Arne Sortevik (FrP) [11:42:38]: Jeg har et spørsmål om det samme, men viser frem et annet syn på saken. Jeg har ikke det utgangspunktet at vi på noen måte trenger å legge oss flate, og da er spørsmålet som følger til utdannings- og forskningsministeren:

«Hvordan vil statsråden sikre at det norske skolefaget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL-faget) videreføres i norsk skole som verdifag for alle elever samtidig som basis i norsk og vestlig tradisjon og kulturarv ivaretas?»

Statsråd Kristin Clemet [11:43:07]: Av naturlige årsaker blir mitt svar til representanten Sortevik ikke så ulikt det forrige svaret.

FNs menneskerettighetskomite konkluderer i sin uttalelse av 8. november 2004 med at ordningen med delvis fritak i KRL-faget er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse, slik det er uttrykt i artikkel 18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Da KRL-faget ble innført som et felles fag ved Reform 97, var intensjonen å skape et allment og inkluderende fag som kunne samle alle elever. Intensjonen var bl.a. at faget skulle bidra til forståelse, respekt og toleranse mellom elever fra ulike kulturer og religioner. Opplæringsloven peker på at faget skal være et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevene, og at undervisningen i faget ikke skal være forkynnende. Det ble samtidig gitt rett til fritak fra de deler av opplæringen som kunne oppleves å innebære en uønsket religiøs deltakelse.

Saken om rett til fullt fritak er behandlet i samtlige norske rettsinstanser, og 22. august 2001 ble staten frifunnet i Høyesterett. På dette grunnlaget er faget videreført i skolen. Uroen om faget førte likevel til en omfattende revisjon av læreplan og fritaksordning i 2002, basert på St. meld. nr. 32 for 2000-2001 og Innst. S. nr. 240 for 2000-2001. Det er mitt inntrykk at det nå er relativt stor ro omkring faget – jeg kunne kanskje legge til: til nå.

Når FNs menneskerettighetskomite nå har kommet med sin uttalelse, vil vi selvsagt følge denne opp innen fristen på 90 dager.

Det er ulike måter å gjøre dette på, og fagets innhold og fritaksordningen må ses i sammenheng. Jeg er på det nåværende tidspunkt ikke beredt til å trekke de endelige konklusjoner om på hvilken måte komiteens uttalelser bør følges opp. Uttalelsen krever en grundig gjennomgang – i tillegg til at aktuelle tiltak og konsekvensene av dem må vurderes nøye. Jeg ønsker derfor å bruke den tid som er nødvendig, før det tas en beslutning.

Arne Sortevik (FrP) [11:44:54]: Takk for svaret.

FN har flere komiteer og flere konvensjoner. I FNs barnekonvensjon, artikkel 29, heter det innledningsvis:

«1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:»

og videre i underpunkt c):

«å utvikle respekt for»…«de nasjonale verdier i det land barnet bor».

Er ikke nettopp formuleringen «å utvikle respekt for de nasjonale verdier i det land barnet bor» en understrekning av at KRL er viktig som felles verdifag? Og er ikke denne formuleringen, altså å utvikle respekt for de nasjonale verdier i det land barnet bor, viktig for å utvikle kunnskap, forståelse og respekt hos barn for landets nasjonale verdier? Må ikke det legges inn i vurderingen av om man nå bør videreføre KRL-faget, som man bør etter mitt syn?

Statsråd Kristin Clemet [11:45:52]: Man kan være enig eller uenig med FNs menneskerettighetskomite. Det er vel tradisjon for at komiteen har en viss makt til å definere hvorledes disse konvensjonene skal forstås. Men jeg må kanskje minne om at det ikke er mitt inntrykk at komiteen «anfekter» faget og dets innhold i og for seg, men faget i kombinasjon med fritaksordningen. Komiteen sier vel, satt litt på spissen: Dere kan ha hvilke fag dere vil, men det må ledsages av fritaksordninger som ivaretar denne konvensjonen. Eller motsatt: Man må ha fag som ikke berører foreldres frihet til å ivareta sine barns religiøse og moralske oppdragelse.

Det er klart at det er et vanskelig felt, og vi trenger litt mer tid til å studere uttalelsen og overveie ulike typer av løsninger, og konsekvensen av ulike typer løsninger. Jeg synes det for meg som utdanningsminister er grunn til å legge vekt på noe som jeg tror er et ganske omforent ønske i denne salen, at vi skal ha en inkluderende skole, hvor man møter hverandre med stor grad av forståelse, og ikke en skole som splittes opp i splid og uro.

Arne Sortevik (FrP) [11:47:05]: Da er det kanskje også viktig å se nettopp på fritaksordningene. Omfattende grad av fritak kan nettopp sørge for det som statsråden gjerne ønsker å unngå. Derfor er oppfølgingsspørsmålet knyttet til hvordan statsråden ser på ordninger med full eller omfattende fritaksmulighet fra et felles verdifag.

I en nasjonal situasjon, som den også vårt land opplever, der mange barn med minoritetsbakgrunn skal søkes integrert i et norsk samfunn gjennom grunnutdanningen, som er en møteplass for integrasjon, vil ikke fritak fra felles verdifag kunne oppfattes som et ønske om at man faktisk ikke ønsker integrering, men det stikk motsatte? Og vil ikke en omfattende fritaksadgang også være en fare for stigmatisering av elevgrupper i skolen?

Statsråd Kristin Clemet [11:47:57]: Jeg vil ikke forhåndskonkludere, men jeg synes at dette er en god anledning, siden det er to spørsmål på rad med to forskjellige innganger og to forskjellige spørsmålsstillere med to forskjellige meninger om hva som kanskje bør være løsningen, til å reflektere over det dilemma at begge løsninger, satt på spissen, kan lede til konsekvenser vi ikke er så glade for. Omfattende fritak kan føre til mye splittelse osv. på den enkelte skole, slik representanten Sortevik var inne på nå. En løsning à la den som ble skissert i det forrige spørsmålet, kan føre til en mye større interesse for å etablere og søke seg til religiøse friskoler, som også er en form for oppsplitting. Det er dilemmaer knyttet til dette, uaktet hva slags religiøs holdning man måtte ha, eller hva man mener om undervisning i religion i skolen. En utdanningsminister er også opptatt av skolesamfunnet og hva vi står igjen med av fellesskap der. Det gjør at jeg synes at dette er litt vanskelig, slik at jeg vil bruke litt mer tid på det.