Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:13:59]: « Fiskeindustrien flere steder på Finnmarkskysten har ligget nede i flere år. Arbeidsledigheten i Vardø har i lang tid vært landets høyeste, og ligger rundt 20 pst. Andre deler av næringslivet mister også sitt driftsgrunnlag. Lokalsamfunnet er preget av dyp fortvilelse. Det er gjort mange forsøk på å få i gang aktiviteten. Statlig tilrettelegging er nødvendig.

Når skal Regjeringen ta tak i disse alvorlige utfordringene?»

Statsråd Erna Solberg [11:14:36]: Regjeringen er godt kjent med situasjonen i Vardø. Vi har stor forståelse for at folk i Vardø opplever den store arbeidsledigheten som svært vanskelig. Kommunen har i tillegg i flere år vært i en vanskelig situasjon. Allerede for over et år siden tok Fylkesmannen i Finnmark opp utfordringene for Kyst-Finnmark overfor Regjeringen. I det svaret jeg sendte på vegne av Regjeringen, redegjorde jeg for aktuelle tiltak.

Det aller viktigste Regjeringen har gjort, er å bedre de generelle rammebetingelsene. Det er slik at norsk økonomi må ha gode rammebetingelser for at et fylke – ikke minst kysten av Finnmark, som er så eksportavhengig – skal gå bra. Dette har bl.a. gitt seg utslag i et lavere rentenivå og en fornuftig kronekurs. Vardø og Finnmark er også en del av tiltakssonen. Tiltakssonen gir skatte-, avgifts- og andre fordeler for fylket på i overkant av 2,5 milliarder kr. I tillegg har Regjeringen sikret at den differensierte arbeidsgiveravgiften videreføres i fylket.

Fiskeindustrien er i dag jevnt over preget av overkapasitet og svak inntjening. Næringsstrukturen fremmer følgelig ikke lønnsomhet, og vi er tvunget til å ta innover oss at dette vil få konsekvenser.

Ilandføring av fisk medfører ikke nødvendigvis at denne fisken danner grunnlag for verdiskaping på landingsstedet. Det bør imidlertid fortsatt være grunnlag for bearbeiding av fisk i Vardø, men det er mye som tyder på at dette forutsetter omstilling og nytenkning. Utvikling av alternativ og mer nisjepreget produksjon er blant de muligheter som bør utredes lokalt og i et tett samarbeid mellom næringsliv, kommunale myndigheter og fylkeskommunale myndigheter.

Aetat arbeider nå med å trappe opp opplæringstiltakene i samarbeid med lokale krefter, og jobber med ulike prosjekter på det området.

De siste årene har flere statlige etater lokalisert nye arbeidsplasser til Vardø, bl.a. Den statlige lønnsgarantiordningen og Kontoret for voldsoffererstatning. I tillegg kommer trafikksentralen for Nord-Norge, som også nylig er lokalisert til Vardø.

Vardø har siden 2001 hatt status som omstillingskommune. Dette medfører et årlig bidrag frem til 2006 på 2,5 mill. kr som kan brukes til omstilling og nyskaping i næringslivet. Samlet fikk fylkeskommunen i 2004 ca. 113 mill. kr til regional utvikling, hvorav 20 mill. kr er skjønnsmessig tildelt til omstillinger i fylket. Staten bidrar altså til omstillingsarbeidet på kysten. Bruken og fordelingen av de regionale utviklingsmidlene er fylkeskommunens ansvar. Beløpet Finnmark mottar til regional utvikling, er betydelig høyere pr. innbygger enn for resten av landet.

For å snu utviklingen i Vardø kreves det en felles innsats fra flere aktører. Om staten skal gå inn med ytterligere midler, må avklares senere, når konkrete fremtidsrettede planer foreligger.

Jeg er opptatt av å ta fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør på alvor. Derfor har jeg også utfordret fylkeskommunen til å være mer konkret i forhold til hvilke planer man har, og hvilket omstillingsarbeid man videre legger opp til i Vardø.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:17:46]: Arbeiderpartiet mener at kriser av den art som vi nå ser langs kysten av Finnmark, er et nasjonalt ansvar, som ikke kan skyves over på fylkeskommunen alene.

