Bendiks H. Arnesen (A) [11:58:16]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Det har vært stor enighet om at de fiskerne som er mest plaget av kongekrabbe som bifangst, er de som i første rekke skal få delta i fangst av kongekrabbe. Spesielt har dette vært pekt på når det gjelder de mindre fartøyene, som ikke kan komme utenom de mest belastede kongekrabbefeltene. Nå viser det seg at det nye regelverket totalt utelukker de minste fjordbåtene fra krabbefisket fra og med Porsanger og østover.

Hva vil statsråden gjøre for at fjordfiskerne i disse områdene skal få delta i krabbefisket?»

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen

Statsråd Svein Ludvigsen [11:58:53]: Kongekrabben har gått fra å være en forhatt ressurs langs Finnmarkskysten til å bli en ettertraktet ressurs som gir store inntekter for dem som har tillatelse til å fange den. Fangsten hittil i år er anslått til ca. 62 mill. kr i førsthåndsomsetning. I tillegg er det tatt verdifull krabbe vest for 26^o.

Siden den regulerte kommersielle fangsten startet opp i 2002, har vi lagt vekt på at de som er særlig plaget av ulempene krabben gir, skal kompenseres gjennom å få delta i den lukrative fangsten av krabbe. Det har særlig vært mindre fartøy som fisker torsk med garn og line, og som fisker rognkjeks. Vilkårene for adgang til det regulerte fisket øst for 62^o gjenspeiler dette.

Presset er nå stort for at flere skal få delta i krabbefisket siden det er så lønnsomt. Siden 2002 har kvalifiseringen vært basert på en viss mengde fangst av torsk eller rognkjeks i utbredelsesområdet og en lengdebegrensning knyttet til fartøy mellom 21 meter og en nedre grense på 8 meter i 2002, som ble redusert til 7 meter i 2003 og en ytterligere nedsettelse til 6 meter i 2004. Hittil i år har 246 fartøyer av de 260 som har fått deltakeradgang øst for 26^o, deltatt.

En ytterligere begrunnelse for å begrense fisket er sikkerhetsmessige aspekter på små båter og å unngå å bygge opp for stor kapasitet, som vil bli et strukturproblem hvis og når krabbebestanden går ned og kvotene må reduseres.

En ytterligere begrunnelse for en nedre fartøygrense har vært hensynet til kvaliteten på fangsten som skal leveres. Næringen har møysommelig bygd opp kongekrabben som en merkevare, og det setter strenge krav til kvaliteten på fangsten, noe som igjen krever god behandling om bord, hvilket igjen krever tilstrekkelig plass til teiner og behandling av fangsten.

I og med at det er satt kvalifiseringskrav til deltakelse og det er stor interesse for å delta, vil selvfølgelig noen falle utenfor kvalifiseringskriteriene. De siste tre årene vi har hatt kommersielt fiske, har vi fra departementets side vist fleksibilitet og høstet erfaringer som har medført endringer i kvalifiseringskravene.

I høst er det, slik representanten Arnesen også peker på, reist krav om å fjerne fullt og helt den nedre lengdegrensen. Det er også fra flere hold krevd at andre kriterier også må endres. Ettersom fartøykvotene for i år er fastsatt og totalkvoten fordelt på fartøyene, ser jeg det ikke som hensiktsmessig å endre fordelingen under årets sesong. Hittil i år er det for øvrig tatt 209 300 krabber av årets kvote på 270 000.

Jeg har imidlertid sagt, senest under Sametingets samling i forrige måned, at vi til neste års reguleringer vil sende spørsmål om å fjerne den nedre lengdegrensen ut på høring i forbindelse med fastsettelse av kriteriene for deltakelse i 2006-fisket.

Jeg gjør imidlertid oppmerksom på – fordi enkelte nærmest tror at man kan fordele krabbekvoter uten at noen merker at de blir mindre – at det er en matematisk selvfølgelighet at med samme totalkvote eller med lavere totalkvote og et større antall fartøy som slipper inn, vil fartøykvoten nødvendigvis måtte gå ned i dette attraktive fisket, som igjen vil gå ut over lønnsomheten for dem som har vært mest plaget.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:02:10]: Jeg takker statsråden for svaret, selv om det var mange forbehold knyttet til mulighetene framover for den gruppen som jeg tar for meg i dette spørsmålet.

