gjeldsordning på et senere tidspunkt som en følge av det, som gjør det enda vanskeligere for dem å bo i en bolig. Det kan man få til ved å kombinere ulike tiltak.

Den individuelle tilnærmingen innebærer at man selvfølgelig må vurdere om den enkelte personen er i en situasjon hvor vedkommende i fremtiden vil ha inntekt over tid til å betjene utgiftene som er knyttet til et lån. Det er slik at en midlertidig uføretrygd i hovedsak vil innebære at kommer man ikke ut i jobb, vil man senere kunne få permanent uføretrygd, eller videreført uføretrygd. Det betyr at for personer som har uføretrygd, bør det være mulig å få startlån, fordi vi vil ha en form for inntektssikring. Men det er det kommunene som må bestemme, det må være en individuell tilnærming, man må på forhånd vite hvilken gjeld personene har, og man må kunne se på andre boligvirkemidler samtidig. Det er en av grunnene til at vi er opptatt av å styrke det boligsosiale arbeidet i kommunene.

Signe Øye (A) [11:07:23]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Mitt eksempel er fra Oslo kommune og boligkontoret der. De har gitt helt klar beskjed: Hvis man ikke har fast og varig inntekt, får man ikke startlån. Hvis en har rehabiliteringspenger, midlertidig uførepensjon og yrkesrettet attføring, så har en ikke fast og varig inntekt, og dermed gir altså Oslo kommune helt klar beskjed om at det er umulig å få startlån.

Da må jeg spørre: Er det Oslo kommune som har misforstått, har for strenge regler og ikke følger formålet som er gitt, slik at disse personene skal kunne ha muligheter til å få et startlån og også kunne få en bolig uten at de må være uføretrygdet?

Statsråd Erna Solberg [11:08:18]: Stortinget har vært enig i at det er kommunene som skal bære risikoen ved tap. Vi har sørget for at risikoen for tap avlastes, gjennom at man kan sette av deler av boligtilskuddet til tapsavsetninger. Men det er klart at de som har ansvar for å dekke tapene og tar den største risikoen for tapene, også må være de som lager regelverket og foretar den individuelle vurderingen. Det er innenfor ordningen å foreta en individuell vurdering av om man har permanent inntekt, eller om man har sannsynlighet for å kunne ha en permanent inntekt også i fremtiden.

Hovedproblemet med representanten Øyes tilnærming – hvis man bare skal si sjablongmessig at alle skal kunne få et startlån – er ikke bare at kommunene kan komme til å tape penger i fremtiden, men også at flere mennesker havner i en gjeldssituasjon fordi de ikke kan betjene boliglånene sine, kanskje må under en gjeldsordning og i neste omgang forverrer sin fattigdomssituasjon. Vi må se på kombinasjonen av tiltak rundt enkeltindivider for å sørge for at de får en permanent tilknytning til boligmarkedet.