Arne Sortevik (FrP) [11:17:14]: Jeg har følgende spørsmål til utdanningsministeren:

«I Samarbeidsregjeringens politiske plattform heter det om privatskoler: «Samarbeidsregjeringen vil vurdere en økning av driftstilskuddet.»

Hvor langt er Regjeringen kommet med sin vurdering?»

Statsråd Kristin Clemet [11:17:35]: I Sem-erklæringen heter det:

«Samarbeidsregjeringen vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnader, og vurdere en økning av driftstilskuddet.»

Av hensyn til det samlede budsjettopplegget har Regjeringen så langt ikke funnet rom for en økning av driftstilskuddet til frittstående skoler. Det vises imidlertid til den inngåtte budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, hvor frittstående skoler fra skoleåret 2005/2006 vil få 25 mill. kr til dekning av kapitalutgifter.

Arne Sortevik (FrP) [11:18:04]: Takk for svaret, som ikke var et svar på spørsmålet.

Det er altså slik – i hvert fall er det mulig å oppfatte det slik av innledningen til et forsøk på svar – at det er økonomiske grunner som gjør at man viderefører en ulikebehandling av elever som velger å gå i frittstående skoler, og elever som går i offentlig skole. Det er fortsatt slik at selv om frittstående skoler får rett til offentlig tilskudd ved godkjenning, får de altså bare med seg 85 pst. av driftsutgiftene som er knyttet til tilsvarende offentlig skole. Det er en ulikebehandling som videreføres.

Mitt spørsmål, som jeg da gjentar, er: Hvor langt er Regjeringen kommet med sin vurdering av å likebehandle elever i norsk skole, når man samtidig, i likhet med Fremskrittspartiet, er opptatt av å legge til rette for at foreldre og elever fritt skal kunne velge den skolen de ønsker å gå på?

Statsråd Kristin Clemet [11:19:04]: Jeg mener jeg svarte på det. Det står i Sem-erklæringen at vi skal vurdere en økning. Det er fortsatt tid til det. Sem-erklæringen gjelder fortsatt, og vi skal formodentlig legge frem enda et statsbudsjett. Men det er økonomiske årsaker til at vi ikke har foreslått en økning av driftstilskuddet.

Når det gjelder det spørsmålet representanten Sortevik reiser, om en likebehandling, står det ikke i Sem-erklæringen at Regjeringen går inn for det. Det kan det være delte meninger om. Jeg er klar over at Fremskrittspartiet ønsker seg en modell hvor det er 100 pst. dekning og null egenandeler. Det kan det gis mange gode argumenter for. Så er det noen som mener at det bør være en liten egenandel, at støtten, i dette tilfellet støtten til driftsutgifter, bør være noe lavere enn 100 pst., men at den kan være over 85 pst., fordi det skal ligge et lite incentiv der for å velge en friskole.

Ved siden av det har vi spørsmålet om støtte til kapitalutgifter, som det nå gledelig nok er blitt en avtale om en start på i forbindelse med budsjettavtalen med Fremskrittspartiet. Det er økonomiske årsaker til at vi ikke har foreslått dette så langt. Men likebehandling har vi ikke lovet i Sem-erklæringen, under noen omstendighet.

Arne Sortevik (FrP) [11:20:10]: Det er slik at i norsk lovgivning, i opplæringsloven, slås det fast at offentlig grunnskole er gratis og offentlig videregående skole er gratis. Men det er altså ikke slik at all skole er gratis for alle elever. Derimot har FNs erklæring om menneskerettigheter også en artikkel om utdanning. I artikkel 26 heter det:

«Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn.»

Mener statsråden at opplæringslovens prioritering av elever som velger offentlig skole, er i tråd med FNs menneskerettserklæring om gratis undervisning, eller vil statsråden ta initiativ for å sikre at alle norske elever får gratis undervisning, uavhengig av hvem som eier skolen de velger å være elev på?

Statsråd Kristin Clemet [11:21:02]: Jeg synes jeg hørte at det her ble stilt spørsmål om de som velger offentlig skole, men jeg antar at spørsmålet gjelder dem som velger friskole.

Jeg tolker FNs erklæring slik at det er helt åpenbart at alle foreldre har rett til å velge en alternativ skole for sine barn, men at det blir opp til nasjonale myndigheter i hvilken utstrekning man skal støtte slike skoler.

Norge har der valgt en strategi som innebærer at det i veldig liten utstrekning er lommeboken som avgjør om du kan velge en friskole. Faktisk har vi god dokumentasjon for å kunne si at det er det ikke. Ettersom det er en høyere andel foreldre i friskoler som har lave inntekter, enn i den offentlige skolen, kan det umulig være økonomien som stopper foreldre fra å velge en friskole.

Men det er klart at dette er et vurderingsspørsmål: Bør tilskuddet være 85, 90, 95 eller 100 pst.? Hvor store egenandeler skal det være mulig å ta? Her kan det være litt forskjellige syn, og jeg har i og for seg respekt for alle syn. Det vi har sagt, er at vi kunne tenke oss å øke noe fra 85 pst. og innføre støtte til kapitalutgifter. Men vi har altså ikke lovet en full likebehandling.