Det kan virke slik at man ikke er spesielt glad for å få de minste inn i dette fisket. Det virker som om småskaladrift ikke er så viktig i denne sammenhengen. Når det gjelder sikkerhet, er det vel slik at de båtene det her er snakk om, driver annen form for fiske og har drevet med det i mange år, og sikkerheten skulle vel ikke være verre å ivareta med dette krabbefisket enn med annet fiske.

Statsråden viser til det han har uttalt i Sametinget, at det nettopp er de med de største problemene med kongekrabben som skal få en kompensasjon. Kan man forvente at disse interessene blir ivaretatt i neste runde, slik at de som driver smått og i kombinasjon med andre næringer, får denne kompensasjonen?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:03:22]: Jeg må på det sterkeste avvise at det skulle være slik at småskala ikke er ønsket i dette fisket. Jeg har som statsråd for det første åpnet for det kommersielle fisket. Jeg har åpnet for et fritt fiske vest for 26 , og vi har prioritert nettopp de små båtene, de som har vært mest plaget. Da kan man ikke lettvint påstå at småskala og små båter ikke blir prioritert. Det er nettopp det vi har gjort, og det hadde jeg tiltro til at representanten Arnesen var oppmerksom på, når han først stilte spørsmålet.

Når det så gis uttrykk for at man er overrasket over at båter under 6 meter med håndtering av store teiner har større risiko enn hvis de driver med garnfiske eller jukse, eller line for den saks skyld, vitner det kanskje om manglende kunnskaper om det fisket som foregår. Men man har vurdert det slik at det er større risiko knyttet til det. Samtidig har jeg hvert år åpnet for å senke lengdegrensen. Igjen: Vi viser at vi ønsker å prioritere de minste båtene. Jeg har sagt at vi for neste års reguleringer, som gjelder 2006-fisket, skal sende ut på høring og høre næringen selv når det gjelder å åpne for enda flere båter. Men presset er stort for at også andre båter skal slippe inn i dette fisket. Det vil bety at inntektene går ned, og det vil igjen kunne få konsekvenser for det overordnede målet, nemlig at de som har vært mest plaget, nå også skal nyte godt av det når dette er blitt en ressurs. Men jeg synes det er interessant at mange av dem som har kritisert meg og ville at krabben skulle ha vært utryddet, nå gjerne vil ha et kommersielt fiske.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:05:08]: Den kritikken er ikke kommet fra dette hold, iallfall.

Det er framholdt at man i dette bildet med de små fartøyene inne i fjordene også må se på urfolksperspektivet og det som går på kombinasjonsnæringer, som går på bosetting og slike ting. Jeg har lyst til å spørre: Vil dette telle med i en slik vurdering for å få disse småskalafiskerne inn i dette viktige fisket?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:05:42]: Å bringe urfolksproblematikken inn i denne sammenhengen er nok mindre aktuelt. Man har for så vidt ikke tatt de hensynene i den generelle forvaltningen av fiskeressursene, selv om man i enkelte tilfeller har prioritert bosetningen i sterkt samiske bosetningsområder.

Desto mer er dette en utsatt art som ikke har mer enn en 30–40-årig historie, og det har vært tre år kommersielt fiske. Det er ikke til å komme fra at en betydelig andel av dem som driver i dette fisket, er fjordfiskere som også vil kunne definere seg som en del av urbefolkningen, den samiske befolkningen i Finnmark, men det har ikke vært noe kriterium i seg selv. Når vi eventuelt endrer lengdegrensen på fartøyene, slik som vi har gjort både i 2003 og 2004, har vi lagt til grunn helt andre kriterier. Det ville være galt hvis man skulle legge et urbefolkningsperspektiv til grunn når det gjelder lengden på båtene. Så jeg ser ikke helt sammenhengen i det spørsmålet som representanten Arnesen her reiser.