Statsråden viste til det brevet som Fylkesmannen i Finnmark sendte 30. juni 2003, hvor han skrev at det det siste året var inngått konkurs eller innstilt drift ved over 40 pst. av fiskeindustribedriftene i fylket, og at et tusentalls arbeidsplasser var falt bort. Han skrev også at det var grunn til å frykte at utviklingen ikke stopper med det. Fylkesmannen gjorde det klart at dette var en så særskilt situasjon at det var grunn til å frykte at bunnen ville falle ut av mange lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskysten kunne være i ferd med å endres radikalt. Det var også bakgrunnen for at fylkesmannen tok til orde for utarbeiding av en statlig handlingsplan som omfatter alle sektorer som disse problemstillingene berører.

Hvorfor vil ikke Regjeringen medvirke til å utvikle en slik handlingsplan?

Statsråd Erna Solberg [11:18:50]: Vi bidrar gjennom skjønnstildelingen av utviklingsmidler til fylkeskommunene ved å gi Finnmark fylkeskommune 20 mill. kr til å drive med omstillingsarbeid langs kysten. Vi har også gitt fylkeskommunen i oppgave å sitte i førersetet for å legge opp det omstillingsarbeidet.

Jeg mener faktisk at vi i respekt for den desentraliseringsreformen vi har gjennomført – og som jeg skjønner at Arbeiderpartiet utenfor dette hus er meget opptatt av at man skal videreføre i symbolpolitikken rundt regionale forvaltningsnivåer – må ta på alvor at fylkeskommunens rolle er å gå inn og skissere hva slags typer tiltak det vil være snakk om.

Jeg har vært i dialog med fylkesordføreren. Så langt har dialogen dreid seg om ett ønske fra fylkeskommunen overfor staten, nemlig å få til regionale fiskerikvoter. Det er et omdiskutert tema, også i representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersens parti, jf. det kystmanifestet hvor det er et mindretall og et flertall i partiets utredning av spørsmålet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:20:01]: Fylkeskommunen er aktiv i forhold til de utfordringene som er langs kysten av Finnmark. Men det er ingen tvil om at denne krisen i flere kommuner langs kysten, og spesielt i Vardø, er av en så omfattende karakter og så dyptgripende at det ikke er mulig for fylkeskommunen alene å håndtere den. Derfor er det viktig at staten deltar aktivt. Arbeiderpartiet mener altså at denne krisen er et nasjonalt ansvar.

La meg også understreke at i kystsamfunnene er fiskeripolitiske virkemidler helt nødvendige for å finne løsninger. Disse virkemidlene rår ikke fylkeskommunen over, dem er det Fiskeridepartementet som rår over.

Jeg må igjen, så sterkt som jeg kan, appellere til Regjeringen og til statsråden om å ta innover seg dramatikken ved den nedgangen som har vært i folketallet, og den virkelighet at 20 pst. av arbeidstakerne har gått ledige i lang tid, og medvirke til å prøve å finne løsninger på det.

Statsråd Erna Solberg [11:21:08]: Den registrerte arbeidsledigheten i Vardø er ifølge Aetats tall 10,6 pst. Det er fortsatt et av de høyeste arbeidsledighetstallene i landet. Og det er sikkert noen som har gått ledige så lenge at det kan være at de ikke lenger står registrert, slik at tallet på 20 pst. derfor kan være et riktig tall.

Det er ikke slik at vi ikke er bekymret for dette, men det er faktisk viktig å gjøre noe mer. Når et forvaltningsnivå har fått ansvar for å være den regionale utviklingsaktøren, må vi forvente at det er fylkeskommunen som faktisk tar initiativet til hvilke tiltak f.eks. staten skal bidra med. Jeg ønsker en dialog med Finnmark fylkeskommune om tiltakene som eventuelt kan bidra til å snu situasjonen i Kyst-Finnmark. Det er vi åpne for en dialog om, også i den grad det skulle være et spørsmål om penger. Men så langt har fylkesordføreren sagt at hun ikke har bedt om én krone mer. Det synes jeg er en heroisk innsats fra en lokalpolitiker og en fylkespolitiker.

Vi har en interesse for å delta, og vi kommer til å delta, men da må man begynne med å nøste opp hvilke nye typer tiltak som i så fall kan bidra til å forandre situasjonen i Vardø. Det er gitt 50 nye fiskekvoter til Finnmark fylkeskommune i løpet av de tre siste årene. Det er altså gjort ganske mye for å styrke ressurstilgangen i Finnmark.

Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart før spørsmål 15.